— Min tipp-tipp-tippoldefar visste å sno seg, for å si det sånn, sier Tor Arne Eilertsen til Fædrelandsvennen.

Knud Ellingsen var regnet som en av landets mest sagnomsuste og vågale kaperkapteiner. I dokumentaren «Sjørøverblod» følger filmskaperne bak kaperfilmen «Med rett til å kapre» Eilertsens jakt etter opplysninger om sin piratslektning.

— Vi visste at det var en kaper i familien, men det har ikke blitt snakket så mye om, sier Eilertsen, som til daglig er avdelingsleder ved Søgne videregående skole.

Originale kaperdokument

Opptakene til filmen er gjort over fire år, mens filmskapertrioen Christian Wulff, Kristian Landmark og Ole Tellefsen laget «Med rett til å kapre». I filmen tar de med Eilertsen på Statsarkivet i Kristiansand, hvor de finner dokumenter etter kaperkaptein Ellingsens herjinger mellom 1807 og 1814. Blant annet den ekte kapereden og flere kaperbrev med Ellingsens underskrift.

— «Sjørøverblod» er en naturlig fortsettelse av «Med rett til å kapre». Den var en dramatisert dokumentar, som viste hvordan det var å leve i den tida, da man ikke fikk tak i mat. «Sjørøverblod» viser hvor nært det er i tiden, og at dette var vanlig folk. Det var ingen ekte personer i kaperfilmen, her er alle ekte, sier Christian Wulff, og forklarer:

— Knud Ellingsen var en av de mest vågale og berømte kapere, mens Tor Arne Eilertsen er en rolig og beskjeden type. De er i hver sin ende av skalaen, og det viser hvordan sørlendingen har utviklet seg. Eilertsen eksemplifiserer denne utviklingen, sier filmskaperen.

- Han var dristig

Oddleif Lian (t.h.), arkivar ved Statsarkivet i Kristiansand, viser Tor Arne Eilertsen gamle dokumenter om Eilertsens tipp-tipp-tippoldefar kaperkaptein Knud Ellingsen. - Lian har gjort en stor jobb, og funnet opplysninger som ikke har vært kjent tidligere og som kommer fram i filmen, sier filmskaper Christian Wulff. Foto: Christian Wulff

Hovedpersonen mener filmen, som ble vist på Aladdin tidligere i uka, gir et godt innblikk i måter å nøste opp historier på. Han skryter av jobben arkivar Oddleif Lian ved Statsarkivet har gjort.

— Det dukket fram mye om Ellingsens liv og levnet. Han var en skikkelig, ja jeg vet ikke om jeg skal si «luring», men han var dristig og levde livet. Blant annet da han var i Danmark i 1808, og tok penger fra skuta han hadde hyre på. Mye av det som har kommet fram om denne tiden, har romantikkens slør over seg. Men de kjempet for å få forsyninger og mat i det som var en nødstid, sier Eilertsen.

Kanskje på NRK

«Med rett til å kapre» ble vist på NRK 1 i beste sendetid 1. mai i fjor. Over 500.000 så tv-dokumentaren, og i dagene etter hadde over 40.000 sett filmen på NRKs nett-tv.

— Vi har ikke gjort så mye for å selge «Sjørøverblod», men vurderer å tilby den til NRK. Både denne og en dokumentar, som viser parallellen mellom norske kapere og somaliske pirater, vil være med som bonusmaterialet når «Med rett til å kapre» kommer på dvd, sier Wulff.

— Det er veldig viktig å fortelle disse historiene. Jeg har vært historielærer i mange år, både på krigsskolen, universitetet og på den videregående skolen her i Søgne. Folk har hørt om kapertiden, men de vet ikke hva det betydde for livet her på kysten, både politisk, økonomisk og sosialt, mener Eilertsen.