ÅRUNGEN: Birgit Skarstein (27) satte seg i en robåt for første gang høsten 2012 – like etter Paralympics i London. Snaut fire år senere er hun selv klar for de paralympiske lekene i Rio.
Norge sender seks roere til lekene i Brasil. Dobbeltscullerbåten til Kristoffer Brun og Are Strandli utropes til den sikreste medaljekandidaten, men den utøveren som har størst sjanse til å ta gull, er trolig Birgit Skarstein.
27-åringen tok VM-sølv i 2013, gull i 2014 og bronse i 2015. Skarstein har en vilje og mental styrke som har sendt henne rett i verdenstoppen i pararoing. Nå er hun klar for sine første sommerleker.
– Da jeg prøvde roing, viste det seg at jeg hadde veldig godt anlegg for å drive med det. Jeg fant veldig stor glede i roing og ble forelsket i idretten, sier Birgit Skarstein.
Ble skadet av overbelastning
– Hvordan er det mulig å bli en del av verdenstoppen i løpet av så kort tid?
– Det er det flere grunner til. Det ene er at jeg i utgangspunktet hadde gode fysiske forutsetninger, jeg var godt trent. Jeg er 180 centimeter høy, så jeg hadde passet godt til å være roer uavhengig om jeg satt i rullestol eller ikke. Og jeg er i et veldig lærerikt miljø. Jeg har dratt nytte av mye kompetanse og mye erfaring fra et proft miljø og proffe utøvere. Å være så tett på disse gutta (Olaf Tufte og resten av rolandslaget, journ.anm) som jeg har vært de siste fire årene, har vært gull for meg. Det har vært effektiv læring. Og det siste jeg vil si, er at jeg er veldig dedikert. Det er ingen hobby, det er livet mitt, og det har det vært i fire år.
Sett denne? Dette er roernes OL-mål
27-åringen har nærmest for stor treningsvilje. De to siste sesongene pådro hun seg tretthetsbrudd i ribbeinene. Denne sesongen har hun tatt grep for å forhindre det skjer igjen.
– Jeg har trent for mye og for hardt, rett og slett. Av og til vil hodet mer enn kroppen. Det har vi prøvd å regulere i år. Vi har kuttet den treningen som er mest belastende på ribbeinene og erstattet det med trening som er like gunstig for kroppen. I tillegg har vi hatt utfordringer med en stropp som jeg har over brystet som gir meg slag ved hvert rotak. Det har vi justert på i år slik at jeg får mindre slag i brystet, sier Skarstein.
Omleggingen av treningen innebar også at Skarstein kuttet ut langrennspigging i vinter. Nå er hun frisk og rask, og alt i livet hennes handler om å forberede seg så godt som mulig til 1000-meteren i Rio.
Konkurrentene kopierte Skarsteins teknikk
Pararoing-sporten har hatt en enorm utvikling de siste årene. Kampen om medaljene blir stadig tøffere. Skarstein har selv bidratt sterkt til utviklingen.
Norsk rotalent: — Før jeg startet på skolen, visste jeg ikke at noen synes det var noe uvanlig med meg
I forkant av VM i 2014 var hun med på å utvikle en ny roteknikk som ligner mer på den teknikken de funksjonsfriske utøverne bruker. Da vant hun som kjent gull.
Etter triumfen benyttet alle konkurrentene seg av den samme teknikktypen.
– Vi har utviklet mye nytt utstyr, og vi har vært åpne om det vi har funnet ut og den teknologien vi har tatt i bruk overfor andre nasjoner. For jeg vil veldig gjerne at idretten skal være så bra som mulig, og at det ikke skal stå på utstyr. At det er den beste roeren som vinner, ikke den som har det dyreste utstyret. Så det er viktig å dele erfaringer med andre, mener Skarstein.Rolandslaget har et minimumsmål om å ta én medalje i Rio. Landslagets svenske trener Johan Flodin tror imidlertid at Norge kan gjøre det bedre enn det – og han har store forhåpninger til Skarstein.
– Birgit har en supergod sjanse til å vinne. Hun må gå for gull. Hun er frisk og hel og kommer til å gjøre sitt beste løp noensinne i Rio. Så får vi se om det holder til gull, sølv eller bronse, sier Johan Flodin.
– Målsetningen om gull må vi ha for henne, for så bra er hun.
– Vi går for medalje. Hvis jeg gjør alt riktig, så er det mulig. Jeg må være så ærlig å si at det er målet, men jeg er veldig klar over at det er en meget tøff oppgave, sier Skarstein selv.
Roernes OL-mål: Én medalje
Full oversikt: Disse er Hordalands OL-håp