UDIs nødinnkvartering av asylsøkere på over 120 private overnattingssteder er blitt tidenes hotellregning: Når siste avtale går ut i juni, har UDIs akuttmottak kostet mer enn 1,6 milliarder kroner, viser Aftenpostens oversikt.
Da flyktningkrisen nådde Norge etter sommeren i fjor, hadde Utlendingsdirektoratet (UDI) rundt 1500 ledige mottakssenger i bakhånd for svingninger i asylankomster. Men UDIs beredskapsbuffer forduftet i løpet av noen uker i august i fjor.
LES OGSÅ:
- Akuttovernattingene ble en katastrofe
Myndighetenes mottakskrise førte til tidenes statlige bookingraid. Aftenposten presenterer nå de dyre detaljene i alle UDIs akuttkontrakter.
Selv om antall asylsøkere stoppet opp ved juletider, har UDI videreført en rekke avtaler. Når siste kontrakt utløper i juni, har hele asylaksjonen totalt gitt over to millioner overnattingsdøgn.— Akuttinnkvarteringer var ikke et konsept vi hadde planlagt på forhånd. Dette var en løsning som var tilgjengelig i den situasjonen som oppsto. Vi visste ikke at det ville ta av som det gjorde, oppsummerer direktør Christine Wilberg i UDIs region- og mottaksavdeling.
Totalregning: 1,6 milliarder
2015-regningen for akutt-husly ble 0,95 milliarder kroner, nesten en tredjedel av UDIs mottaksutgifter i fjor.
Men totalregningen til siste avtale utløper i juni, nærmer seg 1,6 milliarder, viser Aftenpostens oversikt.
Det inkluderer 81 millioner i hotellutgifter for uregistrerte asylsøkere som måtte vente utenfor hos Politiets utlendingsenhet (PU) på Tøyen.
Da man forsto at det ville komme flere asylsøkere enn svingningene man hadde opplevd tidligere, begynte Wilbergs medarbeidere å foreta direktekjøp av ekstraplasser ved eksisterende mottak.Men allerede sent i august var transittmottakene fulle.
— Å opprette et asylmottak tar tid. Derfor begynte vi å kontakte steder som allerede var etablert som overnattingssted eller var tilrettelagt for det, sier direktøren i UDIs region- og mottaksavdeling.
Ønsket å bidra
Norges aller første akuttmottak åpnet på Kvam i Gudbrandsdalen.
— Det var faktisk jeg som kontaktet UDI, forteller Pål Johansen, daglig leder ved Kirketeigen ungdomssenter og camping.
NAF hadde da gått ut og oppfordret campingplasser og steder med overnattingsplasser om å kontakte UDI.— Det var ikke økonomi som fikk meg til å ringe. Det var rett og slett den bussen i Østerrike, med alle de døde flyktningene. Og gutten som druknet. Vi ønsket å bidra. 26. august hadde jeg en veldig hyggelig samtale, og 23 timer senere hadde vi den første gruppen på tunet, sier Johansen.
Leirstedet på Kvam fikk 1000 kroner døgnet for de første 44 asylsøkerne. Da antall akuttplasser økte kraftig de neste månedene, gikk UDIs utgifter til værs.
— Snittprisen lå på 1000 kroner i begynnelsen, men vi fikk redusert den nærmere 700 etter hvert, sier Wilberg.
LES OGSÅ:
Stallen er blitt herberge
500.000 kroner/dag på enkeltmottakAftenpostens oversikt viser at prisene spriket fra 1000 ned til 387 kroner. Men til enkle mottak hadde UDI løpende utgifter på over en halv million daglig.
Alle UDIs akuttavtaler var først definert kun som «seng og mat» i 2-7 dager. Det ble derfor ikke stilt krav til operatør om innhold eller oppfølging av beboerne. Men raskt ble det klart at oppholdstiden ble lengre
— De første gruppene bodde her 3-5 dager før de ble busset videre. Tredje og fjerde gruppe ble litt lenger. Mens den siste gruppen ble her i fire måneder, og vi ble alle «en stor happy family», ler Pål Johansen ved Kirketeigen camping.
Frem mot desember ble det åpnet nesten 20.000 akuttplasser på mer enn 120 steder i hele landet. Stemningen i alle disse «amatørmottakene« ble ikke like idyllisk som på Kvam.
