Se for dere en middelaldrende kvinne i en Rema-butikk som går og «tusler» bak handlekurven intetanende om det som foregår.

Hun værer at et eller annet er på gang for damer i alle aldre driver med kappgang, skuler i andres handlekurver, kikker på prislappen, diskuterer pris med hverandre, tar på hverandres varer og armene peker i alle retninger. Herregud tenker jeg, hva skjer, dette er Norge vi gjør ikke slik.....

Tre kartonger marsipan

Nysgjerrigheten tar overhånd, hva er det som skjer spør jeg kunden som har tre kartonger med marsipan i kurven — det er priskrig på julevarer sier hun og «hamstreren» våkner i meg. Plutselig henger jeg meg på kappgangen mellom reoler, sort i øynene skuler jeg på andres handlekurver og spør: hvor har du funnet billig pølse, bakepapir og marsipan. Dette er gøy... vi kunder snakker med fremmede, ler og «toger» rundt i butikken på jakt etter billige varer som vi kanskje ikke trenger og koser oss.

Det meste blir gitt bort, ser på restene og skammen tar meg.

Jeg betaler, sier ja til handleposer så de får mersalg og kjører lykkelig hjem med smil om munnen og tenker på at dette var en hyggelig handel med gode tilbud og tørr i munnen etter all praten. Ringer rundt til familie og lurer på om de vil ha: julepølse, marsipan, risgrøt, ost og marsipangriser. Det meste blir gitt bort, ser på restene og skammen tar meg.

Les også: Priskrigen på julematen fortsetter

Priskrig rammer ribbesmaken

10 pakker grøtris

Ikke er det krig, ikke har vi dårlig råd og ikke trenger jeg 10 pakker med Geisha grøtris som har 16-18 porsjoner i hver pakke. Jeg beholder en pakke som byttes ut med den jeg kjøpte i fjor og hvis det er et idrettslag/stor familie som trenger gratis grøtris er det bare å ta kontakt med meg.

Jeg beklager overfor de med dårlig råd som mistet et godt tilbud pga min grådighet...

Jeg beklager overfor mine døtre som jobber i butikkbransjen og som har mistet troverdigheten på menneskeheten.

Jeg beklager overfor de med dårlig råd som mistet et godt tilbud pga min grådighet og ikke minst til kjøpmennene som går i tap på alle varene som blir satt ned fordi de må gjøre som hovedkontorene bestemmer.

PS: Skammen er ikke større enn at jeg gikk tilbake og byttet bakepapiret som ikke var på salg.