— I den opprinnelige teksten er det to brødre som kjemper mot hverandre, men vi har gjort dem om til to søstre. Dette er ikke kjønnsspesifikt, for Ibsen snakker om mennesker. Vi har ikke forandret noe på forholdet mellom de to, annet enn at vi sier «hun» i stedet for «han», Tea i stedet for Tomas, og Pernille i stedet for Peter, forteller regissør Audny Chris Holsen til Fædrelandsvennen.
- Bakstreversk
15. september er det premiere på «En folkefiende» på Kilden. Tirsdag fikk pressen en smakebit på den moderne versjonen av det berømte teaterstykket.
— Spesielt i denne regionen der man er så bakstreversk når det gjelder å få kvinner opp i de posisjonene der det er helt selvfølgelig at de skal være, sier hun.
Eurythmics
«En folkefiende» ble skrevet av Henrik Ibsen i 1882. Opprinnelig er handlingen lagt til en sørlandsk badeby der vi følger maktkampen mellom de to brødrene doktor Tomas Stockman og hans bror, byfogden Peter Stockmann.
— «En folkefiende» er tydelig på hva det gjelder å være menneske, og hva du er ansvarlig for som menneske. Det snakker vi til tider veldig fokusert og alvorlig om, også bryter vi det av og til med Eurythmics. Ibsen selv beskrev «En folkefiende» som et lystspill, men når man har sett det oppført, fremstilles det ofte som en tragedie. Vi ville ta tak i lystspillet, fordi vi mener at selv alvorlige temaer ikke alltid skal behandles som tragedier, sier Holsen.
Kortsiktige løsninger
Teatersjef Birgit Amalie Nilsen mener dette er måten Ibsen ville gjort det på i dag:
— Ibsen skrev dagsaktuelt og kontroversielt. Ønsket med denne oppsetningen er å være like dagsaktuell og kontroversiell som Ibsen ville vært i sin egen tid. Da er det viktig å hente situasjoner fra vår egen tid, og finne noe som publikum kan relatere seg til. Dessuten vil vi gi ungdommer et godt førstemøte med Ibsen. Vi har allerede solgt 22 fulle hus til ungdommer som skal se forestillingen.Totalt skal «En folkefiende» vises 28 ganger. Hver forestilling har en kapasitet på 400 mennesker. Det betyr at det at nesten 9.000 av de tilgjenglige 11.200 billettene allerede er revet bort. Det er selvfølgelig teatersjefen glad for.
— Det som gjør dette stykket til en klassiker, og det som gjør det relevant i dag, er kampen mellom sannhet og kortsiktige løsninger. Dersom man ser på dagens samfunn, kam man relatere det til miljøkampen, og de fem årene FN har diskutert Syria, men kun gått for de enkle løsningene. Dette handler ikke om Syria, men det handler om hva kortsiktige løsninger fører til, sier teatersjefen.