Beboerne i akuttmottak fikk aldri pengestøtte og lite informasjon. De ansatte var hverken opplært eller instruert til å fange opp sårbare personer, som ofre for menneskehandel eller barnebruder.
Vi hadde 15 prosent ledig kapasitet for å håndtere svingninger. I år vil vi ha en større buffer, selv om slik beredskap koster.
Da tilbudet av akuttplasser var i ferd med å passere antall ordinære plasser, stoppet asylstrømmen brått før jul i fjor.
Siden har mange akuttmottak vært halvfulle. Hvorfor?
— Vi holdt på å bygge opp kapasiteten i Norge da ankomstene stoppet opp. Det skjedde akkurat da vi hadde inngått mange avtaler og betaler for plassen uansett. Vi kunne ikke vite at det skulle snu så fort. Men vi forlenget ikke avtalene da vi så utviklingen, sier Wilberg som også peker på logistikkproblemene med å flytte 30.000 personer rundt i landet.
— Derfor fikk vi ikke brukt alle plassene fullt ut. Men vi har prøvd å gjøre det så rasjonelt som mulig.
— Er akuttmottakene en så kostbar lærdom at de ikke vil komme tilbake? - Skulle det oppstå en ny situasjon med masseankomster, så vil det være aktuelt å bruke igjen. Men vi har bukt tid på å lage rammeavtaler med krav om hva tilbudene skal inneholde - ikke bare kost og losji. Disse rammeavtalene vil bli utlyst, slik at vi får det mer forutsigbart og rimeligere, svarer Wilberg.
Flyktningkrisen i fjor har også fått UDI til å justere opp mottakskapasiteten sin.
— Vi hadde 15 prosent ledig kapasitet for å håndtere svingninger. I år vil vi ha en større buffer, selv om slik beredskap koster, sier Wiberg.
— Jeg har til og med klippet en navlestrengAkuttmottaket i brakkene til det kriserammede Aker Solutions-verftet på Eigerøy i Egersund ble en suksess og en spesiell opplevelse for både ansatte og lokalsamfunn. Men mottaket ble dyrt for UDI.
— Det er blitt mange tårer i det siste. Vi har fått jobbe med flotte mennesker. De kom her med sine historier. Alle forskjellige. Fem barn har kommet til verden i løpet av disse månedene. Jeg har til og med klippet en navlestreng, sier Elisabeth Solbakke.
Sammen med Bente Ramsland rydder hun i Brakke 3 utenfor hovedporten til verftet.
- Vi har vært heldig som har fått jobbe med disse menneskene, sier Ramsland.
Den siste flyktning har reist fra Eigerøy. Brakkeleiren er forlatt. Noen ansatte er fortsatt på plass for å rydde, men mandag er det slutt. Da er alle tilbake i sine vanlige jobber hos Aker Solutions, industrikonsernet hvis Egersund-avdeling i fem måneder har drevet asylmottak. UDI har betalt over 300.000 kroner dagen for 440 akuttplasser, men mesteparten av tiden har over halvparten av sengene stått tomme.
Etter hvert merket vi at det senket seg en slags trygghet over mottaket. Flyktningene merket at vi ville dem vel.
- Fikk klær, undervisning og trygghet
Solbakke og Ramsland forteller at fra 30. november til 8. desember fikk de inn 243 mennesker. Alle kom fra Råde. Byen stilte opp med varme klær. Det var mye vær i Egersund i vinter.
— Etter hvert merket vi at det senket seg en slags trygghet over mottaket. Flyktningene merket at vi ville dem vel. Samtidig stilte byen opp. Eiger, kirken, Evangeliehuset og Røde Kors er bare noen av dem som har bidratt. Kommunen var først i landet med å tilby skoletilbud til denne gruppen. De små gråt da de ikke fikk være med de eldre ungene på skolen. Dermed endte det med at også de fikk bli med, sier Solbakke.
300.000 kroner dagen
Mottaket i Egersund kan på mange måter regnes som en solskinnshistorie. Men UDI kunne ha brukt det mer. På det meste har det bodd drøyt 240 asylsøkere her, viser tall Stavanger Aftenblad har fått fra UDI,
Avtalen omfattet 440 plasser. UDI har betalt 700 kroner pr. plass. altså 308.000 kroner dagen. Kontrakten har kostet UDI drøyt 47 millioner kroner.
I snitt har 172 av plassene vært i bruk. Det betyr at mottaket mesteparten av tiden har vært mer enn halvtomt.