Fædrelansdvennen skrev onsdag om Kildens beskjedne sponsorbudsjett.

— Vi forventer at den private andelen av kulturfinansieringen skal kunne øke vesentlig totalt sett, skriver kulturdepartementets statssekretær Knut Olav Åmås i en e-post til Fædrelandsvennen.

Statssekretær Åmås sier regjeringen vil at kulturen i større grad skal finansieres av privat næringsliv. Foto: Poppe, Cornelius, Espen Krey

Regjeringens frihetsreform kan være dårlig nytt for Kilden som siden åpningen i 2012 har strevd med å skaffe seg de lokale sponsormidlene man først tok sikte på. Onsdag skrev Fædrelandsvennen om sponsorbudsjettet som i år er på 3,5 millioner kroner, mens man ved oppstarten tok sikte på 10 millioner etter tre år.

Mental omstilling

— Vi opplever ikke næringslivet som vanskelig, uttalte markedssjef Eldbjørg Dahl til Fædrelandsvennen. Mens de store sponsorpengene for en stor del uteblir, får Kilden i 2014 108 millioner kroner av Staten. Vil Kilden få mindre i fremtiden nå som regjeringen vil ha mer av finansieringen over på private midler?

— Ja, regjeringens kulturpolitikk legger opp til økt privat finansiering av kulturlivet. Dette vil for mange kreve en mental omstilling både i kulturlivet og i næringslivet. De største kulturinstitusjonene har selvsagt jobbet i mange år med dette og lært å tilpasse seg lokale forhold og muligheter. Så også Kilden, som vi her ser, skriver Åmås.

Mesteparten til idrett

En fersk statistikk fra analysebyrået Sponsor Insight viser at den samlede kultursponsingen i fjor gikk ned med 3 prosent. Med 718 millioner kroner utgjør dette 18 prosent av det samlede sponsormarkedet på fire milliarder kroner. Fotball alene får dobbelt så mye som kulturlivet til sammen, og idretten samlet tar nær tre milliarder av alle norske sponsorkroner.

— I lys av dette: hvor realistisk er det å vente at den private andelen av kulturfinansieringen skal kunne øke vesentlig?

— Det vil tiden og eventuelle nye virkemidler vise. Det betyr ikke at Staten kan trylle fram økt privat finansiering til hvert enkelt kulturtiltak. Dette må virksomhetene jobbe med selv, i medvind og motvind. For oss er det viktig å markere at vi er positive til at det brukes tid og krefter på dette i tillegg til det kunstneriske, og at vi samtidig vil være forståelsesfulle overfor det endelige resultatet, skriver statssekretær Åmås.

Skeptisk professor

BI-professor Anne-Britt Gran er landets fremste ekspert på kultursponsing. Hun har de siste par dagene ikke hatt tid til å snakke med Fædrelandsvennen, men har tidligere uttrykt skepsis til realismen i regjeringens frihetsreform.

— Skal regjeringen få dette til, må det utvikles sterke insentivordninger. Jeg tror uansett at man vil være avhengig av en sterk offentlig finansiert kultursektor hvis man skal opprettholde et rikt og mangfoldig kulturliv, sa Gran til Klassekampen i mars.

Hun tror også at offentlige kulturkutt kan føre til negativ omtale som gjør det mindre fristende for privat næringsliv å bruke penger på kultur.