— Dette kan jeg snakke om til jeg blir blå for å få på dagsorden, sier kulturminister Thorhild Widvey til Fædrelandsvennen. Tirsdag åpner den blå-blå kulturministeren dag 2 på Kildenkonferansen hvor tema er «Næring og kultur». Her vil mye av oppmerksomheten bli viet regjeringens såkalte frihetsreform. Denne går ut på at mer av kulturfinansieringen flyttes over fra offentlige til private midler.
Prosjektet får sterk motbør fra en av Norges fremste eksperter på sponsing, Jacob Lund.
Liten tro
— Jeg tror at de næringslivsaktørene som ønsker å engasjere seg i kultur har funnet sin posisjon allerede. Noen av dem har vært der siden femtitallet. Jeg har liten tro på at et ønske fra en statsråd sammen med noen skatteincentivordninger fra regjeringen vil lokke flere inn i kultursponsing, sier Lund.
Han har vært sponsorsjef i DNB, Vital og NKP og driver nå firmaet Sponsorconsult. Lund regnes som kanskje Norges fremste ekspert på sponsing, og han levner altså regjeringens frihetsreform små sjanser.
Laber interesse
Fædrelandsvennen har foretatt en ringerunde til noen av de største hjørnesteinsbedriftene i kristiansandsregionen. Formålet har vært å undersøke i hvilken grad disse sponser kulturformål. Flere er motvillige til å svare i det hele tatt på hva de sponser, og blant dem som svarer er det slett ikke kultur som løftes fram som satsningsområde.
I fjor viste en landsomfattende undersøkelse fra analysebyrået Sponsor Insight at den samlede kultursponsingen i 2013 sank med tre prosent. Av det totale sponsormarkedet på fire milliarder kroner utgjør kultursponsing tre prosent, eller altså 718 millioner kroner.
Lokalt næringsliv
— Dette handler om hardt arbeid for å bygge relasjoner. Kulturlivet må synliggjøre hva det er de skal støtte. Jeg har selv erfaring fra oljebransjen og har sittet på den andre siden av bordet. Det er min erfaring at lokalt næringsliv ønsker å støtte lokalt, sier Widvey.
— Men det krever ressurser å skaffe sponsorer. Hva med dem som i beste fall har bare én ansatt til å jobbe med dette?
Alle må med
— Der må kulturen lære av idretten som engasjerer alle de involverte. Dette må alle i kulturlivet ha fremst i pannelappen. Det handler om hardt arbeid og om å bygge relasjoner, sier Widvey.
Hun peker på gaveforsterkningordningen for museer som ett av tiltakene regjeringen har satt i verk for å få fart på frihetsreformen.
— Denne er i år styrket i år slik at den vil gjelde enda mange flere, sier Widvey. Ordningen går ut på at gaver fra private eller næringsliv finansieres med 25 prosent fra staten, og potten er i år økt fra 10 millioner til 30 millioner kroner.
«Klamme kapitalistfingre»
Jacob Lund er fremdeles skeptisk:
— Det ser ut som Thorhild (Widvey) bygger disse tankene på en idé om fundraising av samme type som er vanlig i USA. Men Norge er ikke USA, og her har bedriftseierne et helt annet mindset når det gjelder hva man vil identifisere deg med, sier Jacob Lund.
Han tror mange kulturaktører er redde for å få «klamme kapitalistfingre» inn i det de driver med, og at de frykter et kreativt samarbeid med næringslivet.
— Næringslivet har på sin side liten evne til å se hva de vil ha fra kulturen, og slik får vi en gjensidig ond sirkel. Dersom for eksempel det sørlandske næringslivet virkelig hadde vært interessert i å samarbeide med Kilden hadde de vært der for lenge siden, sier Lund.
Idrett engasjerer de ansatte
National Oilwell Varco er den største bedriften i oljebransjen på Sørlandet. De har siden i fjor vært i dialog med nettopp Kilden med tanke på et samarbeid.
— Hvis det blir noe av blir det ikke en stor avtale, sier kommunikasjonsdirektør Dag Nordbø i NOV.Han erkjenner at NOV ikke er en stor kultursponsor.
— Samtidig har vi ambisjoner om å være en aktiv samarbeidspartner innen kultursektoren, sier Nordbø.
