POP
Vokalist Even Øygarden og gitarist Geir Kongshaug fra Kristiansand har brukt lang tid på å lage debutalbumet sitt. Nå kan vi som liker smektende, tander, skjør og melodiøs pop bare takke og bukke. For dette er så vakkert og finslepent at det nesten ikke er til å tro.
Duoen har skrevet alle de ti låtene selv. Gunnar Sæther (trommer), Trond Tellefsen (tangenter) og Morten Martens (bass) danner bandet rundt. I tillegg blir flere av låtene påført ekstra med substans og fylde av en strykekvartett. Tre blåsere er også med på å krydre og danne det lekre lydbildet.
Tenderleaves plasserer seg i et tidløst balladelandskap, men er tydelig inspirert av artister og band fra 60— og 70-tallet. Hele veien er det lagt vekt på det melodiøse, det mollstemte og det sarte. Egentlig så ligner de ikke på så mange andre som holder på i dag, men det er god grunn til å gjette at Thom Hell vil like dette.
Her er ingen svak låt. «Like a feather» og den usannsynlig vakre «Silence» fremstår likevel som favoritter. Pluss det nakne og sakrale sistesporet «Ave amore».
Tenderleaves må være årets store positive overraskelse. Det har juryen som har plukket ut demoartister til by;Larm i Oslo i februar også forstått.
Den inderlige og sjelfulle stemmen til Even Øygarden gnager seg inn i hjerterota. Og den blir der. Sammen med den smektende musikken. Tenderleaves skaper en stemning og en atmosfære som går helt til topps på skalaen når det handler om gåsehudfaktor. For akkurat nå høres det ut som om pop aldri kan bli vakrere enn dette.
Tusen takk!
