Får du lite støtte fra sjefen, er det 50 prosent større risiko for høyt sykefravær på arbeidsplassen din, sammenlignet med en arbeidsplass hvor de ansatte opplever å få god støtte fra sjefen, viser ny forskning.

De merket det med en gang den nye sjefen kom på plass.

- Det var noe med opptredenen hennes som ikke stemte. Dette følte mange av oss ikke ville bli bra.

De to medarbeiderne er ansatt i en liten bedrift et sted på Østlandet, og forteller at de temmelig raskt fikk erfare at førsteinntrykket stemte.

- Den nye daglige lederen opptrådte på en kald og arrogant måte. Helt uten empati for noen av oss ansatte, og helt ulikt alle andre sjefer vi hadde hatt opp gjennom årene. Dessverre skulle det bare bli verre, forteller de ansatte, som begge har vært sykmeldt flere ganger den siste tiden.

De forteller Aftenposten at opptil en tredjedel av staben på deres arbeidsplass har vært sykmeldt samtidig.

- Flere går til psykolog, mange sliter med sosial angst. Vi fikk aldri noen positiv tilbakemelding på det vi gjorde, og hvis noe var feil fant hun alltid en syndebukk blant dem hun ikke likte. Vi som falt i unåde ble fratatt arbeidsoppgaver, forteller de to arbeidstagerne.

Dårlig leder, høyt sykefravær

De to ansatte Aftenposten møter på østkanten i Oslo er ikke alene om å bli syke av et dårlig forhold til sjefen. Det viser en fersk studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), hvor seniorrådgiver og forsker Cecilie Aagestad har vært sentral.

- Lederrollen er utvilsomt viktig. Dårlige ledere kan slå ut i et dårlige psykososialt klima for arbeidstagere. Og da øker risikoen for et høyt sykefravær, sier Aagestad, som også er doktorgradskandidat ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun og kolleger har koblet Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø fra 2009 med Navs sykefraværsregister. I alt er 6758 personer fulgt opp i sykefraværsregisteret i løpet av 2010, ett år etter innsamling av data.

- I denne studien beregnet vi at 15 prosent av et høyt sykefraværsnivå (40 dager eller flere), blant norske yrkesaktive kan tilskrives faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet, sier Aagestad.

Hun presiserer at den samme sykdommen ikke nødvendigvis fører til sykefravær hos alle, fordi individuelle faktorer, tilrettelegging på arbeidsplassen og øvrig sykdom vil kunne ha betydning.

- Men forskningen viser at sykefraværet kan forebygges med inntil 15 prosent ved å redusere rollekonflikter og dårlig ledelse på arbeidsplassen, samt ved å og gi opplæring i å håndtere emosjonelle krav i arbeidet, sier Aagestad (se undersak).

Ryggen og nakken

Tidligere studier har vist at ledere som gir lite støtte er en risikofaktor for muskel— og skjelettplager i rygg og nakke. Rollekonflikter og emosjonelle krav er risikofaktorer for mentale helseplager. Muskel-, skjelett- og psykiske plager fører ofte til langvarige sykefravær og står for en stor del av det legemeldte sykefraværet i Norge.

- I vår nye studie ser vi at arbeidstagernes oppfatninger om lav støtte fra ledere, rollekonflikter og høye følelsesmessige krav i jobben har størst betydning blant de psykiske faktorene for det legemeldte sykefraværet, sier Aagestad.

- Disse faktorene forklarer nærmere 15 prosent av langtidssykefraværet i studien vår, tilføyer Aagestad.

Vil ikke slutte

De to ansatte Aftenposten har møtt, sier de naturligvis har stilt seg selv spørsmålet om årsaken til problemene kan hefte ved dem selv, eller arbeidsinnsatsen deres.

- Vi har forsøkt å være mot henne som alle andre sjefer, og jobbe like energisk som før. Vi betrakter oss som motiverte og glad i jobben.

De forteller at de forsøkte å ta opp situasjonen med den nye lederen. De har også henvendt seg til styremedlemmer, ettersom de økonomiske resultatene har sviktet. En undersøkelse av arbeidsmiljøet, som de ansatte lenge ba om å få gjennomført, viste stort behov for snarlige tiltak. Undersøkelsen ble lagt i skuffen og ikke fulgt opp, forteller de.

