Veggene i kommunestyresalen var for anledningen tapetsert med skisser, kart og alternativer som viser ulike muligheter for utvikling av fremtidens Tangvall. Foto: JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

— Vi har levd altfor mye i nuet når vi har bygd på Tangvall. Det er på tide at noen legger planer for fremtidens Tangvall, og hvordan det kan bli, sier Tor Ståle Stålesen.

Tor Ståle Stålesen mener det er på høy tid at det legges fram planer for sentrumsutviklingen i Søgne. – Vi har levd altfor lenge i nuet, mener han. Foto: JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

Han var blant et førtitalls engasjerte Søgne-folk som møtte opp på onsdagskveldens folkemøte i rådhuset på nettopp Tangvall. Veggene i kommunestyresalen var for anledningen tapetsert med skisser og kart som viser alternativer og muligheter for Tangvall, utarbeidet av arkitekter i Asplan Viak.

Studien skal munne ut i en ny kommunedelsplan for området, som skal legge rammer for sentrumsutviklingen fram til 2030. Altfor smått tenkt, mener Stålesen.

— Må tenke stort

— Hvorfor ikke tenke større, og lenger fram i tid? Arealet nord for dagens E 39 burde også vært inkludert, så Tangvall har mer å vokse på, sier Tor Ståle Stålesen.

Arthur Kleivset håper han i fremtiden kan spasere på en sti langs Søgne-elva sammen med barnebarna. – Jeg liker at det legges så godt til rette for myke trafikanter, sier Kleivset. Foto: JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

Han er bosatt på Tangvall, i likhet med Arthur Kleivset, som også møtte opp for å ta skissene i nærmere øyesyn. Kleivset liker det han ser.— Det er kjempebra med fortetting, og at det tas hensyn til myke trafikanter, sier han.

Kleivset håper også det blir elvepromenade langs Søgne-elva.

— Åja, tenk å gå tur der med barnebarna i helga. Sitte på en benk og nyte naturen, det ville vært noe, sier Kleivset.

Fotomontasjen gir et idyllisk bilde av folkelivet kan bli hvis promenaden langs Søgne-elva bli realisert – og det blir den trolig. Foto: ASPLAN VIAK

Akkurat stien langs elva var en av tingene arealplanlegger Vibeke Wold Sunde gikk langt i å love at kunne bli noe av.En annen sak som er rimelig klar er at trafikkbildet i sentrum er uoversiktlig og fungerer dårlig, og at forholdene for gående og syklende må bedres.

— Ting er dradd litt langt

Men ellers understreket både Sunde og enhetsleder Glenn Austegard at skissene ikke måtte tas helt bokstavelig.

Arealplanlegger Vibeke Wold Sunde. Foto: JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

— Nå er det kastet opp noen muligheter, og da er alt av spontane innspill på positive og negative sider nyttige. Så vil det første planutkastet trolig komme på høring til høsten, sier Sunde. - Dette er den gøye og kreative fasen, hvor ting er dradd litt langt. Den viser noen muligheter, men det er ikke det samme som en gjennomførbar plan, understreker Austegard.

Josh Stockwell og Alexander Waler er engasjerte i menigheten Oasen, og ser fram til at de får et nytt forsamlingssted på Tangvall. – Vi trenger en sentral plass, sier de to. I dag har menigheten forsamlingssted på Linneflaten. Foto: JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

Flere i salen er opptatt av å finne gode løsninger på parkeringsforholdene på Tangvall.— Problemet er ikke de som kjører bil for å handle, men som bruker bilen til jobb på Tangvall. Klokka åtte er alle parkeringsplassene tatt, og da er ikke butikkene åpne en gang. Det burde vært forbudt for de som jobber der å ha bil på jobb, lyder det friskt fra salen.

— Eller hva med å lage et digert p-hus på Linnegrøvan, så kan de komme seg til Tangvall for egen maskin, og få litt trim på kjøpet, foreslår en annen.

Kritisk til å ta dyrka mark

Arkitekt Erling Ekerholt Sæveraas fra Asplan Viak opplyste at de så for seg å bygge et større, underjordisk parkeringshus på Tangvall.

Yngvar Monstad i Miljøpartiet De Grønne er kritisk til at dyrkbar mark bygges ned for å øke boligbyggingen på og i nærheten av Tangvall. Foto: JANNE BIRGITTE PRESTVOLD

I dag bor rundt 1000 av Søgnes 11.000 innbyggere på eller i nærheten av Tangvall. For kommunen er det et uttalt mål å samle bosettingen, og øke med minst 800 boliger i området. Yngvar Monstad i Miljøpartiet De Grønne er sterkt kritisk til at den dyrka marka må vike til fordel for boligene.

— Hvorfor må alle de nye boligene ligge midt i smørøyet når det innebærer nedbygging av jordbruksareal? Å ha fortetting som målsetting er bra, men de nye boligene kan like gjerne legges langs busstraseen og spare jorda, påpeker Monstad.