Regjeringen Stoltenberg legger nå frem sitt siste statsbudsjett.
Dette er de rødgrønnes forslag, som Erna Solbergs påtroppende regjering nå har en knapp måned til å sette sitt preg på.
Flere av postene kan dermed bli endret før det endelige budsjettet vedtas i november.
Strammer inn oljepengebruken
Regjeringen foreslår å bruke mindre oljepenger enn det handlingsregelen åpner for i sitt siste statsbudsjett. Regjeringen legger opp til å bruke 135 milliarder av oljepengene neste år. Dette er 54 milliarder kroner mindre enn fire prosent av Oljefondet.
Regjeringen foreslår å øke kommunenes inntekter med 7,7 milliarder kroner i neste års statsbudsjett.
Nytt barnehageløft
Regjeringen har tidligere varslet at den vil øke barnehagedekningen ved å innføre flere årlige opptak. I budsjettet for 2014 foreslår regjeringen å innføre to barnehageopptak i året gjennom en gradvis opptrapping.
Til dette bevilger Regjeringen 241 millioner kroner.
200 millioner kroner bevilges til barnehageforskning og rekruttering og kompetanseheving blant barnehageansatte.
Barnevern
Det er tre år siden Regjeringen lanserte «barnevernsløftet». Det er bevilget 500 millioner kroner til det kommunale barnevernet i 2011, 2012 og 2013, og opprettet 850 nye stillinger.
Den øremerkede bevilgningen til det kommunale barnevernet økes med 85 millioner kroner for å utjevne forskjeller i barnevernet mellom kommunene. Pengene skal gå til 150 nye stillinger i barnevernet og kompetansetiltak.
For å øke kompetansen i barnevernet foreslås det å bevilge 12, 5 millioner kroner til å styrke barnevernspedagogutdannelsen.
Det foreslås 5,5 millioner kroner til et opplæringsprogram i kommunene om å samtale med barn, og 9,5 millioner kroner til et nasjonalt opplæringstilbud for å håndtere undersøkelser i barnevernet.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til det statlige barnevernet med 275 millioner kroner blant annet til barn og unge som har behov for hjelpetiltak, fosterhjem eller institusjonsplass.
15 millioner kroner foreslås bevilget til å erstatte dagens tilsynsførerordning med et mer profesjonalisert tilsynsansvar. For å sikre god faglig oppfølging av fosterforeldre i kommunene, foreslås det 10 millioner kroner til å styrke de statlige fosterhjemstjenestene med nye stillinger for å rettlede fosterforeldre.
Skole
De rødgrønne setter av totalt 156 millioner kroner til å øke kvaliteten i yrkesopplæringen og gjennomføringen i den videregående skolen.
106 millioner av disse går til å utvide retten til videregående opplæring med ett år. Elever som har fått fagbrevet sitt, vil få rett til påbyggingsår på videregående skole hvis de ønsker studiekompetanse.
25 millioner skal gå til nye tiltak som skal hindre frafall mellom 2. og 3. år på videregående.
32 millioner kroner bevilges til å styrke utstyrsstipendet i videregående opplæring for at stipendet skal dekke de reelle behovene.
25 millioner settes av til utvidet samarbeid mellom skoler og bedrifter.
Studenter
For at flere studenter skal kunne studere på heltid, foreslår Regjeringen innføring av elleve måneders utdanningsstøtte og prisjustere den. Det betyr 11000 kroner mer til studentene i året fra og med studieåret 2014-15. * Regjeringen vil også utvide perioden med foreldrestipend gjennom Lånekassen med fem uker, fra 44 til 49 uker for studenter som får barn fra høsten 2014. * Regjeringen vil også opprette 400 flere studieplasser og bygge 300 nye studentboliger.
