EUs nye landbrukskommissær Phil Hogan tok opp den omstridte tollen som skal beskytte norske oster da han møtte landbruksminister Sylvi Listhaug torsdag.

Møtet skjer bare et par dager før EU vil ha klart sine krav for de såkalte Artikkel 19-forhandlingene. Disse forhandlingene handler om tollfrie kvoter og tollsatser for en rekke landbruksvarer, blant annet ost.

Ostetollen kan skape nye problemer for Norge når disse forhandlingene.

Opptatt av ost

— Hogan er opptatt av ostetollen. Det er noe som sikkert vil bli berørt i forhandlingene. Han sa det EU har sagt tidligere, nemlig at det er reaksjoner i internt i EU på det den forrige regjeringen gjorde. Det er de ikke fornøyd med, sier Listhaug.

Det skapte sterke reaksjoner i Brussel da den rødgrønne regjeringen endret tollsatsene for en del "faste, modne oster" fra EU, fra en kronesats til 277 prosent av importverdien. Da den blå regjeringen overtok i fjor, ga den beskjed til EU at den ville fjerne den. Men Solberg-regjeringen forregnet seg og trodde den hadde flertall i Stortinget. Det hadde den ikke.

Nå vil altså ostetollen komme på bordet når EU og Norge setter seg ned ved forhandlingsbordet for å finne ut hvor mye kjøtt og ost som fritt kan sendes over landegrensene.

Ikke interessert i norsk blomkål

Mens Norge sluker tollfrie varer fra EU i stor stil, er det langt mindre interesse for norske landbruksprodukter i EU. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at Norge ikke eksportert noe av blomkål- eller kinakål-kvoten til EU i fjor. Bare kvoten for norsk potetgull gikk unna.

EU har altså langt mer å vinne på større kvoter enn Norge siden norske landbruksprodukter vanligvis er for dyre for forbrukerne i EU-landene.

— Det blir spennende å se hva slags krav som kommer, sier Listhaug.

— Tror du det blir vanskeligere enn tidligere å få på plass en avtale på grunn av bråket rundt ostetollen?

— Jeg tror vi skal få til en god avtale. Men det er klart at EU reagerer sterkt på det som ble gjort av den forrige regjeringen. Det sitter igjen ennå, sier Listhaug.

Frykter høye krav

Fagsjef Arne Ivar Sletnes i Norsk landbrukssamvirke frykter at EU vil kreve langt større tollfrie kvoter.

— Det er ingenting som tyder på at EU vil komme med moderate krav. De har tapt 10 prosent av eksportmarkedet sitt på grunn av den russiske boikotten. De er på jakt etter nye eksportmarkeder, sier Sletnes.

— Det vil nok skje uavhengig av ostetollen. Men det er sikkert noen som vil bruke ostetollen som en knagg for å presse på hardere, fortsetter han.

Ifølge Sletnes vil det bli et stort problem for norsk matindustri og landbruksnæring dersom EU får større tollfrie kvoter.

— Vi ser alt en voldsom økning i importen fra EU, særlig av meieriprodukter. Hvis Norge åpner opp enda mer, vil det ha store konsekvenser for den norske næringen. Det vil være urimelig at norske bedrifter på denne måten skal betale for den russiske boikotten, sier Sletnes.

Direktør Dag Kjetil Øyna i NHO Mat og Drikke blir ikke overrasket over om EU kommer med krav om større ostekvoter.

— Jeg vil gjette at prosenttollene på ost (ostetollen) vil føre til økt press på ostekvoter, sier Øyna.

— Vi må huske på at ostetollen er fullt lovlig. Og tilsynelatende kjøper vi like mye selv om ostetollen er der. Vårt problem i disse forhandlingene er at vi i liten grad har offensive interesser, sier Øyna.