Hiv og hoi! Kaptein Sabeltann herjer atter på Grashavet på jakt etter nedgravde skattekister! Når du følger spent med i sommernatten, så vit at det har vært mer enn nok av vaskeekte sjørøvere i norske farvann opp gjennom århundrene.
Noen var norske, som Erlend Eindridesson. Andre var fryktede utlendinger, som den spanske piraten Jan Mendoza som i 1615 ble jaget langt nord i ishavet av admiral Jørgen Daae og hans nestkommanderende, Jens Munk fra Arendal.
— Da jeg jobbet med dette stoffet, ble jeg overrasket over hvor mange sjørøvere som har herjet i norske farvann, sier Ingebrigt Hetland, som har skrevet boka «Norske pirater og sjørøvere».
«Når vi røver eller plyndrer, er det ingen kjære mor», synger Kaptein Sabeltann. Og sannelig har det gått heftig for seg på de blå bølger.
Vi bør begynne med våre egne vikinger, selv om de kombinerte røverferdene med fredelig handel. I året 793 overfalt de et kloster på Lindisfarne, og vikingtiden varte til ut på 1000-tallet.
Takket være sine langskip som stakk svært lite dypt i vannet, kunne de gå opp elver og true byer i innlandet, som Paris og Sevilla. De grunnla også egne riker, som Normandie i Frankrike.
De beryktede doggerne
På 1300-tallet herjet de beryktede doggerne fra Flandern, England og Frankrike. Navnet kom av det nederlandske ordet for fiskebåt. Spesialiteten deres var å lure seg innpå andre farkoster ved å late som om de var fredelige fiskere.
De som skulle krysse Nordsjøen, burde ha med seg en krigsflåte. Det hjalp ikke å være kirkens menn. Da abbed Arne av Lysekloster var på vei til England i 1336, ble hele følget overfalt og hodene hugget av både abbeden og de andre om bord.
Satte byen i brann
Farvannene i Norden gikk nå inn i en svært urolig periode. Norge var kommet i union med Danmark, og det oppstod stridigheter mellom Danmark-Norge, Sverige, mecklenburgerne og de stadig mektigere Hansabyene.
Midt oppe i dette kaoset opererte de brutale fetaljebrødrene. Opprinnelig var de hyret inn som leiesoldater for hansakjøpmennene, men herjet snart på egen hånd. Ordet fetalje betyr forsyning og oppgaven hadde vært å skaffe forsyninger til beleirede Stockholm.
Selv om det ble fred, fortsatte de med sine herjinger under slagordet «Guds venner og alles fiender». I 1393 inntok de Bergen med 18 skip og 900 mann, plyndret byen og satte den i brann.
Lederen deres var den myteomspunne Størtebecker — som ifølge fortellingene skulle ha en skute med mast av rent gull! Etter mange kamper endte hodet hans på en påle utenfor Hamburg, skriver Hetland.
Erlend «berget» lasten
Tett oppunder jul i 1445 søkte den tyske skipperen Steffen Smit nødhavn i Sirevåg på Jæren. Han var underveis fra Flandern til Danzig, men var kommet ut for et forferdelig uvær. Etter noen uker fikk de uventet besøk: Erlend Eindridesson dukket opp med 60 mann på to skip.
Eindridesson var medlem av riksrådet - og sjørøver. Med seg hadde han Olav Nilsson, slottsherre på Bergenhus. Nilsson var både sjørøver og kaper. En kaper hadde fått utstedt kaperbrev av konge eller regjering som legitimerte virksomheten og ga en viss rettslig beskyttelse. Nilsson hadde meldt seg til tjeneste for den dansk-norske kong Erik av Pommern, som lå i strid med hanseatene.
I den kraftige vinden gjorde nordmennene kort prosess med det tyske handelsskipet. De kappet fortøyningene slik at skipet strandet. Og de norske sjørøverne «berget» lasten som var om bord. Tyskerne ble hindret fra å være med på bergingen og måtte bare stå og se på at nordmennene delte utbyttet mellom seg.
Tyskerne tok en blodig hevn. 10 år seinere ble Nilsson hogd i småbiter i Bergen.
Traff ham midt i panna
I 1523 ble den dansk-norske kong Christian II fordrevet fra makten av Frederik I, og Christian søkte tilflukt i Holland. Mange kaperfarere var i gamlekongens tjeneste. Målet var å få ham tilbake på tronen.
Blant sjørøverne finner vi Martin Pechlin. I november 1526 befant han seg med sitt skip i Mannefjorden utenfor Mandal. Dette stedet var et hovedkvarter for piratvirksomheten. Her lå de godt skjult, like ved et knutepunkt mellom Nordsjøen og Østersjøen.
I løpet av sommeren hadde Pechlin overfalt en rekke skip. På hans kommando ble 105 sjømenn kastet over bord. Nå oppdaget han to hanseatiske fartøyer som hadde søkt ly for uværet lenger inne i fjorden.