Skatt: Kutter i formuesskatt og arveavgift
De rødgrønne annonserte allerede rett etter valget at den vil kutte i formuesskatten og arveavgiften. Bunnfradraget på formuesskatten økes fra 870.000 kroner til én million kroner, mens fribeløpet på arveavgiften økes fra 470.000 kroner til én million kroner. Arveavgiftssatsen over fribeløpet foreslås satt til 10 prosent for avgiftspliktige gaver og arv til arvelaters/givers barn og foreldre og 15 prosent for andre mottakere.
Det foreslås samtidig å øke ligningsverdien av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 50 til 60 prosent av anslått markedsverdi, og å øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 prosent.
I personbeskatningen foreslår regjeringen å øke satsen i minstefradraget fra 40 til 42 prosent. Siden 2005 er satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økt fra 31 til 42 prosent.
Regjeringen foreslår også å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. I dag kan ektepar skattlegges under ett i skatteklasse 2 dersom dette samlet gir dem lavere skatt enn i klasse 1. Begrunnelsen er at ordningen, som ikke gjelder for samboere, ifølge de rødgrønne svekker insentivene for ektefelle som er hjemme å ta lønnet arbeid fordi inntektsskatten blir forholdsvis høy.
Fradraget for fagforeningskontingent økes som ventet fra 3850 kroner til 4100 kroner.
Boligskatt:
Den avtroppende regjeringen foreslår en større omlegging i gevinstbeskatningen ved salg av egen bolig. Boligeiere som har leid ut boligen sin i perioder risikerer å måtte betale skatt av gevinsten ved salget.
Etter dagens regler er gevinst ved salg av bolig skattefri dersom eieren har eid boligen i ett år og bodd i boligen i minst ett av de to siste årene. De foreslåtte nye reglene innebærer at skattefri gevinst (og ikke-fradragsberettiget tap) fastsettes tilsvarende botidens andel av eiertid de siste 20 årene. Dersom eiertiden er kortere enn 20 år, blir botiden i hele eiertiden avgjørende.
Dersom man har eid boligen i seks år og brukt boligen som egen bolig i tre år, blir halve gevinsten skattlagt, etter de foreslåtte reglene.
Reduserer bompengeinnkrevingen
De rødgrønnes samferdselshilsen til de blåblå er å redusere andelen av bompenger for veibygging i 2014 med fire prosent sammenlignet med i fjor.
Regjeringen stiller 12,2 milliarder kroner fra bompengeinntekter «til disposisjon» for riksveiutbygging på 12,2 milliarder i 2014, noe som er 2,5 milliarder mindre enn i 2013. 9,3 milliarder skal hentes inn i 2014. * Penger til vei totalt økes med 1,7 mrd kroner, til totalt 22,7 milliarder.
De som håpet på et stort vedlikeholdsløft for vei kan bli skuffet. 9,3 milliarder til drift og vedlikehold og forvaltning av riks— og fylkesveier er økning på bare 502 millioner, fra 2013. * Jernbanen får et prosentvis større løft til vedlikehold, med 7,3 prosent. 5,67 mrd skal gå til drift og vedlikehold. InterCity dobbeltspor fra Oslo til Hamar, Tønsberg og Fredrikstad skal stå ferdig i 2024.
Helse: Innfører ny vaksine
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for neste år at vaksine mot rotavirus inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet fra juli 2014. * Egenandelstaket øker til 2105 kroner
Legevakten styrkes med 50 millioner
Det settes av 110 millioner kroner til forskningsstudie av ipilimumab, et nytt legemiddel for behandling av føflekkreft med spredning.
Regjeringen vil styrke helsestasjons— og skolehelsetjenesten. Det forslås 180 millioner kroner til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Regjeringen foreslår å styrke det psykiske helsearbeidet i kommunene i budsjettet for 2014. * Regjeringen foreslår 15,5 millioner kroner til etablering av prostatasentre i de regionale helseforetakene.
Totalt blir sykehusenes økonomi med 2,4 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2013, noe Støre mener vil føre til en aktivitetsvekst på opp mot 2,3 prosent.
