Høyres nei ga en brå slutt for OL-arbeidet i Oslo kommune. Siden 2012 har Oslo 2022 jobbet med en OL-søknad til IOC og en søknad om statsgaranti til Kulturdepartementet.

Nå opphører det arbeidet umiddelbart.

— Selvfølgelig skuffet

I en pressemelding sendt ut rett etter Høyres OL-nei, vedgår kommunen at det ikke lenger noen realistisk mulighet for at Stortinget vil gå inn for et Oslo-OL i 2022. Derfor velger de å trekke søknaden om statsgaranti og statstilskudd.

Les også:

«Oslo2022 er et prosjekt som har hatt overveldende støtte i Oslo bystyre og som har fått tilslutning av byens befolkning gjennom den lokale folkeavstemningen i 2013», heter det i pressemeldingen.

— Jeg hadde håpet på et annet resultat i kveld og er selvfølgelig skuffet, sier byrådsleder i Oslo Stian Berger Røsland på en pressekonferanse onsdag kveld.

Har brukt 185 millioner

Oslo kommune har brukt 110 mill. kroner på arbeidet med OL-søknaden og 75 mill. kroner gått til utrednings- og planarbeid knyttet til idrettsanlegg, infrastruktur og andre byutviklingstiltak i Oslo.

Den totale prislappen har dermed blitt på 185 millioner kroner, opplyser kommunen.

Les også:

— Hva sier du til at kommunen har brukt nesten 200 millioner kroner på OL-søknaden?

— Vi har brukt 110 millioner på selve søknaden. Det andre har gått til utrednings- og planarbeid knyttet til idrettsanlegg, infrastruktur og andre byutviklingstiltak i Oslo. Disse er tiltak vil realisere også uten et OL, men det vil nå ta lenger tid enn planlagt, svarer byrådslederen.

— Hvordan kunne ditt eget moderparti si nei til OL?

— Den folkelige motstanden mot OL har avspeilet seg i partiet. Vi gjorde et godt forsøk på å nå frem, men vi nådde ikke frem, sier Røsland.

Takket «alle»

— Når prosjektet nå går over i en ny fase vil jeg benytte anledningen til å takke alle som har arbeidet med dette, både NIF og de samarbeidende kommunene i søkerkomiteen og alle ansatte i Oslo kommune, sier Berger Røsland.

– Å arbeide med Oslo 2022 har vært en spennende reise som nå må ta en ny kurs. Målet om å ta OL til Oslo og Norge må legges i skuffen, men planene vi har utviklet for å bygge byen videre frem mot 2022 og etterpå, skal vi gjennomføre. Mitt utgangspunkt er at planene for samferdselsprosjekter, byutviklingstiltak og idrettsanlegg som har blitt utviklet gjennom Oslo2022-prosessen skal realiseres. Med et OL ville alt ha vært ferdig til 2022, men nå vil noe ta litt lengre tid, sier Røsland.

-Vil videreføre arbeidet

Røsland sier Oslo vil videreføre arbeidet Oslo 2022 har lagt ned for oppgradering av samferdselsinfrastruktur, idrettsanlegg og byutviklingstiltak i Oslo.

— Noe av det første vi går løs på, er å sikre en ny hall på Jordal. Der er arbeidet godt i gang og Oslo kommune vil fortsette den positive dialogen vi har med Vålerenga om dette, sier byrådslederen.

Les også:

Mest skuffet

Idrettsbyråd Hallstein Bjercke (V) var nok den som var mest skuffet på Rådhuset i kveld.

— Jeg har aldri vært så skuffet før. Jeg er skuffet på vegne av byen og på vegne av barn og unge, sier Bjercke.

Torsdag morgen skal han ha et møte med OL-etaten med tanke på videre omorganisering av etaten og hvordan etatens jobb skal organiseres videre.

Rødt takket Høyre

Høyres nei satte også sosiale medier i kok onsdag kveld. Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, kommer med en sjelden takk til Høyre.

— Dette trodde jeg aldri jeg skulle si: Takk til Høyre for en klok beslutning! Og takk til alle Davidene som sto opp mot Goliat! skriver han.

— I dag er jeg stolt og glad. Høyre lytter! skriver Høyrepolitiker og nei-mann, Arve Kambe.

Flere kommenterer pengene som har blitt brukt forut for avgjørelsen, blant dem Anders S. Danielsen i Grønn Ungdom:

— Som bydelspolitiker i et område med store sosiale utfordringer forventer jeg at OL-etaten forsvinner og pengene kommer tilbake, skriver han.

Les også: