Resultatet er enorme offentlige utgifter og andre problemer. Resultatet vil høyst sannsynlig bli at skattene vil bli høyere enn de ellers ville vært og / eller at det kuttes i fremtidige pensjoner.

Resultatet av Frps regjeringsdeltagelse blir dermed et svakere Frp. Oppslutningen ved kommunevalget i 2015 var 9,5 % mot 17,5 % i 2007. Oppslutningen i kommunevalget dermed nesten halvert siden toppen i 2007 og det dårligste resultatet siden 1991. På sitt beste, like før jeg selv ble kastet ut av partiet, hadde Frp meningsmålinger på langt over 30 prosent og var det største partiet i Norge på målingene.

Asylpolitikken skulle liberaliseres

Ved stortingsvalget i 2013 fikk Høyre, Frp, KrF og Venstre til sammen 96 mandater. Frp hadde gått til valg på å redusere innvandringen. Men i regjeringsforhandlingene aksepterte partiet at asylpolitikken skulle liberaliseres! Den nye Høyre-Frp-regjeringen gikk med på kravet om at barnefamilier som har bodd lenge i Norge som følge av at de selv ikke har opplyst om egen identitet fikk bli i Norge!

Jeg ville stilt krav om at reglene for familieinnvandring ble strammet til.

Hvis jeg hadde vært partileder hadde jeg gjort det klart at det skulle forhandles om å stramme inn innvandringen, ikke liberalisere den. Så er selvsagt spørsmålet hvordan ville Venstre og KrF reagert dersom Frp ikke hadde gått med på å forhandle om liberalisering av asylpolitikken? Det betyr imidlertid ikke at regjeringsdeltagelse ville vært umulig. I det sittende stortinget har Høyre, Frp og Senterpartiet til sammen 87 mandater. Det utgjør et flertall på Stortinget.

Jeg ville stilt krav om at reglene for familieinnvandring ble strammet til. Ytelsene til innvandrere som ikke kan forsørge seg selv, ble redusert. Og at det ble opprettet norske asylmottak i lavkostland slik Australia har gjort med stor suksess i øystaten Nauru. (Etter at Australia begynte å sende båtflyktninger til Nauru falt antallet emigranter som omkom på båt på vei inn til Australia med 99 %.)

Ikke for en hver pris

Det er grunn til å tro at Sp til gjengjeld ville fremsatt krav knyttet til partiets hjertesaker som gode landbruksoppgjør, støtte til distriktskommuner og nei til ufrivillige kommunesammenslåinger. Nei til ytterligere EU-tilpasning ville nok også stått på smørbrødlisten. Denne type krav ville jeg med glede ha imøtekommet!

Deter ikkesikkert at en slik strategi ville ført frem. Men etter min mening bør man ikke sitte i en regjering for en hver pris. Viktige statsråder blir hentetmed privatsjåførhver morgen når de skal på jobb. Men mottoet til en statsråd må alltid være: Heller legge seg med ren samvittighet om kvelden,enn å kjøre «sorte biler«med privatsjåfør!