30 prosent av unge fullfører ikke videregående utdanning. Samtidig viser forskning at ungdom som faller ut av skole og utdanning har betydelig økt risiko for å bli uføretrygdet og havne utenfor arbeidslivet allerede før det har begynt.

Det innser også politikerne: I 2015 skal derfor andelen som fullfører videregående innen fem år være oppe i 75 prosent, har Regjeringen bestemt. Men tall fra de siste kullene som har hatt fem år på seg til å fullføre videregående, viser at andelen som fullfører synker i stedet for å vokse.

Stadig større forskjeller

— Store reformer og arbeid for å forhindre frafall ser ikke ut til å virke. Frafallet har stort sett stått på stedet hvil siden man begynte å fokusere på dette i 1994, mens det har økt litt de siste årene, sier Hyggen.

Det er gutter i yrkesutdanninger som har størst risiko for å falle fra. Denne risikoen plantes allerede langt nedover i klassetrinnene. Og der ser man at skolen blir stadig mer tilpasset barn som kommer fra velutdannede akademikerhjem med velfylte bokhyller, ifølge forskningsleder Anders Bakken ved NOVA.

— Taperne er særlig gutter fra arbeidsklassen. Familiens sosiale og økonomiske bakgrunn har fått større betydning for hvordan elevene presterer. Tendensen er tydeligst i fagene matematikk og de praktisk-estetiske fagene, og er sterkere blant jenter enn blant gutter, sier Bakken.

Pappas penger er prestasjon

Han har sett på elevers karakterer på ungdomskoletrinnet, og ser at skolen etter at skolereformen Kunnskapsløftet ble innført i 2006 skaper stadig større forskjeller.

Mens det lenge har vært kjent at foreldrenes utdannelsesnivå har vært sterkt relatert til elevenes skoleresultater, ser man nå at foreldrenes inntekt får økt betydning, sier Bakken til Aftenposten.

— Vi vet ikke akkurat hvorfor det er slik, men vi ser en sammenheng mellom gode karakterer og foreldres inntekt. Denne sammenhengen er blitt sterkere etter 2006. Innsats i skolen henger sammen med mange forskjellige ting. Alt fra hvor man drar på ferie til hvor stort hus man har, har innvirkning på det sosiale miljøet i skolen og også hvor godt man presterer, sier Bakken.

Ved å innføre tiltak som leksehjelp på skolen har myndighetene forsøkt å kompensere, men generelle tiltak ser ikke ut til å ha noen særlig effekt så langt.

Kunne spart 5,4 milliarder

Å ikke fullføre videregående betyr et økonomisk tap for den enkelte, men også en betydelig kostnad for staten.

I rapporten «Kostnader av frafall i videregående skole» regner man på hvor mye man kan tjene på at andelen som fullfører videregående opplæring øker fra 70 prosent til 80 prosent. Forskning viser at det er en påfallende stor andel arbeidsledige, uføretrygdet og sosialhjelpsmottagere blant dem som står uten videregående utdannelse.

— Med ti prosent flere som fullfører videregående skole, ville det medført en gevinst for samfunnet på 5,4 milliarder kroner, sier økonomiprofessor Torberg Falch ved NTNU i Trondheim. Som Aftenposten omtalte i går viser

. Hvis utgiftene til velferd ikke endrer seg, vil Norge starte å gå i minus i 2035. — Nå er statsfinansene gode, og da er kanskje 5,4 milliarder kroner en liten størrelse, men alt tyder på at det blir dårligere lengre frem hvis vi lener oss tilbake og tror alt går bra. Vi kan risikere at vi får mange utenfor arbeidsstyrken og da kan problemene bli enda større enn det perspektivmeldingen skisserer, sier Falch.

- Mange unge har dårlig arbeidsmoral

Det er særlig på yrkesfag at problemet med frafall er stort. Elektrolærling Henning Rogndokken kjenner godt til problematikken.

— Halve klassen min på videregående var jo ikke interessert i elektro, og mange droppet ut eller gadd ikke å fullføre påbyggingsåret, sier Henning Rogndokken (19).

— Jeg vet ikke helt hva planen deres er, men det er vel fort kassa på Rimi. Jeg tenker at mange unge i dag har dårlig arbeidsmoral, sier Rogndokken.Elektrolærlingen er ett år ute i læretiden hos OneCo. Og han selv innrømmer at det ikke alltid er like lett å være motivert for arbeidet.

— Det er tungt å jobbe, og med tidlige morgener og litt reisetid til jobben føler jeg at fritiden forsvinner. Men jeg må jo bare komme meg opp, sier Rogndokken.

- Viktig at ungdom vet

Daglig leder i OneCo Elektro er langt på vei enig i sin lærlings analyse.

— Det er en del holdninger til arbeidslivet blant unge som skremmer meg. Fraværet blant unge er langt høyere enn de som har passert 30, og det er et problem jeg hører for hele vår bransje. Jeg tror det er få som forstår hva som faktisk kreves i arbeidslivet når man er vokst opp i et samfunn der de har fått alt ganske lettvint, sier Erlend Solvang, som presiserer at han også har støtt på mange ambisiøse og dyktige unge arbeidstagere.

I fjor intervjuet forskningsinstitusjonen NIFU 234 elever som droppet ut av videregående. "Lav motivasjon" og "feilvalg" var det de fleste oppga som årsak til at de sluttet, men forskerne påpekte at det også kan innebære mer kompliserte årsaker, som psykiske problemer og at elevene i realiteten har mistet muligheten til å ta valg.

På spørsmål om frafallet også kan skyldes holdningsproblemer blant ungdom, svarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV):

— Det er viktig at ungdom vet at det krever hardt arbeid å lære nye ting, og at de blir møtt med forventninger fra læreren om at de skal arbeide.