Begge håper at livet på jobben en gang skal bli som før.

Tviler på tallene

Bransjeorganisasjonen HR Norge stiller spørsmålet om de psykososiale årsakene til et høyt langtidssykefravær egentlig er så høyt.

Daglig leder Even Bolstad i HR Norge sier i en kommentar at andre undersøkelser tyder på at omfanget av slike faktorer er lavere enn STAMI-tallene tyder på.- Andre studier tyder på at rundt fem prosent av oss har hva man kan definere som psykiske lidelser. Arbeidstagere i denne gruppen blir særlig sårbare for tøffe situasjoner i møtene med kunder, klienter eller pasienter, i rollekonflikter eller i andre pressede situasjoner. Jeg tillater meg å spørre om disse arbeidstagerne er overrepresentert i STAMI-tallene, sier Bolstad.

Han forteller at STAMI-funnene er diskutert internt i HR Norge.

- Vi er egentlig overrasket over at andelen på 15 prosent av dem som har langt sykefravær, ikke er høyere. Det skyldes også at sysselsettingsraten i Norge på godt over 70 prosent i Norge innebærer at mange arbeidstagere av det mindre robuste slaget har fått plass i norsk arbeidsliv. I utlandet ser vi at mange slike enkeltmennesker havner helt utenfor arbeidsmarkedet, sier Bolstad.

- Men hva med de dårlige lederne?

- Ledere er de som i størst mulig grad påvirker det daglige arbeidet til den enkelte. Og det er det daglige arbeidet som i størst grad bidrar til motivasjon og trivsel for den enkelte. Det er derfor åpenbart at lederen har en helt sentral rolle og store muligheter til å gjøre noe med situasjonen, sier Bolstad.

Han mener at spørreundersøkelser der arbeidstageren blir bedt om å vurdere årsakene til egne problemer, også åpner for helt naturlige psykologiske forsvarsmekanismer.

- Det kan være lett å gi sjefene skylden, for å si det sånn, sier Bolstad.

Rollekonflikter er uunngåelige, ikke bare på jobben, men også mellom jobb og privatliv.

- Dette er baksiden av det desentraliserte arbeidslivet vi har i Norge, der hver enkelt av oss gjerne får mer ansvar og mer frihet enn tilfellet ofte er i andre land. Mange av oss føler et press for å levere når vi får tillit, samtidig som kravene til hva vi skal levere, blir mer uklare. De fleste av oss må lære seg å leve med dette, mener Bolstad.

Rolleblanding og følelser

Forsker Cecilie Aagestad nevner opp følgende eksempler på utfordringer i det psykososiale arbeidsmiljøet:Den ansatte utsettes for motstridende forespørsler, og trekkes i ulike retninger: Du får én beskjed fra en av sjefene, mens en annen sjef ber deg om å prioritere en helt annen oppgave.

Den ansatte mangler ressurser og hjelpemidler til å utføre en jobb.

Uenighet om hvordan jobben bør utføres.

Den ansatte må ofte skjule sine egne følelser i møtet med kunder og pasienter. I stedet for eget sinne eller irritasjon må tonen holdes på et høflig nivå. Det kan være belastende over tid.

Den ansatte utsettes for til dels sterke følelser hos kunder, klienter eller pasienter.

Det siste punktet gjelder spesielt i den voksende og kvinnedominerte helse— og omsorgssektoren, men også ansatte innen salg og service møter sinte kunder titt og ofte.

- Det er verdt å legge merke til at høye emosjonelle krav ofte gjelder i yrker og sektorer som er dominert av kvinner. Men denne studien viser at menn som blir utsatt for høye emosjonelle krav er mer utsatt for et høyt sykefravær enn kvinner, sier Aagestad.

- Hvordan kan sjefene få en slik virkning, slik dere har sett?

- Et vesentlig spørsmål er om sjefene gir støtte og hjelp til sine ansatte. Det går på hvordan lederne verdsetter arbeidsresultatene hos den enkelte. Og behandler de sine ansatte rettferdig og upartisk? spør Aagestad.

Av hensyn til de ansatte og lederens fremtidige arbeidsliv, har Aftenposten valgt å anonymisere medarbeiderne og deres arbeidsplass.