Én milliard mer til politiet
Regjeringen vil øke budsjettet til politi og påtalemyndighet med én milliard kroner. Pengene skal brukes til mer politikraft lokalt og fornying av IKT-løsningene.
Regjeringen øker også bevilgningen til beredskapstiltak med 614,4 millioner kroner, som blant annet inkluderer midler til prosjektering av av nytt beredskapssenter på Alnabru i Oslo.
Regjeringen ønsker å frigjøre kapasitet i fengslene, og vil øke muligheten for hjemmesoning med elektronisk kontroll. Antall plasser skal økes med mer enn 40 prosent. I tillegg vil Regjeringen innføre bøtetjeneste, som gjør det mulig å gjøre opp for en bot gjennom samfunnsnyttig tjeneste.
Det foreslås å bevilge 18 millioner kroner til å forebygge ungdomskriminalitet og innføre en egen straffereaksjon for ungdom. Ungdomsstraffen er for de mellom 15 og 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet, og skal erstatte ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraff.
IKT-løsningene i hele justissektoren skal fornyes, ifølge Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Til dette settes det av 494 millioner kroner. 233 millioner kroner av beløpet dekker implementering av Datalagringsdirektivet.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) styrkes med 16 millioner kroner for å understøtte Justis— og beredskapsdepartementet arbeid med IKT-sikkerhet.
Forsvar: Flere profesjonelle soldater
Norge sparer 338 millioner på å ha færre soldater i Afghanistan, sammenlignet med 2013. Det går frem av de rødgrønnes siste budsjett.
I tillegg skal Forsvaret spare nesten 200 millioner på det som heter «intern effektivisering». Det blir en utfordring for Forsvaret der mange internt hevder at nettopp denne effektiviseringseffekten for lengst er tatt ut. Samtidig skal Forsvaret få flere profesjonelle soldater.
Totalt ønsker Regjeringen å bruke 43 milliarder på Forsvaret i 2014. Det er en økning på 784 millioner kroner, og Regjeringen ønsker spesielt å satse på nordområdene.
Regjeringen vil bruke nærmere én milliarder kroner på investeringer i ulike bygg og anlegg i Nord-Norge neste år. Dette går blant annet til rullebaner, administrasjonsbygg, ny helikopterbase og forlegninger til vervede og vernepliktige soldater.
Regjeringen ber i budsjettet for 2014 om fullmakt til å bestille ytterligere seks F-35 kampfly med nødvendig tilleggsutstyr og tjenester. Disse flyene er planlagt levert i 2018. Det totale antall F-35 kampflyene med nødvendig tilleggsutrustning og tjenester som Stortinget har gitt fullmakt til å anskaffe vil da være oppe i 16. * Den militære helikopterberedskapen på Bardufoss, som etter anmodning kan støtte politiet, blir budsjettmessig styrket og gjort permanent i 2014. * Regjeringen ønsker å øke budsjettende til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med 21 millioner kroner.
Etterretningstjenesten foreslås styrket med 22 millioner kroner.
Heimevernet foreslås styrket betydelig med over 83 millioner kroner.
Regjeringen foreslår en styrking på 36 millioner kroner for Hæren, mens Luftforsvaret foreslås styrket med 66 millioner kroner.
Olje og energi
Både Oljedirektoratet og det statlige oljeselskapet Petoro får økte bevilgninger for å kunne satse ytterligere på utvinning.
Det opprettes et nytt forskningssenter i Stavanger som sammen med næringen skal utvikle nye metoder og ny kunnskap for økt utvinning. Senteret skal være i full drift fra 2014. * Arbeidet med å forebygge mot flom og skred styrkes med rundt 70 millioner kroner i neste års budsjett. Økningen skal gå til kartlegging av flom— og skredfare, gjennomføring av sikringstiltak mot flom og skred, varslingstjenesten for jord- og snøskred og oppfølging av flommen på Østlandet i mai 2013.
