De 31 utøverne tok til sammen med seg 35 av 974 OL-medaljer som ble delt ut i Rio. Det viser en oversikt laget av avisen New York Times som har analysert data fra Anti Doping-databasen.

De 35 «dopingmedaljene» ble fordelt på følgende idretter: Elleve i vektløfting, ti i friidrett, fem i ridning, fem i svømming, én i badminton, én i bryting, én i tennis og én i banesykling.

Avisen har kun tatt med navn hvor kildene kan kryssjekkes. Det gir en liten mulighet for at tallet faktisk kan være enda høyere.

Dagbladet , som også har laget en omfattende oversikt, skriver at eksdoperne ville blitt tiende beste OL-nasjon om de konkurrerte under samme flagg.

– Respektløst

Enkelte av de tidligere dopingdømte utøverne fikk gjennomgå mer enn andre. Svømmeren Julija Jefimova fra Russland var blant dem som ble tøffest kritisert av sine konkurrenter.

– Det er respektløst og ikke etter sportens verdier, sa svømmeren Ruta Meilutyte om at Jefimova konkurrerte i Rio.

Russeren vant sølv på 100 og 200 meter bryst. Jefimova har tidligere sonet en 16 måneder lang dopingdom, og tidligere i år testet hun positivt for meldonium.

På friidrettsbanen ble Justin Gatlin – to ganger utestengt for doping – møtt med pipekonsert.

Ukraina med flest

Avisens oversikt viser også at minst 63 av 205 deltakerland hadde én eller flere tidligere dopingdømte utøver med i lekene. Norge stilte med kappgjengeren Erik Tysse som ble utestengt i 2010 for bruk av CERA, et tredjegenerasjons EPO-stoff.

Ukraina stilte med flest tidligere dopingdømte utøvere. Åtte av OL-utøverne hadde tidligere vært utestengt for doping. Russland ville trolig toppet den lite hyggelige listen om de hadde stilt med full tropp. (©NTB)