Den unge gutten står i hjørnet av en nedlagt oppstillingsplass. Han er barbeint i skoa og kikker utover det vindfulle Lista-landet. Foran seg kan han se amerikaniserte Lista-hus. Han vet neppe at de er symboler fra den gang folk flyttet fra — og ikke til - Norge fordi det fantes bedre muligheter langt borte.

Norges største

Vi kjenner ikke guttens historie. Det gjør heller ikke Politiets Utlendingsenhet (PU). Den store asylstrømmen har gitt forsinkelser på asylintervjuene, og PU skal selv komme til Lista for å foreta intervjuer.

Liljana Loncar og Ingrid Nørsett (delvis skjult) tar farvel med tre ungdommer som skal fra Lista til Skien. -Jeg er ikke helt vant med disse avskjedene, sier Nørsett. Foto: Kjartan Bjelland

Men vi vet er at gutten kom alene til Norge, og at han er i Norges største mottak for enslige mindreårige asylsøkere (EMA).

De ansatte på Lista mottak for enslige mindreårige har heller ikke inngående kjennskap til beboernes liv.

— De forteller ikke oss sin historie. De skal ikke det. Den forteller de til sin verge og i asylintervjuet. Vi skal behandle alle likt. Hører vi én historie, så må vi høre på alle, sier mottaksleder Liljana Loncar hos Tokla, som driver mottaket.

På Lista er to såkalte EMA-mottak samlokalisert. Til sammen har de 140 plasser. 1. juni kom det 70 gutter. 2. oktober kom det 70 til. Tallet gjør dem til Norges største ordinære mottak for dem mellom 15 og 18 år.

På Østlandet sitter over 1200 i ulike transittmottak og venter på plass.

Prekær situasjon

— Situasjonen er prekær. Bare i går kom det 50 enslige mindreårige til Norge, sa direktør i UDI Sør, Tormod Stavenes onsdag denne uken. Han sier at disse 50 i seg selv utløser behov for et og et halvt normalt mottak.

Sist mandag var det registrert 19.989 asylsøkere i norske mottak. 2.017 av dem var enslige mindreårige. Tallet økte med 126 på en uke. Ved utgangen av september hadde det ifølge UDI kommet 2.696 enslige mindreårige asylsøkere til Norge siden nyttår. Det er flere enn dobbelt så mange som i hele fjor, og tallet vil i år trolig overstige de tre foregående årene til sammen.

Liljana Loncar er inne i et av rommene som holder på å bli klare for unge asylsøkere. Hun har selv bodd i mottak, og mener ungdommene må komme i aktivitet for å integreres godt. Foto: Kjartan Bjelland

— Hvor mange nye mottak trenger dere?

— På Østlandet sitter det 1200 - 1300 enslige mindreårige i midlertidige transittmottak. De må snart ha plass i ordinære mottak, sier Stavenes.

Det vil si at de trenger minst 30 nye mottak for enslige mindreårige i Norge. I dag finnes det 41 i hele Norge. Mottakene skal ha døgnbemanning og godt egnede bygg. De skal tilby skole- og helsetilbud i samarbeid med kommunene.

Nå merker vi at det er sprengt hos driftsoperatørene

— Nå merker vi at det er sprengt hos driftsoperatørene. De har problemer med å ta på seg å drive flere mottak, sier Stavenes. Han sier at de per i dag klarer å gi forsvarlig tilbud til ungdommene.

— Men slik situasjonen er nå, så utfordres de etablerte ordningene. Jeg ser at det noen steder er problemer med å gi et godt helsetilbud, sier Stavenes.

- Bør tilpasse seg

Det er flest afghanere blant de unge som kommer alene. Slik er det også på Lista. Afghanere, eritreere, somaliere, etiopere og noen få syrere bor her.

De fleste har vestlige klær. På stien i retning matsalen rusler likevel en ung kar i hvit nasjonaldrakt. Han skal spise norske brødskiver med egg, ost, syltetøy eller sjokoladepålegg. Etter hvert må de bruke kjøkkenet på brakka for å lære seg å lage egen mat.

De bør tilpasse seg Norge, ikke omvendt

— Jeg sier til dem at de ikke bør gå i nasjonaldrakt på en vanlig dag. Nordmenn gjør ikke det. De bør tilpasse seg Norge, ikke omvendt, sier Liljana Loncar.

