— 8000 flyktninger?! Det er latterlig, utbryter Bob Geldof. Den irske rockestjernen er verdensberømt aller mest i kraft av å ha arrangert konserten og plateinnspillingene Live Aid i 1984 og -85. Neste uke kommer han til Kristiansand for å delta på Protestfestivalen. Her skal han også motta Erik Byes minnepris.

Fædrelandsvennen har intervjuet ham i forkant av begivenheten, og ikke uventet er han meget engasjert i den pågående flyktningkrisen i Europa. Forrige uke gjorde Geldof det kjent at han vil åpne både landeiendommen sin og leiligheten i London for til sammen fire syriske flyktningfamilier.

Åpner huset

— Nei, jeg har ikke funnet noen som kan bo der ennå. Men ting tok helt av etter at jeg sa dette. Folk kommer bort til meg på gata og sier at de også vil åpne hjemmene sine. De spør meg hvor de skal henvende seg, sier Geldof.

Den siste tiden har han svingt pisken i britiske medier over det han mener er tafatte politikere.

— Statsminister Cameron og finansminister Osborne har regnet ut at de bare kan ta imot 20.000 flyktninger i Storbritannia de neste fem årene. Jeg holdt en tale for dem i går, og det virker ikke som de er immune mot argumentasjonen min. For jeg lurer virkelig på hva slags matematikk de har brukt for å komme fram til dette. De har redusert det hele til en lek med tall, mens dette handler om noe helt annet. Det handler om empati og menneskelighet, sier Geldof.

Dere er heldige

På samme måte mener han at 8000 flyktninger til Norge er et latterlig lavt tall:

— Dere er det heldigste landet i verden. Dere er rike, hele landet er grønt, dere har ubegrensede mengder rent vann og dere har ordentlige politikere og et sivilisert, offentlig ordskifte. Men det er ikke min jobb å fortelle dere hva dere kan gjøre, og dere må selv finne ut hva som er akseptabelt, sier Geldof.

Han mener verden nå står midt i en altomfattende endring.

Gårsdagens politikk

— Det vi ser er en massevandring, og den finner sted over hele verden. Den har sin årsak i fattigdom, og den henger sammen med de globale klimaendringene. Vi står overfor en helt ny verdensøkonomi, og den nytter det ikke å løse med gårsdagens politikk, sier Geldof.

Han mener det er nytteløst å forsøke å stanse flyktningstrømmen.

— Disse menneskene har vært utsatt for stor brutalitet, de er ressurssterke, de er smarte og de vil bruke alle midler og alle pengene de har for å komme seg hit før vinteren setter inn. Denne vinteren vil vi se fryktelige, fryktelige bilder fra flyktningleirene, sier Geldof.

Ny Live Aid nytteløst

— Du lagde Live Aid for å stoppe sultkatastrofen i Etiopia i 1984. Er det aktuelt å gjøre det samme for å løse flyktningproblemet?

— Nei, ikke i det hele tatt. Popmusikk er ikke lenger et medium som kan brukes til å få øynene opp på folk. Nå er det sosiale medier som gjelder, og jeg er sikker på at dere har sett de samme bildene i Norge som vi har sett i Storbritannia. Bildet av den lille gutten som ligger død på stranda, og bildene av barn som blir kjørt i hjel av toget i Ungarn får folk til å våkne opp. Mange, mange vil gjøre det de kan for å hjelpe disse menneskene, sier Geldof.

— Høyrekreftene i Europa vokser. Hva skjer når de møter denne masseinnvandringen?

— Brutalitet er noe som ekstremister på både høyre- og venstresiden fort tyr til, selv om vel høyresiden er et hakk verre. Og når politikere i Ungarn sier ting jeg egentlig finner avskyelig om flyktningene er jeg redd de sier det samme som mange andre ungarere mener. Men vi trenger at de er ærlige om dette. Da kan vi møte det de sier med fornuft, sier Geldof.

«Nyttig pris»

— Du kommer til Kristiansand for å få Erik Byes minnepris. Hva vet du om ham?

— Jeg visste ingenting om ham før jeg fikk denne henvendelsen. Etter å ha lest meg opp på historien om ham synes jeg dette er en stor ære. Du snakker om engasjement gjennom et helt liv! En slik pris er ikke noe jeg bare setter på peishylla og lar det bli med det. En slik pris er nyttig for meg, sier Geldof som i 1986 ble slått til ridder av det britiske imperium (MBE) av dronning Elisabeth.

— Når jeg får slike priser kan det nemlig hende folk fortsatt er interessert i det jeg har å si. Jeg tror nok mange er dørgende lei av å høre på gamle kjedelige Bob som snakker og snakker om disse tingene i det uendelige. Jeg er heldig som er i en posisjon hvor folk vil høre på meg. Det gjør det lettere for meg å få gjort noe med det jeg er engasjert i, sier Geldof.

«Alt kan forandres»

Han forteller at samfunnsengasjementet hans startet lenge før Band Aid i 1984:

— På sekstitallet i Dublin begynte jeg og noen kamerater å demonstrere mot apartheid i Sør-Afrika. Vi var bare 13 år gamle. Den gangen var apartheid noe folk bare aksepterte som noe man ikke kunne gjøre noe med. Men jeg nektet å gå med på det. Slik er det med krisen vi ser i dag også. Ting kan forandres, avslutter Bob Geldof.

16. september kommer han til Protestfestivalen.