Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft

Det oppsiktsvekkende med de nye forskriftene, er at de skal gjelde for alle lærere — det vi si også for dem som allerede er ansatt i skolen. Over natta ble i realiteten mange lærere definert som ukvalifiserte, fordi de nye kravene ble gitt tilbakevirkende kraft.

Kravene er gjort gjeldende for alle fast ansatte lærere, også de som var utdannet før 1. januar 2014, og som hadde godkjent kompetanse før lovendringen.

Definert som ukvalifiserte

De nye kompetansekravenegjelder ikke for midlertidige ansatte.

Når en innfører nye krav om kompetanse uten samtidig å innføre en rett til å ta den nødvendige kompetanse, så vil det føre til at det nesten blir umulig for mange lærere å bytte jobb til en annen skole eller en annen kommune, ettersom de ikke lenger oppfyller kravene til å bli fast ansatt for undervisning i de mest sentrale fagene. Dette kan dreie seg om lærere som har undervist i fagene i mange år, og som skoleledelsen hittil har vurdert som kompetente. Nå har politikerne med et pennestrøk definert mange av disse lærerne som ukvalifiserte. Det finnes eksempler på lærere som har undervist i disse fagene i over 20 år. Arbeidsgiver har ment at lærerne var gode nok til å lage læreplaner i fagene, men etter nye regler kan de nå ikke undervise selv i de samme fagene.

Statsrådens forsikring om at alle vil beholde jobben med samme stillingsvern, er lite troverdig. Det er også en reell fare for at vi mister erfarne og profesjonelle lærere til andre yrker eller de går av med AFP. Vi trenger alle de lærerne vi har.Les også: Degradering av lærere

Det er også eksempler på at kommuner prøver å bruke de nye bestemmelsene til å spare penger. Lærere som ble ansett som kompetente i juni, avlønnes nå som ukvalifiserte i deler av sin stilling.

Dette vedtaket vil få negative konsekvenser både for elever, lærere og skoleeiere. Først og fremst vil det gå ut over elevens beste. Det vil kunne føre til mer bruk av vikarer, midlertidige stillinger og større gjennomtrekk av lærere i skolen. Mangelen på trygge lærere vil kunne gå ut over elevenes behov for et trygt skolemiljø.

40.000 lærere

Vedtaket følges heller ikke opp med ressurser som gjør kommunene i stand til å tilby lærerne mulighet til å kvalifisere seg for å oppfylle kompetansekravene. Dette vil det bli vanskelig for kommunene å klare innenfor eget budsjett.

Det er stor enighet om målsettingen om tydelige kompetansekrav. Spørsmålet er hvordan nye krav best kan realiseres. Gjøres dette best med at statsråden med et pennestrøk endrer kompetansekravene slik at 40.000 norske lærere ikke lenger er formelt kvalifisert til å undervise i norsk, engelsk eller matematikk? En trenger ikke god fantasi for å skjønne hvordan denne endringen blir oppfattet av de som nå ikke lenger er kvalifisert for å gjøre jobben sin. De fleste har lang erfaring og er profesjonelle yrkesutøvere. Mye av frustrasjonen til lærerne er knyttet til at lærerne er påført en plikt til å videreutdanne seg, men de har ikke fått en tilsvarende rett. For en lærer som ønsker å ta videreutdanning for å møte de nye kompetansekravene, og som har søkt og fått avslag flere ganger, vil det være frustrerende og demotiverende å vite at man ikke lenger er kvalifisert for å undervise fordi man ikke har tilstrekkelig faglig fordypning.

Kompetansekrav med tilbakevirkende kraft er å angripe problemet i feil ende. Svaret på nye kompetansekrav i skolen, må være å videreutvikle den lærerkompetansen som fins der fra før, ikke å stenge denne kompetansen ute.

Skape ro i skolen

Arbeiderpartiet prøvde å reise denne saken i bystyret i Kristiansand via en interpellasjon. Dessverre fikk vi ikke tilstrekkelig flertall for å realitetsbehandle et forslag til vedtak i denne saken.

Vårt forslag til vedtak var følgende:

1. Bystyret i Kristiansand mener kompetansekrav for lærere er viktig, men at lovendringen om tilbakevirkende kraft ikke vil gjøre skolen bedre.

2. Bystyret ber rådmannen komme tilbake til formannskapet med en sak som beskriver hvilke konsekvenser dette kan ha for Kristiansand kommune. Saken må ta for seg både økonomiske og andre praktiske konsekvenser som blant annet beskrevet i interpellasjonen.

Arbeiderpartiet beklager at det ikke var mulig å realitetsbehandle dette forslaget i bystyret i Kristiansand. Vi er kjent med at debatten har blusset opp igjen på Stortinget og at flere partier nå angrer på at de stemte for dette vedtaket. Det betyr at saken om kompetansekrav kan komme opp på nytt i Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen nå i desember.

Nå gjelder det å skape ro i skolen. Avgjørelsen om tilbakevirkende kraft er formulert slik at den ikke skaper ro, men stor usikkerhet. Når de som kjenner skolen best — lærere og skoleledere, lærerorganisasjoner, skolefaglig ansvarlige og mange politikere - uttrykker bekymring for dette, da bør statsråden og regjeringen innse at de bør snu i tide..

Degradering av lærere