Selv vet hun godt hvordan det er å rømme fra krig, bo i asylmottak og etter hvert bli integrert i det norske samfunnet. Hun flyktet fra krigen i Jugoslavia og kom til Lyng mottak i 1998. Det var eid og drevet av mannen som nå er sjefen hennes, Torrey Nørsett.

To gutter på vei mot matsalen, en sti gjennom et skogholt. Enn så lenge får de maten servert, om kort tid må de lære seg å lage den selv. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg forteller dem at det går an å lykkes i Norge. Jeg var flyktning selv. Nå har jeg studert ved universitetet og har denne jobben. Jeg ber dem se fremover og ikke tenke så mye på historien, sier Loncar.

Haster med aktivitet

Mange av guttene er tøffe. Etter år på flukt har de lært seg overlevelsesmekanismer. Men de er også lærevillige, ifølge mottakslederen. De sist ankomne har ennå ikke begynt på skole, slik de første har.

— Her om dagen måtte jeg hente seks gutter som hadde sneket seg med skolebussen. Men det er en god egenskap for en ungdom, at han vil lære, sier Loncar.

Der får hun bred støtte fra forsker Melinda Ashley Meyer ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun har forsket på barn og unge i asylmottak.

Jo lengre de venter, jo mer trekker de seg inn i redsel, angst og depresjon

— At de henter ungdommer tilbake fra skolen viser jo at de ønsker å lære. De vet at det er den eneste måten de kan klare seg på i fremtiden. Det som er viktig, er at det haster, sier Meyer. Hun sier ungdommene må i aktivitet med en gang de kommer.

— Jo lengre de venter, jo mer trekker de seg inn i redsel, angst og depresjon. De blir liggende under dynen. Det er omsorgssvikt om de ikke blir aktivisert med en gang, sier forskeren. Hun peker på at det er kritisk for dem fra 15 til 18 år. De må raskt ut fra transitmottak og få et ordentlig tilbud.

— De må aktiviseres med undervisning og fritidssysler. For eksempel er fotball bra. Det liker nesten alle gutter, og det er jo flest gutter som kommer, fortsetter Meyer.

Internett er et viktig tilbud for unge gutter, uansett nasjonalitet. Det går mye i filmer og musikk. Foto: Kjartan Bjelland

Hun kaller det psykoedukativ aktivitet. Ungdommene må samarbeide. De får engasjement, tilknytning og håp.

— Slikt er veldig viktig etter traumer, sier hun. Forskeren mener at om de unge får gode tilbud om skole og jobb raskt, så øker det sjansen for integrering og et godt liv i Norge.

— Den motsatte «karriereveien» kan være radikalisering. Det er min frykt, sier hun.

Den motsatte «karriereveien» kan være radikalisering. Det er min frykt

Da Fædrelandsvennen snakket med henne kom hun rett fra møte med flere departementer, der hun hadde snakket om forskningen sin.

— Der ble jeg møtt med at de kun ønsker å se på hvordan de kan gjøre ting billigere. Jeg kunne ønske de var mer lydhør for kreative løsninger på psykososiale tiltak. Det kunne kanskje spart dem for penger på lengre sikt, sier Meyer oppgitt.

Vemodig

Driverne av mottaket på Lista mener de har gode lokaliteter som kan skape aktivitet. Den gamle militærleiren har store bygninger og plass nok. Noen rom har enkel standard, andre ser mer ut som hotelleiligheter. Området ligger like ved siden av Norges lengste flystripe som ikke er i daglig bruk. Ungdommene bor en liten mil fra småbyen Farsund og fire kilometer fra bygdesentrumet Vanse. Vinden som kommer inn over de kjente Lista-strendene kjennes godt.

— Det er godt vi har Lista-jakke på, sier Ingrid Nørsett som også jobber på mottaket. Hun er litt vemodig fordi hun akkurat har sendt avgårde tre ungdommer som skal til et annet mottak i Skien.

— Jeg er ikke så vant til det ennå, sier hun.

Fotball- og skatehall

De reiser fra brakkene i en næringspark med gokartbane, selskapslokaler og bilverksted. Inne i den åpne leiren finnes trommerom, innendørs kunstgressbane og skatehall.

En stor innendørs fotballbane er blant tilbudene ungdommene på Lista kan bruke. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg tror ikke det finnes noen bedre plass for enslige mindreårige enn her. Det er gode fasiliteter. Vi har også busser og kjører dem til badelandet i Lyngdal og til andre aktiviteter, sier eier, styreleder og bussjåfør Torrey Nørsett (72). Han er bransjeveteran og altmuligmann.