Tyskerne hadde vært så nær Danmark at de kunne se kirken i Skagen, da det blåste opp. De søkte nødhavn i Norge. Men ved Risøbank ved Mandal så de et tremastet skip de mente måtte være sjørøvere.
De to tyske skipperne hadde ikke noe valg og søkte nødhavn ikke langt unna. Og angrepet lot ikke vente på seg. Det ble en livlig ildgivning. Sjørøvernes skip fikk etter hvert en uheldig vinkel overfor tyskerne, kanonene vendte inn mot land. Tyskerne hadde en kjent skarpskytter om bord. Han tok sikte på Pechlin, som stod på øvre dekk og skrek ordrer til sine menn. Tyskeren skjøt — og traff Pechlin midt i pannen.Selv om lederen var død, fortsatte sjørøverne kampen. Men av Nordsjøens 80 mest fryktede sjørøvere var det til slutt bare 14 som klarte å rømme. 66 ble drept, og de resterende seks ble kastet over bord, forteller Hetland.
Arendalitt på piratjakt
På 1600-tallet herjet den spanske sjørøveren Jan Mendoza langs norskekysten. Overtroen var sterk, og det ble sagt at han hadde klør i stedet for negler og at det stod ild og svovel ut av munnen på ham.
Den dansk-norske kongen var mektig irritert over herjingene. Admiral Jørgen Daae og hans nestkommanderende Jens Munk fikk beskjed om å bringe Mendoza til København, død eller levende. Munk var født i Arendal og ledet seinere en ekspedisjon som skulle finne sjøveien til India. Den endte i Hudson Bay, og alle så nær som tre satte livet til.
Jakten på Mendoza gikk bedre. Med fregatten «Victor» og pinken «Jupiter» lette de etter sjørøveren. Spanjolen dro nordover norskekysten med Daae og Munk hakk i hæl. Da forfølgerne kom til øya Kildin ved Murmansk, hadde Mendoza satt seil tre timer før!
Forfølgelsen fortsatte, og de fikk Mendoza i sikte. Kanonene fyrte løs fra begge sider, og Daae og Munk fikk inn en fulltreffer under vannlinjen. Mendoza måtte sette skipet på grunn i en vik.
Spanjolene laget seg en skanse inne på land. Daae sendte to mann inn for å oppfordre sjørøverne til å gi seg. De to ble rikelig traktert med mat og øl.
Til slutt kom de tilbake og sa at Mendoza ikke ville gi seg. Men han var villig til å komme om bord på «Victor» og forhandle dersom Munk ble sendt over til dem som garantist. Munk ble rodd i land til sjørøverne - men Mendoza dukket ikke opp. Munk var blitt gissel.
Morgenen etter åpnet Daae ild fra «Victor». Og Munk vendte seg rolig til Mendoza og sa at han kunne vente seg et lite hyggelig besøk om de ikke lot ham gå. Mendoza ble grepet av Munks ro og slapp ham fri.
Avstanden fra «Victor» til sjørøvernes forskansning var for stor for kanonene om bord. Så Munk ledet et angrep på leiren. Sjørøverne sprang om bord på sin egen skute og havnet under dobbelt ild. Like etter overga de seg.
Dagen etter ble 54 gjenlevende av Mendozas folk surret sammen to og to, slept bort til rekka og sluppet i sjøen. Mendoza ble ført til København og hengt i en nyanskaffet galge fra Tyskland.
Kapret framtidig president
Under Napoleonskrigen spilte kaperfarten en stor rolle. 70 kaperbåter ble utrustet bare i Kristiansand, mens det i hele Norge ble rigget til 322. Det blir anslått at rundt 450 skip ble kapret og tatt inn til Norge i krigsårene fra 1807 til 1814. Hele 300 ble ført til Kristiansand der man hadde priseretten for strekningen Karmøy-Risør.
En uventet gjest dukket opp i 1809. Den seinere amerikanske presidenten John Quincy Adams var på vei til St. Petersburg som USAs ambassadør i Russland. Utenfor Sørlandet ble skipet hans forsøkt kapret. Men her fant man at skipet var nøytralt og hadde en diplomat ombord. Dermed ble kapringsforsøket avbrutt.
Mange nordmenn havnet i «prisonen» i England, som fanger i gamle, utrangerte skip. Over 80 kaperfartøy ble tatt av britiske krigsskip. Dermed endte rundt 1500 nordmenn i krigsfangenskap. Så helt ille hadde de det nok ikke, selv om maten var dårlig og dagene lange. Mange lærte seg noe nyttig mens de satt der, som navigasjon.
Loshavn ved Farsund kunne skryte av hele 37 priser. Av disse stod «Veiviseren» for 23 alene - en solid norgesrekord! Ikke rart Farsund ser på seg selv om «Kaperbyen»!
KILDER: «NORSKE PIRATER OG SJØRØVERE» AV INGEBRIGT HETLAND OG DIVERSE WIKIPEDIA
– Kapteinen har krevd hele meg i lang tid