Regjeringen annonserte tidligere i høst at den dropper fullskala rensing av kraftverket på Mongstad, men styrker teknologisenteret (TCM) med 450 millioner kroner for perioden 2014 til 2017. 150 millioner kroner foreslås bevilget i 2014. TCM utvikler teknologi for CO2-fangst, og er verdens største senter i sitt slag.
Regjeringen styrker også arbeidet med CO2-håndtering ved å bevilge 100 millioner kroner over to år til forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprogrammet CLIMIT. 30 millioner kroner skal i følge forslaget bevilges for 2014. * Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging får 5 milliarder kroner i 2014. Avkastningen av disse midlene vil bli benyttet til regjeringens energi- og klimateknologisatsing som forvaltes av Enova. Denne satsingen har som mål å bidra til at reduksjons av klimagassutslipp og bygge opp under utvikingen av energiomlegging på lang sikt.
Landbruk
Budsjettet for landbruket bygger på grunnlaget i Stortinget som i stortingsmelding sier at Norge skal produsere mer mat på norske ressurser.
Budsjettet viderefører også jordbruksavtalen fra mai. Det legges opp til en inntekstvekst for bønder på 31000 kroner per årsverk. Korn og storfekjøtt er prioritert.
Budsjettet legger også opp til en vekstpakke for næringslivet som også bønder får nytte av. Regjeringen reduserer trygdeavgiften for bønder og innfører en startavskrivning ved kjøp av maskiner og utstyr.
I budsjettet ligger en gjeninnføring av beredskapslagre for korn. Startbevilgningen er på fem millioner, men forutsetter betydelige økninger. Dette for å bidra til større matsikkerhet i en verden der blant annet klimaendringer kan gi knapphet på mat i markedet.
Kultur
I sitt siste budsjett holder den rødgrønne regjeringen løftet om at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Den samlede økningen er på 840 millioner kroner fra årets budsjett.
Kulturdepartementets totalbudsjett for neste år ender dermed på 10,5 milliarder kroner, ifølge forslaget til den avgående regjeringen.
Blant hovedsatsingene er nær 252 millioner kroner i økning til merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, dermed når momskompensasjonsordningen 1,2 milliarder kroner i 2014. Satsingen på det frivillige kulturlivet er et viktig mål i dette tredje — og trolig siste - Kulturløftet.
Også Kulturfondet får sterk vekst: her foreslås en økning på over 54 millioner kroner, fondet ender dermed totalt på 631,5 millioner i 2014. * Kulturdepartementet foreslår også en økning på ti prosent til investering i nasjonale kulturbygg, totalt 215 millioner kroner. 64 millioner går til Kilden konserthus i Kristiansand og 39 millioner til Stavanger konserthus, begge åpnet i 2012. Men det rommer også 50 millioner til Kulturkvartalet i Bodø, som skal åpne i 2014. * Museene får også en økning. Driftstilskuddet til Det nasjonale museumsnettverket øker med 76,2 millioner kroner, nær åtte prosent.
Bjørvika-operaen, den scenekunstinstitusjonen som får desidert høyest støtte, foreslås neste år å få en bevilgning å nær 578 milloner kroner, en økning på 19,6 millioner kroner.
Den avtroppende regjeringen viderefører tilskuddet til gratis kulturskoletime, med 108,2 millioner kroner. Beløpet skal dekke gratis kulturskoletime for alle barn i 1.-4. trinn, for vårsemestret og høstsemestret 2014. Det er likevel mindre enn hva som først ble satt av for skoleåret 2013/2014, nemlig 177 millioner.
Forskning:
Regjeringensforeslåtte innsats til forskning og utvikling er foreløpig anslått til ca. 28,9milliarder kroner – en økning på 1,5 milliarder fra i fjor. Her er noen av forslagene:
EU: 359 millioner kroner i kontingentfor å delta i EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, «Horisont2020».
Forskningsskip: 300 millioner kroner til et nyttisgående forskningsfartøy, som et ledd i klimaforskningen og øktforskningsinnsats i polarområdene.