— Det er givende å jobbe med asylsøkere, sier Nørsett. Han driver mottak i Lyngdal, Lindesnes, Bygland og på Lista.

Det er opprivende å være vitne til uttransporteringer

— De kaller meg for pappa-Torrey. Det er fint, men det er opprivende å være vitne til uttransporteringer der barn blir vekket klokken tre på natta for å reise ut, sier Nørsett. Han har ansatt rundt 50 mennesker på asylmottaket i cirka 26 årsverk, en rekke av dem med minoritetsbakgrunn.

Hei og hello

Ungdommene reiser til Vanse på skole hver dag, og mottaket har arrangert aktiviteter som fotballturnering der også folk utenfra er invitert. Lokalbefolkningen har invitert til språkkafé.

Når Fædrelandsvennen er på besøk er ikke fotballhallen i bruk. Den skal snart gjøres klar.

Men det er kø på datamaskinene. Det går i musikk, spill, Youtube-klipp og filmer fra land nærmere hjemme. I blant klager de litt over at internettet er tregt.

— Da viser jeg dem bilder fra flyktningleire i Midtøsten, og sier at det ikke kan være så galt her hos oss, sier Loncar. Ungdommen pleier å nikke.

Noen gutter står litt i utkanten og kikker på. Andre ligger rett ut på senga. Kikker på telefonen eller i taket. Enkelte smiler vennlig, sier høflig «hei» på norsk eller «hello» på engelsk. Forsøk på samtaler gir lite. Andre ser rådville ut. Kikker opp, stirrer litt på de besøkende før de flakker med blikket.

To står i gangen og studerer inngående det elektriker Eivind Åsland driver med.

— De er interessert i alt jeg holder på med, sier den lokale elektrikeren.

— Folk her har vært veldig behjelpelige, og vi skaper jo også en del for næringslivet her, sier Loncar.

Elektriker Eivind Åsland har tilskuere år han jobber med det elektriske anlegget på mottaket på Lista. Foto: Kjartan Bjelland

De leier betydelig med plass i Lista Næringspark og de bruker mange lokale leverandører og håndverkere.

Ville å bidra ekstra

Farsund har cirka 10.000 innbyggere og huser 300 asylsøkere uten store problemer, ifølge kommuneledelsen.

Rådmann Vidar Torsøe vertskommunen, Farsund, sier at mottaket på Lista har gjort at de har økt med omtrent ti nye lærerstillinger på voksenopplæringen.

I tillegg til ungdomsmottaket med 140 plasser, driver Norsk Folkehjelp mottak med 160 asylsøkere i kommunen. Kommunen tar også imot flyktninger som skal bosettes.

Løsningsorientert

— Kommunestyret fattet vedtak om at vi skulle melde fra til UDI om at vi kunne bidra ekstra. Vi ser at vi trenger mer kapasitet på voksenopplæring og på helsesiden, men det går bra når alle er løsningsorientert, sier rådmannen.

Avtroppende ordfører, Rich Ivar Buch, forteller at det har vært lite motstand mot asylmottaket på Lista.

— Det er selvfølgelig blandet, men i det store og hele er folk positive til å gjøre en dugnad nå, sier Buch.

Han sier de ønsker å gjøre dette på en skikkelig måte.

— Jeg må også si at de som driver mottaket innbyr til tillit. De har god erfaring og høy kunnskap, sier ordføreren.

Delte oppfatninger

I den nærmeste bygda, Vanse, er oppfatningen som ordføreren sier blandet.

— Vi er forpliktet til å hjelpe folk i nød, sier Karen Zuleta, selv opprinnelig fra Chile. Me

Karen Zuleta kom selv fra Chile til Farsund da hun var fem år. Hun håper Lista-befolkningen tar like godt imot de unge flyktningene som hun selv opplevde. Foto: Kjartan Bjelland

ns hun spiser lunsj på den amerikanske dineren i sentrum, sier hun at de ikke ser mye til asylsøkerne.

— Jeg tror de blir tatt godt imot her. Jeg håper de blir like godt tatt imot som jeg ble, sier hun.

Wenche Tønnesen er av en annen oppfatning.

Wenche Tønnesen er skeptisk til flere asylsøkere i Farsund. Hun vil heller at det brukes mer penger på eldre. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg er imot dette. Hadde det ikke vært bedre å bruke pengene på våre egne gamle? Enhver får passe på sine egne. Vi får passe på våre, sier hun og nevner at sykehuset er nedlagt og sykehjemmet har mistet plasser.