— Den perioden jeg har hatt siden jeg ble erklært syk, uhelbredelig syk, ville jeg ikke vært foruten. Det er faktisk noen sider ved et slikt sykdomsforløp som er interessante, og som vi bør være åpne for.

Dette sier Kjell Nupen i et eksklusivt intervju med A-magasinet. Det er psykiater og forfatter Finn Skårderud som har gjennomført det som skulle bli det siste, store portrettet av kunstneren. Skårderud er blant annet kjent for sitt arbeid med spiseforstyrrelser, og som psykiater for toppidrettsutøvere. Han har gitt ut en rekke bøker.

Intervjuet med Kjell Nupen har Skårderud gjennomført i flere etapper i vinter. Her forteller Kjell Nupen hvordan han har taklet at han like før jul fikk vite at han var uhelbredelig kreftsyk.

Og slik vennene hans Bentein Baardson og Per Fronth fortalte i Fædrelandsvennen torsdag, tok han sykdommen med uvanlig fatning.

Kutter ut bullshit

— Når jeg er havnet i denne situasjonen, så kutter vi altså ut bullshiten. Det har vi ikke tid til å holde på med. Det lærte jeg i den tiden mine venner Jakob Weidemann og Kåre Valebrokk var syke av kreft. Den gode samtalen blir viktigere og viktigere, sier Nupen.

Finn Skårderud er en av Norges mest kjente psykiatere. Foto: Roald, Berit

Han forteller hvordan sykdommen har gitt ham nye tanker og ny inspirasjon. I stedet for å lese når han våkner om natta, har han begynt å stå i den mørke stua og se ut mens han tenker.— Jeg ser ut, men jeg ser vel mer innover. Det har vært en fantastisk tanketid. Dette føler jeg faktisk er en gave jeg ikke hadde fått om jeg ikke var syk, sier Nupen.

Myter og tabuer

Han forklarer at det viktigste for ham i denne situasjonen er å definere livskvalitet, og det han trekker fram er arbeidet og familien. Om kjærligheten til kona og de to døtrene sier han at den ikke kan uttrykkes sterkt nok.

Han tar et oppgjør med myter og tabuer rundt kreft og død, og insisterer på å bli behandlet som normal selv om han er alvorlig syk.

— Det er nok noen som mener jeg ikke dør på riktig måte. De venter på sammenbruddet mitt, sier han.

Fryktet å bli overfladisk

I intervjuet tar Nupen også et tilbakeblikk på kunstnerlivet sitt, og han forteller hvordan gjennombruddet på begynnelsen av åttitallet skremte ham. Han ble redd for å bli en «patetisk og overfladisk wonderboy», og han fryktet å miste ambisjonene.

— Jeg ble veldig opptatt av å få brukt opp pengene så fort som mulig, sier Nupen.

Han sier videre at han blant annet har forsøkt å utforske den velkjente blåfargen sin gjennom begreper som er blitt veldig umoderne, som undring, ydmykhet og ærbødighet.

— Distanse og likegyldighet gidder jeg ikke. Det har jeg aldri vært interessert i, sier Nupen.

Han valgte å bruke sine siste måneder til å arbeide så mye han klarte, og han var på arbeidsreise til København så sent som i slutten av februar.

— Du maler bokstavelig talt med deadline. Er det mye ugjort? spør Skårderud.

— Det er ikke mye ugjort. Men det er mye jeg gjerne skulle ha gjort, avslutter Nupen.