— Jeg ble svært overrasket over holdningene i Norge til jødiske flyktninger i 1930-årene. Bare 500 jøder slapp inn, og dette skyldtes en helt bevisst holdning fra myndighetenes side, sa Marte Michelet da hun tirsdag kveld holdt foredrag på Arkivet i Kristiansand.
117 billetter ble solgt i døra til Stiftelsen Arkivets sesongåpning. Dermed ble lufta etter hvert like stinn som brakka da Marte Michelet fortalte om sin prisbelønte og storselgende bok «Den største forbrytelsen - ofre og gjerningsmenn i det norske holocaust». Sist høst fikk hun Brageprisen i sakprosa for boka. Den forteller den til nå lite kjente historien om hvordan nordmenn og norske myndigheter bidro til å sende 260 jødiske familier til tyskernes utrydningsleire.
Skammens historie
«Brenner inne»
Ett av spørsmålene Michelet fikk var hva som hadde overrasket henne mest under arbeidet, og dette var altså norske myndigheters politikk overfor jødiske flyktninger mens landet fremdeles var fritt.
— En ekspedisjonssjef i justisdepartementet skrev til justisminister Trygve Lie at man burde være forsiktig med å ta imot jødiske barn på flukt. «Sjansen er at vi brenner inne med dem», skrev han. Dette er til å bli målløs av, og det er slett ikke slikt vi snakker om i 17. mai-talene våre. På slutten av 1930-tallet stengte stadig flere land grensene for desperate og forfulgte jøder, og til slutt hadde de ikke noe sted å dra. Dermed ble ikke nazistene kvitt dem, og på den måten bidro dette i n'te ledd til at planen om å utrydde dem vokste fram, sa Michelet.
Jødefritt
Forfatteren hadde ikke tidligere besøkt Arkivet, og ble synlig overrasket over å møte fullt hus på en kveld med elendig vær.
- I perioder har jeg vært kjempeirritert på pappa
— Jeg er veldig, veldig, veldig imponert over at så mange har kommet, sa Michelet før hun startet det timelange foredraget. Her gikk det blant annet fram at det «nesten ikke» fantes jøder i Agderfylkene før krigen, og i alle fall ingen da frigjøringen kom i 1945. — Norge var ett av svært få tyskokkuperte land som ble erklært «judenrein», forklarte hun. Det norske politiets samarbeidsvilje når det gjaldt å arrestere og deportere jødene i oktober 1942 er ett av temaene som tidligere ikke har vært særlig belyst. Her ble Michelet også utfordret fra publikum, da en tilhører mente det først og fremst var politijuristenes samarbeidsvilje som var avgjørende.
Rynning-Tønnesen
— Jeg kjenner til at dere her i Kristiansand hadde et politikorps som gjorde sterk motstand mot nazifiseringen. Dere kan være veldig stolte av politimester Tynning-Rønnesen, sa Michelet. Salen humret, og hun forstod at hun hadde bommet på navnet til politimester Christian Wilhelm Rynning-Tønnesen. Det var han som julaften 1940 sørget for at Kristiansands politikorps samlet sa opp jobbene sine heller enn å melde seg inn i Nasjonal Samling.
— Men ser vi bort fra de seks politidistriktene som gjorde motstand, er det vanskelig å vurdere graden av nazisympati i det norske politiet. Tross alt meldte 41 prosent av politiet seg inn i NS, fremholdt Michelet.