Derfor opprettet sørlendingene selskaper i skatteparadis

Den store lekkasjen av papirer om skatteparadiser inneholder en rekke navn, blant annet seks personer med adresse på Sørlandet. Fædrelandsvennen fikk ikke møte noen av dem til intervju, men noen svar fikk vi likevel.

Tidenes største journalistiske dugnad ble det kalt, da 376 journalister fra hele verden gikk løs på 11 millioner lekkede dokumenter. Papirene kom fra en anonym kilde og dokumenterte virksomheten til advokatfirmaet Mossack Fonseca i detalj. Firmaet er en av de store aktørene i etablering av postboks-firmaer i skatteparadiser.

Fædrelandsvennen har gått gjennom de offentlige delene av dokumentlekkasjen, og finner seks privatpersoner med adresse på Sørlandet. Historiene deres er svært ulike, men felles for dem alle er at ingen av dem ønsker å stille opp på noe intervju om hvorfor selskapene ble opprettet.

Offshore-rederi

To av navnene er omtalt en del ganger i Fædrelandsvennen tidligere. Kjell Eivind Karlsen og Svein Harald Mosvold Knutsen utgjør deler av ledelsen i Vega Offshore, et offshore-rederi med base i Kristiansand. Sammen med sin Brasil-medarbeider har de opprettet firmaet Nordic Financial Services Limited på De britiske jomfruøyer. Firmaet ble opprettet gjennom Mossack Fonseca i Panama i 2013. Kjell Eivind Karlsen, styreleder i Vega, sier han ikke har noe ønske om å gi noe stort intervju om dette.

— Årsaken er rett og slett hvordan ting har blitt fremstilt i media. Det har vært en unyansert og stigmatiserende debatt, sier Karlsen.

Han forklarer at firmaet som ble registrert ble opprettet for å tiltrekke seg investorer utenfor EU til prosjekter i Asia.

— I noen sammenhenger er det nødvendig med strukturer i skattenøytrale land for å få de rette investorene med på laget. Men vi gjorde til slutt våre investeringer gjennom Norge i stedet. Norge er jo også et slags skatteparadis for shippingbransjen, sier han.

Mulige unndragelser

Noen av avsløringene har handlet om ulovligheter eller uetiske disposisjoner. Statsministeren på Island gikk av, Vladimir Putins vennekrets er rasende, og over hele verden har diskusjonene om skatteparadisenes rolle i økonomien skutt fart.

Det behøver ikke være ulovlig å kanalisere næringsvirksomhet gjennom et firma registrert i en postboks i et skatteparadis. Men kombinasjonen av hemmelighold rundt hvem som eier firmaene fraværet av skatt, gjør at skatteunndragelse er en mulighet i disse strukturene. Derfor har skattemyndighetene og Økokrim vist stor interesse for avsløringene. I Finland trues statskringkastingen YLE med tvangsmidler dersom de ikke utleverer dokumentene til skattemyndighetene.

Samtidig har mange småsparere eller andre som kanskje med mer forklarlige grunner har opprettet offshoreselskaper kommet i fokus.

Pensjonist

En pensjonist fra Sørlandet er oppgitt over at ting han gjorde for mange år siden kommer opp nå. Han gjorde sine disposisjoner etter råd fra DNB, og han hevder å ha tapt penger på det.

DNBs Luxemburg-filial solgte en periode et produkt der banken stiftet selskap for kunder i skatteparadiser. Pensjonisten kjøpte dette fordi man der slapp å betale selskapskapital, som i Norge var på 50.000 kroner. I skatteparadiset Seychellene var det ingen slike krav. Mannen hevder at han ikke på noe tidspunkt skjulte selskapet sitt. Han sier det var oppgitt med fullt navn og adresse på eier.

— Alt forsvant under finanskrisen. Hadde jeg tatt pengene hjem før det, så hadde jeg i det minste fått skattefradrag, sier pensjonisten.

Tidligere i sin yrkeskarriere arbeidet han i sørlandske shippingselskaper. Da arbeidsplassen forsvant i Norge fors valgte han å ta en ny jobb i utlandet i stedet for å gå arbeidsledig.

— Jeg søkte norske myndigheter om skattefritak etter lov om dobbel beskatning. Jeg forpliktet meg til å bo og arbeide i det aktuelle landet i over ett år, noe som var nødvendig for å få arbeidstillatelse, sier han. Sørlendingen ble som mange andre nordmenn i utlandet kunde i DNB Luxemburg.

— Det var alternativet som var på den tiden. Etter at jeg flyttet hjem brukte jeg kontoen til å handle aksjer. Etter råd fra DNB var det opprettet et firma. Dette markedsførte de mot oss, sier mannen.

DNB opprettet selskapet i skatteparadiset Seychellene.

Pensjonisten sier at han ikke har noe å skjule.

— Jeg har vært åpen om dette. Jeg har aldri tatt penger ut av Norge, men tapte alt under finanskrisen. I 2010 avviklet jeg selskapet. Jeg synes ikke det er greit at dette blir tatt opp igjen nå. Alle opplysninger er oppgitt til norske skattemyndigheter, sier han.

Ville spare skatt

En stor gruppe sørlendinger har i mange år vært offshorearbeidere med mange reisedøgn i utlandet. I Panama-papirene finner Fædrelandsvennen en kristiansander i 40-årene som oppgir å ha jobbet mye i utlandet tidligere, og som planla å bosette seg utenfor Norge. Han opprettet et selskap på De britiske jomfruøyer.

