La Furia Roja, det røde raseri, er kjælenavnet til det spanske fotballlandslaget. I EM er prognosene gode for at det blir rød glede. Med seier over Russland i morgendagens semifinale vil Spania spille sin første mesterskapsfinale siden 1984. – Spillerne på dagens landslag tenker ikke på historien. De er så unge at de ikke har fått med seg smerten i tidligere turneringer. Vi har endelig fått frem en generasjon med vinnere i et land med mange tapere, sier EM-reporter Carles Ruiperez i avisen La Vanguardia.
Hentet erfaring
Spanske reportere mener det har skjedd en mentalitetsendring rundt landslaget. Det startet allerede i 2002 da blant andre Fernando Torres og Andres Iniesta vant gull i U19-EM i Norge.
– De ble vant til å vinne og har tatt det med videre i karrieren. Dessuten er det viktig for landslaget at Fernando Torres og Cesc Fabregas har hatt suksess i engelske klubber. Der har de blitt voksne og hentet en mentalitet som de har tatt med på de spanske landslagssamlingene, tror David Bigorra i den unge, landsdekkende avisen ADN.
Tidligere mesterskapsutgaver har gjerne tviholdt på de største navnene i startoppstillingen.
– Nå er spilleren viktigere enn navnet. Gamle meritter teller ikke lenger, mener Ruiperez.
Spansk fotball er ikke somi resten av Europa. Den reflekterer sin regionale kultur i langt større grad enn fotballen andre steder i Europa. Derfor er det også klubblagene som gjelder i Spania, entusiasmen for fotballandslaget har ikke alltid vært like stor.
Dype konflikter
De mange mesterskapsfloppene har blitt forklart med at spillerne kommer fra forskjellige regioner. De indre splittelsene har vært store, ofte har det vært direkte uvennskap. Frontene har vært spesielt store mellom Barcelona-spillerne i det uavhengighetssøkende Catalonia og Real Madrid-spillerne fra hovedstaden.
– Jeg er katalaner. Om det fantes et katalansk landslag ville jeg spilt for det, har tidligere landslagsspiller Josep Guardiola uttalt.
Konfliktene har vært mange. Og de har toppet seg i mesterskap. – Vi er et delt land. I Catalonia er det mange som ikke vil at Spania skal vinne. Tidligere har nok det preget stemningen på landslaget og vi ble et taperlag. Men det har snudd, dagens unge spillere tenker ikke på tidligere generasjoners stridigheter.
Fabregas fra Catalonia går for eksempel godt overens med Madrid-gutten Torres, forteller Bigorra.
– Gruppen er veldig samlet, de unge spillerne skjønner at de ikke kan krangle hvis de vil opp og frem, legger Ruiperez til.
Flytsone
Spansk idrett generelt er i en flytsone. Det er ikke bare i fotball de hevder seg helt i toppen. De er gode i basketball, i tillegg har de verdensenere i Alberto Contador (sykkel), Rafael Nadal (tennis) og Fernando Alonso (formel 1).
– Tidligere hadde vi topper nå og da. I dag er idrettsnasjonen Spania vant til å vinne, gode prestasjoner smitter tydeligvis, sier Ruiperez.