VIKERSUND (Aftenposten): 18-åringen fra Kollenhopp har aldri smakt på øl eller vin, og merker ikke noe press fra vennegjengen eller andre idrettsutøvere.

— Jeg har bare bestemt meg for at jeg ikke vil være en del av drikkekulturen. Jeg synes det i idretten, og skihopping spesielt, er for mye festing mellom slagene , sier tenåringen som har imponert Hopp-Norge.

Torsdag drar han til Engelberg med landslaget, på årets to siste verdenscuprenn. Endelig er han tilbake i det gode selskap, etter det lange hoppet i Klingenthal, som endte med fall, skader og flere ukers avbrekk.

Bestemt pappa

På Vikersund onsdag fikk han noen flere hopp på snø. Før den siste testen hadde han bare 20, langt unna landslagskameratene.

Sjøen vet hva han vil, og hadde derfor heller ikke noe problem da faren uttalte følgende: Den dagen du drikker alkohol mellom konkurranser, gidder jeg ikke kjøre deg mer.

Phillip Sjøen forbereder seg til verdenscuprenn i Engelberg i den nest største bakken i Vikersund. Foto: METTE BUGGE

Familien har støttet den ivrige hopperen hele veien, noe som betyr at far har kjørt sønnen til trening syv dager i uken. Fra Nesidden har turen gått til ulike hoppbakker i Oslo, Buskerud og Akershus, og etter hvert lenger unna.Nå kjører Phillip Sjøen selv.

Tenåringen, som fullførte Wang Toppidrett sist sommer og nå er hopper på heltid, forsto godt hva faren hans mente, og var helt enig.

— Det handler om ikke å gjøre noe halvveis. Dette har aldri vært noe problem for meg. Jeg har holdt meg langt unna alkohol. Mange lurer på hvordan jeg klarer det, og om jeg går glipp av noe. Dette har gått ganske greit. Folk respekterer de valgene jeg har tatt, og jeg har ikke kjent noe press.

Sjøen tror at gutter og jenter som begynner å snuse i 14-15-årsalderen gjør det fordi de tror det er kult. Han synes ikke det. Han mener at det bare er ødeleggende. Dessuten synes han at alt for mange unge, også i idretten, drikker for mye.

Målbevisst satsing

— Jeg er overrasket over hvor mye drikking det er, selv på rennhelger. Det stusser jeg litt over, sier Sjøen.

Han sikter ikke til landslagshopperne, men flere av dem som kommer under der, de såkalt nest beste og tredje beste.

— Det gjelder enda mer blant utenlandske hoppere. Jeg forstår ikke at de gjør det når de satser så hardt. Jeg tror noen sliter med å si nei fordi bruk av alkohol er så vanlig i samfunnet, men jeg synes ikke det er vanskelig.

Han karakteriserer seg selv som målbevisst. Han vil noe med idretten sin, og vet at familien har brukt mye penger på at han skal komme så langt han vil.

Tidlig viste han seg som en storhopper, men alvorlige skader i kneet satte ham ut i over ett år. Fallet i Tyskland ved inngangen på sesongen førte til skader og ikke minst hjernerystelse.

-Jeg har slitt med nakken og hodepine. Jeg har sett stjerner da jeg reiste meg opp, men nå føler jeg at kroppen spiller på lag, sier han.

Tre uker på sengen uten å hoppe på ski, ble kjedelig for den ivrige unggutten. Desto gladere er han nå, og i Vikersund onsdag fikk landslagstrener Alexander Stöckl se at alt er på stell.

Hvis unggutten gjør jobben sin i Sveits, er ikke hoppuka langt unna.

— Det ville vært utrolig moro, sier Sjøen, som håper at han finner tilbake noe av det han viste i sommer og høst. Da var han helt i verdenstoppen.