— Planen var å leie meg ut til selskaper i utlandet og bli boende i utlandet. Alt gikk riktig for seg og ble oppgitt. Jeg skulle ikke bo i Norge og da heller ikke skatte til landet.

Han vedgår at en motivasjon til å bo og skatte til utlandet var å spare skatt.

— Ting er enten lovlig eller ulovlig. Dette var lovlig. Ingen vil betale mer skatt enn de må.

— Noen vil også si at skatt handler om moral?

— Ja, men om du bor hele året i utlandet må du ha egen forsikring og betale for sykdom og så videre, svarer han.

Selskapet rakk imidlertid aldri å komme i gang før finanskrisen i 2008. Etter det ble Kristiansand mer sentralt i oljeverden, og mannen flyttet hjem igjen. Selskapet ble avviklet i 2014 uten å ha hatt aktivitet.

Turoperatør i Myanmar

En sørlandskvinne i 60-årene flyttet fra Norge for mange år siden, men har fortsatt et hus ved barndomshjemmet i hjembyen sin. På denne adressen dukket det opp et selskap registrert i skatteparadiset Britiske Jomfruøyer.

— Selskapet eksisterer ene og alene for at jeg i sin tid skulle få lov til å opprette en bankkonto i Singapore, forklarer kvinnen. Hun har bodd utenfor Norge i 25 år, den siste tiden i Myanmar.

Fjerner hemmeligholdet rundt selskaper i skatteparadiser

Islands statsminister går av etter Panama-avsløringer

Kvinnen jobber som reiseleder og operatør for nordmenn og andre som besøker landet gjennom sitt eget reisebyrå.

Det er i forbindelse med denne virksomheten hun trengte en bankkonto.

— Da jeg startet i begynnelsen av 2009, måtte gjestene tamed seg betalingen for turen i kontanter. Myanmar var underlagt en streng internasjonal finansiell embargo som gjorde at ingen banker i Europa og USA ville overføre penger til landet. Det gikk greit når det bare var betaling for to personer. Men det kom jo opp i store summer når det begynte å bli større gruppereiser, forklarer hun.

Etter tips fra en kollega, tok hun derfor kontakt med et advokatfirma tilknyttet Mossack Fonseca i Singapore for å få hjelp til å opprette en bankkonto der. Så kundene kunne overføre betalingen dit gjennom deres egen bank.

Det var heller ikke rett frem for en som bodde i Myanmar.

— Det gikk rykter om at flere medlemmer av militærjuntaen i Myanmar stakk penger vekk på bankkontoer i Singapore. Spesielt USA hadde et strengt øye på banksektoren der. Derfor var det ingen banker i Singapore som ville åpne konto for et firma eller enkeltperson med en adresse i Myanmar, sier kvinnen.

Det var imidlertid mulig å opprette et offshore selskap som i sin tur kunne stå som kontohaver, så lenge hverken navn eller annet forbandt selskapet med Myanmar.

Dermed måtte hun finne frem adressen til sin bolig i Norge.

— Det er eneste grunnen til at firmaet står oppført med en adresse i Norge hvor jeg har fritidshus, for er jeg er ellers formelt utflyttet for 25 år siden, sier hun. Kvinnen sier at dette er blitt grundig sjekket av banken i Singapore.

I dag er det mulig å overføre penger til Myanmar, men ifølge sørlandskvinnen er det fortsatt vanskelig fra mange banker i USA og Europa.

Kvinnen sier at det ikke er noen penger i selskapet.

— Så vidt jeg husker, er hele aksjekapitalen på ti aksjer av 1 dollar, melder hun.

Økokrim-siktet it-gründer

Den siste sørlendingen vi finner i Panama-papirene er en person norsk Økokrim fattet interesse for lenge før Panama-papirene ble kjent.

IT-gründeren (67) fra Kristiansand opprettet sitt selskap på De britiske jomfruøyer i 2005. Firmaet ble nedlagt tre år senere.

— Selskapet skulle brukes for å få visa i Emiratene, men det viste seg at man bare kun kunne få fire visa på selskapet og vi trengte 20. Selskapet ble derfor aldri brukt og det ble heller ikke etablert bankkonto. Slike visaselskap er veldig vanlig i Midt-Østen for å etablere seg i frisonene. Det er frisoner som selger og etablerer selskapene, og de blir som regel bare brukt i forbindelse med arbeidstillatelse. Dette er mye billigere løsning enn å ha en lokal sponsor, skriver han i en SMS.

IT-gründeren har i lang tid bodd og jobbet i De forente arabiske emirater. Her har han blant annet drevet med utleie av leiligheter. Utover 2000-tallet startet 67-åringen også flere selskaper som drev med forskningsprosjekter. Til en rekke av disse fikk han forskningsstøtte gjennom Skattefunn-ordningen til Norges forskningsråd.

Sommeren 2014 ble IT-gründeren siktet i en stor sak med mistanke om svindel med nærmere 26 millioner Skattefunn-kroner. Politiet mistenker at han har blåst opp timelister til ansatte og oppgitt kostnader til folk som ikke har jobbet for ham. Saken etterforskes ennå av Økokrim. 67-åringen og fire andre siktede nekter straffeskyld.