Da Sigbjørn Johnsen la frem statsbudsjettet for 2014 mandag morgen kunne han dra opp en overraskende pakke til studentene fra kofferten: Regjeringen innfører 11 måneders studiestøtte, og prisjusterer studiestøtten.
Tiltaket blir trukket frem som en såkalt snubletråd — en budsjettpost som vil være vanskelig å fjerne, og som vil skape ekstra hodebry for de borgerlige når de skal forsøke å sette sitt preg på budsjettet.
11 måneders studiestøtte er et forholdsvis dyrt tiltak, og en fjerning vil være svært upopulær blant studentene. Dessuten koster det ikke den rødgrønne regjeringen en krone å love dette - regningen kommer først i budsjettet for 2015. Da er det snakk om snaut 600 millioner kroner i mer stipend og rentestøtte, og 1,8 milliarder mer i lån.
Både Frp, KrF og Venstre har i sitt program at de vil ha 11 måneders studiestøtte, og det står i regjeringsplattformen at de vil «justere studiestøtten utover pris- og kostnadsveksten».
- Absolutt en snubletråd
Høyres utdanningspolitiske talsperson Elisabeth Aspaker sier dette om forslaget:
— Det er litt merkelig at dette dukker opp nå. Jeg kan ikke huske at dette var noe regjeringspartiene sa noe om i valgkampen, og det har ikke vært noen lekkasjer på det. Det er litt symptomatisk at det kommer en liten regning i 2014 og så en stor regning i 2015. Det er det fremtidige handlingsrommet de nå spiser opp, sier Høyres utdanningspolitiske talsmann, Elisabeth Aspaker. - Tror du dette er en snubletråd til den nye regjeringen?
— Du får nesten spørre regjeringspartiene om det er forklaringen på at det ikke har vært et tema i valgkampen, sier Aspaker.
Venstre-leder Trine Skei Grande er klarere i sin tale:
– Det som er leit, er at dette blir innført som en snubletråd og ikke fordi noen faktisk er villige til å prioritere det. Her går Ap-regjeringen inn og sier de vil gjøre det, og så er det andre som må betale, sier Skei Grande til NTB.
– Den avgående regjeringen vet meget vel at de her legger en regning til etterfølgerne som er mye, mye større enn det som ligger i budsjettet for neste år. Budsjettmessig er dette absolutt en snubletråd, selv om forslaget i seg selv er veldig positivt, sier KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen til Aftenposten.
Klikk deg gjennom statsbudsjettet - departement for departement
Han trekker også frem den lave oljepengebruken som en mulig snubletråd — Stoltenberg-regjeringen legger opp til å bruke 2,9 prosent av Oljefondet, noe som er langt mindre enn handlingsreglen tillater. Dermed får de borgerlige mindre handlingrom til å gjennomføre sine endringer. Øker de oljepengebruken betraktelig, vil det være lett for opposisjonen å beskylde regjeringen for å være uansvarlig.
To barnehageopptak
Høyres Jan Tore Sanner trekker frem løftet om to barnehageopptak i året, i tillegg til studiestøtten, når han blir spurt om hva som kan ligge av snubletråder i budsjettet.
– Dette er prioriteringer de rødgrønne ikke har hatt de åtte siste årene, sier han.
En bedring av barnehagedekningen ved å utvide til to barnehageopptak i året ble også trukket frem som en mulig snubletråd da Aftenposten ba ekspertene spekulere i hva slags snubletråder regjeringen Stoltenberg var troende til å legge ut for sine etterfølgere.
Regjeringen utvider i første omgang retten til barnehageplass ved å inkludere barn født i september og oktober. Tidligere har kun barn født innen 31. august hatt rett til plass høsten etter de har fyllt ett år.Regjeringen har satt av 241 millioner kroner i budsjettet for 2014, noe som ifølge Kunnskapsdepartementet vil sørge for 1/3 av de ekstra plassene som må til for å kunne tilby to årlige opptak. Størsteparten av regningen må altså de borgerlige ta. Kunnskapsdepartementet har tidligere bregnet at en omlegging til to opptak vil koste rundt 1,5 milliarder kroner i året.
— Dette ville være en genial ting de fint kan finne på å gjøre. Det vil nok bli en del støy hvis de borgerlige ender med å fjerne noe sånt, sa politisk kommentator Aslak Bonde til Aftenposten i september.
Skattetrøbbel
Da de rødgrønne midt under de borgerliges regjeringssonderinger i Nydalen sørget for å lekke at den ville redusere både arveavgiften og formuesskatten, mente også flere eksperter at dette var feller lagt inn som en avskjedshilsen til de borgerlige. Dette er tiltak som de borgerlige selv ønsker, men som garantert kom til å bli dekket inn med andre skatteendringer som var uspiselige for Erna Solberg og Siv Jensen.
- Om det er en snubletråd eller ikke, vet vi ikke før vi ser budsjettet, sa Erna Solberg da.
I budsjettet som ble lagt frem mandag, er det klart at mye av utgiftene dekkes inn ved å oppheve skatteklasse 2 for ektepar.
— Dette gir rundt en milliard i skatteinntekter som ikke kompenseres på noen annen måte, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities. Også endringene i reglene for skatt på gevinst ved boligsalg vil være upopulære blant de borgerlige, men vanskelig å argumentere mot, mener Andreassen.
- Et hevnbudsjett
Professor Ole Gjems Onstad ved BI mener selve omfanget av skatteomleggingene i seg selv kan sies å være en snubletråd. Han sier hele skatteproposisjonen bærer preg av at de rødgrønne har samlet sammen nesten alt de har av mer og mindre ferdige og uferdige saker.
— Man kan forstå det som et forsøk på å overvelde. Det blir som et hevnbudsjett, der direktøren som må gå er litt sur og overlesser skrivebordet til den nye direktøren med sine uløste saker, sier Onstad til Aftenposten.- Jeg synes de rødgrønne misbruker sin posisjon, og at de går for langt i å forsøke å binde opp de borgerlige og hindre dem i å begynne med nye fargestifter. Jeg tror mye av tiltakene ikke villle ha vært der, blant annet ville boligskattforslaget vært mer gjennomarbeidet, og arve- og formuesskattene villle hatt en annen utforming, sier han.
- Er de rødgrønne bedre eller verre enn regjeringen de i sin tid overtok for på dette punktet?
— Det vil jeg ikke mene noe om. Men jeg mener vi i Norge har en dårlig ordning på dette, sier Onstad.