Han opplyser at NOV i fjor på landsbasis brukte 7 millioner kroner i sponsormidler fordelt på kultur, idrett, humanitært arbeid og kunnskap/utdanning, men hvordan pengene er fordelt på feltene vil han ikke si noe om.
— Motivasjonen er både å oppfylle et samfunnsoppdrag og å skape stolthet internt blant de ansatte. Og det er ikke tvil om at idretten her engasjerer langt flere enn kulturen. Det er nok slik som i samfunnet for øvrig, sier Nordbø.
Laber interesse for kultur
Fra entreprenørfirmaet Kruse Smith deles det ut 2 millioner kroner i sponsormidler i løpet av året. Det meste går til idrett og veldedighet.
— En intern undersøkelse blant våre ansatte viser stort flertall for å støtte sport, mens det er laber interesse for å sponse kultur, sier pressetalsmann Erik Dale.- Dette har vi valgt å rette oss etter, siden vi mener det er viktig å forankre slike ting blant de ansatte. Det ser ut som det er vanskelig for kulturaktører å gjøre seg attraktive nok som sponsorobjekter. Her har idretten kommet mye lenger, sier Erik Dale. Kruse-Smith sponser Viking, Start og Stavanger Oilers. På veldedighetssiden er de tungt inne i SOS Barnebyer og Kirkens bymisjon.
Lavkonjunktur
Glencore Nikkelverk er en annen hjørnesteinsbedrift i Kristiansand. Kommunikasjonsansvarlig Terje Næss sier dette:
— Vårt sponsorbudsjett er nede på nesten ingenting nå som nikkelprisene på verdensbasis soper gulvet. Men vi har større ambisjoner enn dette, og vil gjerne støtte ting av samfunnsmessig betydning, sier Næss.
Vil ikke gi opplysninger
Rasmussengruppen er en annen betydelig aktør i næringslivet i sør. I hvilken grad de er en betydelig aktør på sponsormarkedet er imidlertid vanskelig å si. Administrerende direktør Dag Rasmussen vil ikke si noe til Fædrelandsvennen om hvem som sponses og hvor mye som brukes til dette.
— Det er en sak mellom oss og våre samarbeidspartnere, sier han.
Barn og ungdom
MHWirth het tidligere Aker Solutions, og heller ikke her er det mulig å få vite noe om hvor mye som blir gitt eller hvorledes sponsorpengene fordeles.
Global Marketing Director Moa Tyborn begrunner dette slik:
— Vi jobber med å se over vår sponsing-policy på global basis, og ønsker derfor heller ikke å si noe om spesifikke kontrakter.
BRG-gruppens Frode Reme opplyser at selskapet i 2014 har gitt sponsing og gaver til både lokale og nasjonale aktører, fordelt på henholdsvis idrett, kultur, bistandsarbeid og religiøse arbeider. Heller ikke han vil ut med hvem som har fått penger, eller oppgi størrelsen på beløpene.
Sparebanken Sør er synlig
Sparebanken Sør er blant bedriftene på Sørlandet som er mest synlig som velgjører for kulturformål. Likevel går det langt mer penger til idrett enn kultur.
Rolf H. Søraker, direktør konsernstab forklarer at Sparebanken Sør i 2014 hadde sponsoravtaler for 13 millioner kroner og gavetildelinger for 29,3 millioner kroner. Og det meste av det som går til kultur defineres i den siste kategorien, nemlig som rene gaver.
— En sponsoravtale forutsetter at vi får en gjenytelse tilbake, for eksempel i form av eksponering. På dette feltet har kultur ennå mye å lære av idretten, sier Søraker. 90 prosent av sponsormidlene gikk i fjor til idretten, mens ti prosent gikk til «kultur og samfunn». Av de rene gavene går 45 prosent til idretten, mens 30 prosent (8,4 millioner kroner) går til kultur.
— Vi vet det finnes muligheter
Markedssjef Janneke Aulie hos Kilden tror det finnes muligheter for å øke sponsorbudsjettet, men det settes ikke av ressurser til å øke det.
— Vi har ikke vært veldig aktive når det gjelder å skaffe nye sponsorer. Det kommer av ressurssituasjonen hos oss. I stedet har vi nok med å følge opp de sponsorene vi har, sier Aulie. Hun er i dag den eneste av Kildens ansatte som driver sponsorarbeid.
