2012 var året hvor drømmen hans endelig skulle gå i oppfyllelse. Det var året hvor han skulle henge rundt halsen det de aller fleste toppidrettsfolk sikter mot. Den olympiske gullmedaljen.
Det aller gjeveste.
Det aller største.
Isteden endte det med en av de tristeste, mest ufattelige nyhetene i norsk idrettshistorie. En av våre største helter ble revet bort da han var på topp. Midt i karrieren, bare 26 år gammel.
Han hadde så mye ugjort og så mye mer å bidra med. Bare en liten del av den lange, spennende veien var tilbakelagt.
LES OGSÅ:
Rått og brutalt
Alexander Dale Oen. Kjernekaren. Godgutten.
Svømmeesset som alltid hadde smilet på lur. Stjernen som alltid var mer opptatt av andre enn seg selv.
En av de mest respekterte, best likte, kanskje det aller største forbildet av dem alle, tok farvel med oss.
Et kvart år før han skulle svømme for sitt første OL-gull, falt han om i dusjen. Kroppen ville ikke mer. Hjertet til en av de best trente gjennom norsk idrettshistorie sluttet å slå da han var på vei til å finne gullformen.
Idretts-Norge var i sjokk. Og er det egentlig fortsatt.
Men minnene om en av de største heltene lever videre.
Tårene og leken
Vi glemmer aldri tårene som smeltet en hel nasjon to dager etter 22. juli 2011 og dagen før han svømte inn til Norges første VM-gull i historien.
Vi glemmer aldri hans lekne tilnærming til livet.
Vi glemmer aldri at han banet vei for andre.
Som for eksempel Aleksander Hetland. Da Hetland svømte inn til gull på 50 meter bryst under kortbane-VM i Istanbul sist søndag, var han rask til å takke den gamle treningskameraten for hjelpen.
Australske Cameron van den Burgh pekte mot himmelen da han tok OL-gull på 100 meter bryst. Som en siste hilsen til Alexander Dale Oen. Dette var distansen som Alexander hadde siktet seg inn mot. Kameraten van den Burghs opptreden forteller egentlig det meste om hvilken posisjon vår ener hadde i svømmemiljøet.
Alexander sto for så mye mer enn å få fart på kroppen i vannet.
Støtt prosjektet!
Så lenge tanken, troen og viljen er sterk nok, finnes det krefter nok i folk til å oppnå det helt store. Det var slik Alexander tenkte. Mål som virker både uvirkelige og uoppnåelige kan oppnås så lenge du har hodet på rett plass.
Alexander hadde planer om å starte «The Dale Oen experience» sammen med broren Robin. Han skulle bare gjøre seg ferdig med OL i London først.
Fremtidsplanene lot seg dessverre aldri realisere for lillebror, men storebroren satte likevel i gang arbeidet.
«The Dale Oen experience» er en ideell organisasjon som retter seg mot barn og ungdom. De arrangerer turer, ekspedisjoner og aktiviteter rundt om i landet for unge mellom åtte og 18 år.
Visjonen er å styrke barn og unge. Forholdene legges til rette for opplevelser av mestring gjennom aktivitet ute i naturen.
Jeg har allerede sendt min julehilsen for å hedre Dale Oen-brødrenes glødende engasjement. Gå inn på www.daleoen.com og gi din støtte du også.
En bedre måte å hedre Alexander på, finnes ikke.
Er du nysgjerrig på «The Dale Oen experience». kan du gå på www.daleoen.com
