— Jeg tror jeg kommer til å drive med tog hele livet. Hvis det ikke blir noe med Setesdalsbanen kan det vel hende det blir Sørlandsbanen, sier Andreas Melve. Tiåringen sitter på ett av de fire lokomotivene i stallen til museumsjernbanen på Setesdalsbanen. Ved siden av ham står filmskaper Steffan Strandberg og verkstedsleder Vidar Krogstad.
Tirsdag er både Andreas og Krogstad på tv. Det skjer når NRK1 sender Strandbergs dokumentarfilm «Livet på Setesdalsbanen».
— Jeg har hatt lyst til å lage denne filmen i femten år. Nå har den blitt virkelighet med støtte fra Sørnorsk filmsenter og NRK, sier Strandberg. De to institusjonene har spyttet inn henholdsvis 50.000 og 320.000 kroner. Det er Strandbergs Thelmax AS som produserer filmen han har jobbet med siden februar i fjor.
Skussmål
— Man må gjerne forenkle litt når man lager en slik film. Det er viktig at ikke seerne får så mange å forholde seg til, så derfor er Andreas og Vidar litt mer med i filmen enn de andre, sier Strandberg.
Andreas bor noen få hundre meter fra lokomotivstallene til museumsjernbanen. Nesten hver dag etter skolen kommer han for å være med på vedlikeholdsarbeidet av det eldgamle jernbanemateriellet. Nå får han de beste skussmål både av Krogstad og avdelingsleder Tom Johansen ved Vest-Agder-museet avdeling Setesdalsbanen.— Han tar ting veldig lett. Jeg husker at vi i starten viste ham hvordan man skal gjenge opp bolter, og da vi kom tilbake hadde han gjenga opp alle sammen. Det var ingen liten jobb, sier Tom Johansen.
Verdifull kunnskap
— Når du interesserer deg for noe så tidlig har du store muligheter for å lære det virkelig godt. Andreas minner nok ikke så lite om meg selv da jeg var på samme alder. Også jeg kom hit etter skolen på åtti- og nittitallet. Jeg lærte av dem som var pensjonister fra den nedlagte Setesdalsbanen, sier Vidar Krogstad. Han vet at kunnskapen om jernbanen og vedlikeholdet av den vil forsvinne hvis ikke unge mennesker fatter interesse.
— Filmen handler ellers om det som skal til for at toget skal gå. Den handler om det som skjer etter at alle japanerne har gått tilbake til cruiseskipene. For at dette skal fungere er det avhengig av mye arbeid fra mange mennesker, sier Strandberg.
Tabbe-is
— Jeg går og jobber litt her hver dag etter skolen. Det begynner å bli mye lekser nå, så det er litt dumt, sier Andreas. Han har tatt plass på pauserommet sammen med de voksne karene. Til kaffen deler de en eske iskrem som Andreas har fått av Strandberg.
— Jeg skulle få en is for hver tabbe Steffan gjorde, ler Andreas. Ifølge ham har den distré filmskaperen klart å glemme igjen de aller fleste typer filmutstyr under filmproduksjonen.
— Har du sett noe av filmen som skal vises?
— Nei. Ingen av oss har sett det, sier Andreas Melve. Seertallene for NRK kan bli høye i Vennesla på tirsdag.
- Vil øke statusen vår enda mer