— Dette burde vært gjort for lenge siden, da flere av krigsseilerne var i live, sier Søren Brandsnes, om krigsseilerregisteret som nå opprettes i Kristiansand.
Under 2. verdenskrig seilte rundt 40.000 sjømenn fra Norge på norske skip i uteflåten, i hjemmeflåten og i marinen. Nordmenn seilte både på nøytrale skip og på allierte skip.
Samtlige av disse sjømennene blir definert som krigsseilere i det nye krigsseilerregisteret.
Søren Brandsnes, som er bosatt i Vågsbygd i Kristiansand, er en av dem.
Forsynte Storbritannia
Fra slutten av 1930-tallet og fram til 1945 fartet han rundt i verden som mannskap på skip som forsynte Storbritannia med bensin, olje, ammunisjon og krigsmateriell som blant annet tanks.
— I begynnelsen av 1940-tallet sto Storbritannia helt alene mot Tyskland. Den norske handelsflåten sørget for 40 % av olje- og bensinforsyningen til landet. Vi holdt jo blant annet Spitfire-flyene på vingene. Men i etterkrigstiden så ikke norske myndigheter verdien av vår innsats, forteller 94-åringen, som blant annet ikke fikk byggetillatelse av myndighetene til å bygge eget hus i 1949, fordi han angivelig ikke hadde deltatt i krigen og samtidig hadde vært for lenge borte fra Norge. Dermed måtte kona ordne byggetillatelsen.
Oppretter register
Hos Stiftelsen Arkivet arbeides det nå med å opprette et nasjonalt, digitalt krigsseilerregister som vil være offentlig tilgjengelig og søkbart.
— Vi skal lage et nettbasert register over alle sjømenn som seilte på norske skip under 2. verdenskrig, forteller Bjørn Tore Rosendahl.
Rosendahl er historiker hos Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Sammen med sin nyansatte kollega og prosjektkoordinator Simen Zernichow, jobber han nå med å opprette krigsseilerregisteret i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening.
Tusenvis av dokumenter
Zernichow vil oppholde seg på Riksarkivet i Oslo i perioder fremover, der han og flere medhjelpere skal avfotografere dokumenter med informasjon om krigsseilerne. Informasjonen befinner i 661 bokser med tusenvis av dokumenter. Der står det blant annet om hvilke skip hver enkelt seilte på, hvor lenge de seilte og eventuelt dødsårsak til den aktuelle sjømannen.
— Vi har fått innsyn i det såkalte Ex gratia-arkivet. Her er det informasjon om sjømennene som ingen før har fått fullstendig tilgang til, sier Zernichow.
Får hjemmeside
Bjørn Tore Rosendahl forteller at hver enkelt krigsseiler vil få sin egen hjemmeside i tilknytning til det nye, digitale registeret.
— Vi ønsker å samle inn tekst, bilder og video fra etterkommerne til krigsseilerne. Informasjonen skal legges ut på hjemmesiden til den enkelte sjømannen, etter først å ha blitt kvalitetssikret av oss, opplyser han.
— Arkivet blir en del av den hederen krigsseilerne fortjener. Den norske uteflåten var det desidert viktigste bidraget fra norsk side for å vinne kampen mot Hitler-Tyskland, understreker Rosendahl.
Under 2. verdenskrig omkom nærmere 4000 krigsseilere. 505 krigsseilere fra Sørlandet omkom som følge av torpederinger, fangeskap og ulykker.
Ønsker at pårørende bidrar til det nye registeret
Sjømannsforeninger over hele landet skal bidra med informasjon til det nye krigsseilerregisteret.
— Målet er å beskrive samtlige krigsseilere, forteller Thorbjørn S. Andersen.Han er medlem i Lillesand Sjømannsforening, som sammen med Stiftelsen Arkivet har ansvar for å samle inn informasjon til krigsseilerregisteret. Andersen har skrevet brev til i overkant av 40 sjømannsforeninger i Norge, for å spørre om de kan være villige til å bidra med informasjon.
— Sjømannsforeningene kjenner lokalsamfunnene. Vi ønsker at det opprettes kontakt med etterkommerne til krigsseilerne, slik at de kan bidra med bilder og flere opplysninger enn det vi har i arkivene våre. Det er blant annet interessant å få informasjon om hvordan det gikk med krigsseilerne etter krigen, sier Andersen.
Lillesand Sjømannsforening har allerede samlet opplysninger om krigsseilerne i 10-15 år. Denne informasjonen vil bli overført til det nye krigsseilerregisteret.
Bomben som endret alt
Hedret for siste gang