Så langt alt vel. Charles Dickens er tross alt forfatteren som har fått følgende inskripsjon på sin gravstein; Han sympatiserte med de fattige, de som led vondt, de undertrykkede, og ved hans død er en av Englands største diktere tapt for verden .
Det er derfor med undring man leser Runar Løvlie sitt leserinnlegg; Mørkredd på Facebook, i Fædrelandsvennen den 01.12. Her er det nemlig ikke mye sympati med fattige og svake å spore. Løvlie sitt leserinnlegg er et fordomsfullt sleivspark rettet nedover mot de svakeste blant oss. Han viser
til noen få uheldige enkeltepisoder, for så å generalisere, før han konkluderer med at han ikke liker enkelte grupper. Først og fremst gjelder dette innvandrere, tiggere, og det han betegner som sosialt kriminelt klientell. Men også andre som Løvlie mener er en belastning for samfunnet.
Les også lørdagskommentaren: Mørkredd på Facebook
Vi har menings— og ytringsfrihet, så Løvlie står selvfølgelig fritt til å hevde dette. Men jeg vil benytte den samme ytringsfriheten til å påpeke at renovasjonsholdninger lik de Runar Løvlie gjør seg til talsperson for i sitt leserinnlegg er brunt svineri. Det kan dermed synes som om Runar Løvlie har fått nye helter.