Aulie kan fortelle at Kilden ligger på budsjett hva sponsormidler angår, noe som betyr rundt 3 millioner kroner i år. I fjor var budsjettet 3,5 millioner kroner, og i oppstartsåret 2012 var det på 4 millioner kroner. Kilden har hele veien slitt med å fylle sponsorbudsjettet. I vest har Stavanger konserthus hatt adskillig lettere vilkår. Der hadde man i fjor 10 millioner kroner i sponsorinntekter, hvorav en betydelig del kom fra oljebransjen.
— Opplever du at sponsormarkedet er vanskelig?
— Det må i alle fall gjøres en ordentlig jobb, men vi vet det finnes muligheter. Det har for eksempel Palmesus bevist. Men skal man lykkes må det settes av tid og ressurser til det, sier Aulie.
Som tidligere er det fremdeles Fædrelandsvennen som er Kildens eneste hovedsamarbeidspartner, mens det nå er Gumpen, Elkem, Sparebanken Sør og MHWirth som står som samarbeidspartnere. Dermed har Agder Energi og Nordea forsvunnet ut av bildet siden i fjor.
— Selv om vi har færre sponsorer bidrar noen av dem med større beløp enn før slik at totalbildet blir det samme, sier Aulie.
Sponsoren må tjene penger
Palmesus har blitt et forbilde når det gjelder sponsorarbeid. Festivalsjef Leif Fosselie sier det er viktig at sponsorene tjener penger.Kristiansand
— Det er definitivt ikke alle kulturarrangementer som har de samme forutsetningene som oss for å skaffe sponsormidler. Det avhenger veldig av hva slags og hvor stort publikum du har, og det er viktig at du og sponsoren vil de samme tingene. Det vi forsøker å få til er at sponsoren tjener mer penger på sponsoratet enn han bruker, sier festivalsjef Leif Fosselie i Palmesus.
Som eksempel trekker han fram et parfymemerke som i fjor sponset festivalen på Bystranda.
— De selger gjennom flere kjeder, og de benyttet sponsoratet til å arrangere konkurranser internt mellom de ansatte. Resultatet var at salget steg med 28 prosent det året. Den samme modellen har vi brukt for energidrikker og vann, sier Fosselie.
— Og premien på disse konkurransene er billetter til Palmesus?
— Ja, for eksempel. En annen sponsor som hadde utbytte av samarbeidet med oss i fjor var Ferrari. De doblet salget i Norge det året da de solgte en bil som sto utstilt på Bystranda. Det kom en kunde til disken og sa at han skulle ha "En CB og den røde bilen". Bilen kostet fem millioner kroner. Nå blir det spennende å se hva som skjer til sommeren når Lamborghini, Koenigsegg, Porsche, Rolls-Royce og Bentley sponser oss, sier Fosselie.
-Haha. Skal jeg sitere deg på dette?
— Det kan du. Dette er helt seriøst.
Vanskelig å skaffe sponsormidler
Punkt får tre fjerdedeler av midlene fra det offentlige, og vil merke det godt hvis dette strammes inn.— 75 prosent av vår totalkostnad, eller cirka 1 million kroner er finansiert gjennom offentlige tilskudd. Disse kommer fra Norsk kulturråd, fylkeskommune og kommune, sier Arne Bang. Han er styreleder i Punkt, den årlige festivalen for eksperimentell musikk i Kristiansand.
For 2015 har Punkt som ambisjon å skaffe 250.000 kroner i sponsormidler, noe som er litt mer enn fjoråret.
— Vi er ikke gode nok til å skaffe sponsormidler, og det er også vanskeligere for oss enn for mer kommersielle festivaler. Det er ikke en hemmelighet at Punkt ikke er en folkefest, sier Bang. For selv om festivalen har høstet stor internasjonal anerkjennelse for innhold, har ikke festivalen blitt større enn at hovedkonsertene med god margin passer inn på Kicks scene. Her er kapasiteten 600 mennesker.
- Hva skjer med dere dersom regjeringen strammer inn på tilgangen på offentlige midler?
— Det er klart at det vil gå ut over våre produkter. Men det hadde vært langt verre hvis vi var en stor festival. Med så lite budsjett blir ikke summen av en innstramming så stor.
Slik får du kultursponsorer