Arbeidsledigheten blant unge er mer enn tre ganger så høy som ledigheten blant dem over 25 år. Andelen som ikke kommer seg tilbake i jobb på flere år, har økt kraftig.

— At antallet langtidsledige øker er et faresignal, spesielt med tanke på hvor mange tiltak som er satt i gang for å få de unge i jobb, sier Christer Hyggen ved NOVA, som forsker på oppvekst, velferd og aldring.

Av de i aldersgruppen 16–24 år som ble ledige i 2009, var tre av ti registrert som arbeidssøkere eller trygdemottagere hos Nav to år senere.

Det er en klar økning sammenlignet med kullet som ble registrert arbeidsledige i 2006. Det er også en økning i forhold til de unge som ble registrert arbeidsledige i 2002. — Forskning viser at mange unge som ikke kommer seg inn i arbeidslivet, men havner i svingdøren, kan regne med å forbli utenfor arbeidslivet hele livet. Det er derfor dette er så alvorlig, både for samfunnet og for den enkelte, sier Hyggen.

Gå inn på http://www.minstemme2013.no/ og vis at du skal stemme.

- Økende helseutfordringer

Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i Nav mener økningen i andelen langtidsledige hovedsakelig skyldes at vi fortsatt ser virkningene av finanskrisen.

— Ungdom er spesielt utsatt for svingninger i økonomien. Det vi ser effekten av, er finanskrisen og ettervirkningene av dem. Men vi ser også tendenser til økende helseutfordringer blant ungdom, spesielt når det gjelder psykisk helse. De som faller gjennom i dag, faller dypere enn før. Det får konsekvenser for om de kommer i jobb, sier Gudbjørgsrud.Derfor mener han at Nav og helsevesenet må bli flinkere til å samarbeide om oppfølging overfor denne gruppen.

Egentlig starter kampen mot arbeidsløshet i barnehagen. Bjørn Gudbjørgsrud, direktør i NAV.

— Det hjelper ikke å gå til psykolog dersom du i samme periode ikke har noe aktiviseringstiltak. Det gjøres mye i dag, men enda mer parallell oppfølging mellom Nav og helsevesenet tror jeg kan bidra til å redusere ledigheten, sier Gudbjørgsrud.

- Veldig vanskelig uten utdannelse

Det er dem uten tidligere arbeidserfaring eller fullført utdannelse som har klart størst risiko for å stå utenfor arbeidslivet to år senere. Tirsdag skrev Aftenposten at 30 prosent ikke fullfører videregående i løpet av fem år – og antallet som dropper ut er stigende.

— I dag er slik at de som ikke fullfører videregående skole, har veldig vanskelig for å få en varig tilknytning til arbeidslivet, sier Gudbjørgsrud.

Selv om han ikke vil fraskrive seg ansvar for unge langtidsledige, peker han på at mange egentlig burde få langt tettere oppfølging mens de går på skolen.

— Egentlig starter kampen mot arbeidsløshet i barnehagen. En stor andel av denne gruppen burde ha fått spesielle tiltak for 5, 10 og 15 år siden, for å sikre at de blir kvalifisert for arbeidslivet, sier Gudbjørgsrud.

- Svensker et hinder

Hyggen mener denne forklaringen blir for enkel.

— Selvsagt har oppvekst noe å si, og det er viktig å forebygge. Men de som faller utenfor, har hatt et system rundt seg. Men mange møter et tøft arbeidsliv med stort krav til produktivitet, omstillingsdyktighet og sosial kompetanse. Det kan utgjøre et hinder for noen, sier Hyggen.

Han mener strømmen av svensk arbeidskraft til Norge kan være et hinder for mange.

- Det ser ut til å fortrenge norsk ungdom fra ungdomsarbeidsplasser. Økonomisk krise i Europa gjør også at norske arbeidsgivere er mindre risikovillige. Det påvirker unge som skal inn på arbeidsmarkedet.

- Har styrket oppfølgingen

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) mener mange av de unge som får støtte av Nav i dag, er i en mer sårbar situasjon enn tidligere.

— Og de har mer behov for oppfølging. Denne har vi nå styrket ytterligere, blant annet ved å utvide ungdomsgarantien for unge med nedsatt arbeidsevne, sier Huitfeldt.

Hun påpeker at gruppen unge med lav tilknytning til arbeidslivet ikke nødvendigvis klarer å komme inn i arbeidslivet selv om arbeidsmarkedet er godt.— Derfor er tiltak som tilrettelegging på arbeidsplassen og bruk av jobbstøtte viktig. Dessuten er det viktig at alle som jobber overfor denne gruppen – Nav, helsetjenesten, skole og rådgivere, klarer å jobbe bedre sammen, sier Huitfeldt.

Delta i debatten https://www.facebook.com/Minstemme2013 , eller følg #minstemme2013 på Twitter og Instagram.

- Ressursspørsmål

Forskerne bak rapporten har også intervjuet ansatte ved Nav-kontorene. Mange oppgir at de ikke mener de evner å gi tett nok oppfølging overfor denne gruppen.

— Mange veiledere opplever nok at de har flere brukere enn de har mulighet til å følge opp så tett som de ønsker. Det er et ressursspørsmål, men samtidig er det slik at ungdom har hovedprioritet hos oss, både når det gjelder oppfølging, utdannings- og arbeidsmarkedstiltak, sier Gudbjørgsrud.