Flinke lærere er viktig for elevenes resultater, viser forskning. Men er det lærernes egne karakterer, hvor lang utdanning de har eller hvor lenge de har jobbet som lærer, som er viktigst? Det er mer uklart.

Nå har forskere sjekket karakterene til over hundre tusen elever ved norske videregående skoler for å lete etter en sammenheng med lærernes kompetanse. Det de fant, vil overraske mange.

Ingen effekt av lang lærerutdanning

Lang utdanning blant lærerne ser nemlig ikke ut til å være noen mirakelkur for elevenes prestasjoner. Heller ikke om lærere selv hadde gode karakterer fra høyere utdanning. Lang yrkeserfaringpåvirket heller ikke elevenes karakterer.

– Dette er målbare, relevante variabler som kan reflektere lærernes produktivitet enten direkte eller indirekte, sier forskningsleder Pål Schøne ved institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

Disse faktorene er også brukt i tidligere studier.

Men ingen av disse målene på lærerkompetanse har noen påviselig effekt på de norske elevenes resultater, ifølge studien som Schøne og kolleger har utført.

Dette er stikk i strid med hva mange politikere har hevdet. Den nye studien er publiserti det siste nummeret av tidsskriftet Samfunnsøkonomen.

Med på studien var også forsker Ines Hardoy ved institutt for samfunnsforskning og professor Arne Mastekaasa ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

Kunnskapsministeren har tro på fagfordypning

Forskning.no har bedt kunnskapsministeren om å kommentere det nye funnet.

– Foreldrenes utdanningsnivå er ekstremt viktig, det går igjen i nesten all skoleforskning. Målet for enhetsskolen om å gi alle barn like muligheter uavhengig av foreldrebakgrunn gjennom tilpasset opplæring er derfor utfordrende, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

TROR PÅ UTDANNELSE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har fortsatt tro på at lengre lærerutdannelse vil ha god effekt. Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB/ Scanpix

Men han viser også til at skoleforskningen er sprikende:– Andre studier viser at effekten av læreres fagfordypning er positiv for elever i grunnskolen.Særlig i matematikk har grunnskoleelever bedre faglige prestasjoner både i nasjonale prøver og i avgangsprøver om de har lærere med økt formalkompetanse, understreker Røe Isaken.

Det viseren tidligere studie fra Senter for økonomisk forskning.

En annen studie viser også at lærere med litt ekstra studiepoeng i matematikk får veldig mye bedre elever.Deretter avtar effekten av å gi lærere mer videreutdanning i matematikk.

Samhandling og tilbakemelding

Men det aller viktigste ser ut til å være hvilken samhandling lærerne har med elevene og om de er gode til å gi tilbakemeldinger, tilføyer Røe Isaksen.

Han har tro på at den nye masterutdanningen for lærere regjeringen forbereder å innføre, vil gi læringseffekt.

– Summen av forskningen vi lener oss på, gjør at vi har stor tro på at skjerpede fordypningskrav vil virke. Men det er ingen mening i å gi lærere faglig fordypning hvis lærerne mangler evnen til å lære det bort, derfor må de også lære fagdidaktikk, å lære bort det de kan, sier han.

Det eneste forskernefant positiv effekt av,var om lærere hadde jobbet lenge ved den samme skolen. Dette innvirket spesielt på karakteren i matematikk.

Tidligere karakterer og foreldres utdanning

Elevene i studien ble delt inn i fire grupper etter karakterpoeng fra ungdomsskolen. Da fant forskerne at elevenes prestasjoner på videregående skole har sterkt positiv sammenheng med grunnskolekarakterene deres.

Det var også sterkt positiv sammenheng mellom foreldrenes utdanning og barnas prestasjoner.

– Elevenes karakterer fra ungdomsskolen og foreldrenes utdanning forklarte myeav elevenes karakterer, sier Schøne.

Elever som harminst énforelder med utdanning fra høgskole eller universitet, fikk bedre karakterer enn elever med foreldrene som bare hargrunnskole eller videregående skole. Foreldrenes inntekt spilte derimot ingen rolle.

En tidligere studie viser at ogsåkarakterer fra grunnskolen avhenger av foreldrenes utdanning.Studien konkluderer med at det er stadig økende sosiale forskjeller i norsk skole.

Kan skyldes creaming-effekten

Forskerne ser ikke bort fra at skoler med de flinkeste elevene kan tiltrekke seg lærere som er spesielt gode til å undervise. Noen skoler topper listen i nasjonale prøver år etter år.

– Det kan være at lærere med uobserverte gode kjennetegn søker seg til gode skoler med gode elever. Men dette er vanskelig å måle, sier Schøne.

TIDLIG SKOLEGANG: Forskerne fant at elevenes prestasjoner på videregående skole har sterkt positiv sammenheng med tidligere prestasjoner og grunnskolekarakterene deres. Foto: Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Forskerne kaller dette creaming-effekten. Den er et velkjent problem for alle studier som bruker registerdata, oggjelder også elever.Elever kan søke fritt på videregående skoler innenfor fylket de bor i. Hvis etterspørselen til visse skoler er større enn tilbudet, prioriteres de med best karakterer fra ungdomsskolen. Dermed hoper flinke elever seg opp på visse skoler.

En annen studie fra 2015 viser atgrunnskoleelever på østkantenlærer mindre.

Yrkesfag vs. teoretiske fag

Forskerne har bare analysert elever som går på studieforberedende linjer. Likevel kan disse gå på skoler som også tilbyr yrkesfaglig studieretning. De vet dermed ikke om lærerne underviser på yrkesfag eller studieforberedende.

Men selv om forskerne gjorde en egen analyse av skoler hvor minst 80 prosent av elevene er på studieforberedende linjer, hadde det liten betydning for resultatene.

Referanse:

Ines Hardoy, Arne Mastekaasa, Pål Schøne:Lærernes kompetanse og elevenes resultater: Er det noen sammenheng? Samfunnsøkonomen nr 5, 20. november2015. Studien er en del av rapporteringen fra prosjektetEducation trajectories: Choices, constraints, and contexts

Artikkelen er skrevet av forskning.no

Her er flere artikler om livet i og rundt skolen:

Slik svarer seks skoleeksperter.