SONGDALEN: Det er bare litt over et år siden den tidligere verdensmesteren i brasiliansk jiu-jitsju, Margaret Aase, vant tv-serien "Norges beste fighter". Det sikret henne 250 000 i premiepenger, og hun bestemte seg for å reise til San Diego i USA for å satse på Mixed Matrial Arts (MMA), som det ble konkurrert i "Norges beste fighter". Nå er pengene borte og hun har bestemt seg for å legge opp — kun 25 år gammel.

— Utenom usle premierpenger fra diverse konkurranser og selvsagt premien fra "Norges beste fighter", har jeg ikke fått ei eneste krone av noen til å leve av og satse med utenom av mamma. Jeg er lei av å være blakk, og har derfor bestemt meg for å legge opp, forteller Margaret Aase til Fædrelandsvennen, da vi møter henne i barndomshjemmet på Nodeland, etter at VG tirsdag formiddag meldte at hun skulle legge opp.

Skylder på loven

MMA er ulovlig i Norge, som alle andre fullkontaktssporter i Norge, noe som har gjort det vanskelig for Aase å satse i sitt eget hjemland. Dette og det at det ikke finnes noen på hennes nivå i Norge, gjorde at hun flyttet til USA. Det har vært slitsomt.

— Jeg har ikke hatt arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse i USA, så etter tre måneder har jeg vært nødt til å reise hjem til Norge i tre måneder, før jeg har reist tilbake igjen til USA. Det koster penger, og når jeg ikke kan jobbe to-tre timer i uka når jeg er i USA, så har jeg egentlig ikke nok penger til å komme kvartveis over Atlanterhavet hvis jeg skulle ha fortsatt med det, forteller Aase.

Det blir derfor vanskelig å fortsette satsningen når ingen sponsorer er villig til å være med på å finansiere satsningen hennes.

— Jeg har bedt om hjelp flere ganger, men det ingen som vil hjelpe meg. Grunnen til det er nok fordi den idretten jeg driver på med er ulovlig i Norge. MMA er utrolig populært i USA, men i Norge har man så vidt fått lov til å sende det på tv. Det som har blitt sendt, har vært veldig populært. Norge henger litt etter her, de er virkelig på bakbeina, mener hun irritert.

Vil skaffe seg jobb

25-åringens plan er nå å flytte til Østlandet for å skaffe seg jobb. Hun har allerede fått en liten deltidsjobb på treningssenteret til den mannlige vinneren av "Norges beste fighter", Mads Rask, i Fredrikstad, men planen er å skaffe seg fulltidsjobb innen idrett.

— Jeg har en bachelorgrad fra idrettshøgskolen og jeg har lyst til å bruke den på en eller annen måte. Det ideelle ville vært å jobbe med noe innen kampsport og unge, kanskje bygge opp et skikkelig brasiliansk jiu-jitsjumiljø i Norge, drømmer Aase om.

Hun utelukker heller ikke å studere videre senere hvis hun ikke får seg en jobb, men foreløpig ønsker hun å satse på å få seg en jobb slik at hun kan tjene penger til livets opphold.

— Jeg er lei av å jobbe som gruppeinstruktør og personlig trener som jeg har gjort en del før i Norge, så jeg håper noe bedre dukker opp, men det er ikke mange slike jobber i Norge, sier Aase.

Treningsviljen har ikke forsvunnet

Selv om alt tyder på at Aase legger opp, legger den talentfulle utøveren ikke skjul på at hun fortsatt ikke har mistet gnisten når det kommer til kampsport.

— Satsningen i USA gikk bra sportslig, og hadde pengene vært der, ville jeg ha fortsatt med MMA. Jeg vet at jeg kunne ha blitt den beste i MMA hvis jeg hadde fortsatt, sier Aase fortviltet.

Hun kommer likevel ikke til å legge treningen på hylla enda.

— Jeg er treningsnarkoman og kommer til å trene mye fortsatt. Kanskje ikke tre økter hver dag, men det blir nok ofte to økter om dagen. Den viktige forskjellen er at jeg når kan trene akkurat når jeg vil og ikke må følge en plan. Hele livet mitt skal ikke handle om idretten og trening lengre. Jeg liker å få utnyttet meg selv på flere måter enn bra trene, spise og sove. Det gikk ikke i USA, siden jeg ikke kunne jobbe. Der ville det ideelle vært å jobbe i to-tre timer hver dag, men det gikk altså ikke. Det savnet jeg virkelig i tiden i USA, forteller Aase, som likevel syntes tiden i USA var fantastisk.

- Hvis en sponsor dukker opp nå, hva gjør du da?

— Da er det nok litt for sent, men da utelukker jeg ingenting. Jeg elsker kampsport og det har vært hele livet mitt så langt i mine 25 år, avslutter Aase, som ser lyst på fremtiden, akkurat som hun gjorde for et år siden.