Helse: 100 millioner kroner til øktforskning i helseforetakene. Her nevnes særskilt forskning på hjerte-og karsykdommer, muskel- og skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser,helsetjenesteforskning, kreftforskning og nevrologiske sykdommer, inkludertdemens. Dessuten mer forskning innen såkalte smerte- og utmattelsessykdommersom CFS/ME, borreliose og fibromyalgi.
Unge: 50 millioner kroner øremerkestalentfulle unge forskere.
Gaver: 50 millioner kroner til en ny,såkalt gaveforsterkningsordning for å stimulere til flere private gaver tilforskning.
Klima ogmiljø: 43 millionerkroner i økte bevilgninger til klima- og miljøforskning, hvorav 19 millionerskal gå til særskilt forskning i nord- og polarområdene.
Næringsliv: 38 millioner kroner til et merkunnskapsbasert næringsliv.
Marint: 35 millioner kroner til marinforskning.
Nyestipendiater: 21millioner kroner til 60 nye stipendiatstillinger innen matematiske,naturvitenskapelige og teknologiske fag.
Innvandring/integrering
For å bosette flere flyktninger foreslår Regjeringen å øke integreringstilskuddet til kommunene med 250 millioner kroner.
Som Aftenposten skrev i helgen venter 4700 flyktninger (oppdaterte tall fra IMDi) på å bli tildelt en kommune å bosette seg i. Men mange kommuner kvier seg. Ifølge KS har kommunene i snitt høyere utgifter enn inntekter på å bosette flyktninger.
For å kunne ta i mot en tilleggskvote på 1000 flyktninger fra Syria, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen knyttet til overføringsflyktninger med 185,5 millioner kroner.
Regjeringen foreslår økt tilskudd på 20, 4 millioner til UDI (Utlendingsdirektoratet) for å øke saksbehandlingskapasitet.
Regjeringen foreslår å sette av 70 millioner til gratis kjernetid i barnehager i Oslo, Bergen og Drammen. Hensikten med tiltaket er bl.a. å lære minoritetsbarn norsk til de begynner på skolen.
Regjeringen vil lovfeste rett til opplæring for asylsøkere i alderen 16-18 år. Forslaget sendes på høring, og regjeringen foreslår å bevilge 15, 4 millioner kroner til dette.
Klima/miljø: Økte CO2-avgifter
Engangsavgiften for kjøretøy endres. Avgiften økes for utslipp av NOx (nitrogenoksider som fører til sur nedbør og lokal luftforurensning). CO2-avgiften økes også, men bare for biler med større utslipp enn 160 g/km. Samtidig reduseres avgiften på motoreffekt.
CO2-avgiften for luftfart innad i Norge økes også med 50 kroner pr. tonn CO2.
Avgiften for elektrisk kraft økes med 1,12 øre pr. kilowatt-time, noe som vil gi 725 millioner kroner mer i statskassen.
CO2-avgiften på mineralolje (blant annet parafin, dieselolje og fyringsolje) og gass økes med rundt 100 kroner til ca. 330 kroner (pr. tonn CO2).
Regjeringen vil også øke avgiften på klimagassene HFK og PFK til 330 kroner for utslipp med klimaeffekt tilsvarende 1 tonn CO2. * Også fiskebåter skal få høyere CO2-avgift, opp 50 kroner slik at prisen totalt blir 100 kroner. Fiskerfradraget økes tilsvarende.
Bistand
Regjeringen viderefører ambisjonen om å gi 1 prosent av bruttonasjonalinntektene i bistand. Til sammen ønsker regjeringen å bevilge drøyt 31,5 milliarder kroner til utviklingssamarbeid i 2014. Dette er en økning på vel 1,3 milliarder kroner fra 2013. * Norge vil særlig satse stort på utbygging av klimavennlig, fornybar energi i fattige land. Her legges det opp til en økning på 56,7 millioner kroner til totalt 2,1 milliarder kroner i 2014.