Du tror du er klar. Du har snakket med ekspertene, forhørt deg med lokalbefolkningen, gått på sikkerhetskurs for journalister.
Men du er ikke klar.
Du blir aldri klar for å se syv store menn, i svart beskyttelsesutstyr, snu på hælen, bøye knærne og heve batongene.
Du blir ikke klar for at en av dem skal rope dyrisk og mørkt «rææææææææ». Eller at de andre seks svarer med apekattlyder før de alle legger på sprang. Slår vilkårlig rundt seg med batongene mot tenåringer. En blir truffet i låret. Han springer videre. Tåregassen tvinger oss andre til å gjøre det samme.
Hva var det egentlig jeg så?
Frustrerte tenåringerEn mer eller mindre mislykket demonstrasjon var egentlig ferdig. Det skulle være en demonstrasjon mot OL i Brasil, og over 5000 hadde meldt sin interesse på Facebook. Men det som startet som en organisert samling, gled over i det mer destruktive slaget da svartkledde ungdommer, såkalte «black blocs», dukket opp.
Jeg tilbrakte en del tid med «black blocs» da jeg var i Rio i 2013. Gruppen er kjent for å bruke vold mot politi, butikker og banker under demonstrasjoner. Jeg møtte først og fremst fortvilet og forvirret ungdom. Flere kom fra en trøblete bakgrunn, han jeg snakket mest med bodde på gaten. Det er ungdom som føler de har tapt på alle arenaer i livet. Foreldrene deres sliter. Skolene deres forfaller – hvis de i det hele tatt går på skole. Det er ikke plass til dem på sykehusene hvis de skader seg.
Og «alle andre» har skylden.
Det er politiet, militæret, lokale politikere, nasjonale politikere, forretningsmenn, middelklassen, overklassen – eller de store arrangementene. VM i 2014 og OL i 2016. Etter demonstrasjonen så jeg på åpningsseremonien av OL. Kontrastene var store:
Åpningsseremonien gjorde meg kvalm | Helene Skjeggestad
Ikke alle er enige med meg: Sommer-OL har allerede gjort Rio til en bedre by | Leonardo Doria
Brennende OL-flaggJeg ble derfor ikke overrasket da black blocs dukket opp på anti-OL-demonstrasjonen. Men jeg så at arrangørene av markeringen ble mer og mer nervøse. De ønsket en fredelig og seriøs markering, men vet at disse ungdommene ofte lager bråk.
Da demonstrasjonen var halvveis gjennom den planlagte ruten, var det nesten bare black blocs igjen. Stemningen ble stadig mer spent. Ved endestasjonen, en stor park med mennesker i alle aldersgrupper, besto demonstrasjonen kun av et titalls ungdommer.
Det var da de tente på et OL-flagg. En av dem synes det var en god idé å late som om flagget var den olympiske fakkel og la på sprang. Det skulle han ikke ha gjort.
Snuoperasjon
Gjennom demonstrasjonen oppførte politiet seg eksemplarisk. Jeg slo av en prat med en av dem, og han var fast bestemt på at dagens demonstrasjon ville bli fredelig. Og til tross for stadige provokasjoner, opptrådte politiet stille og kontrollert. For å si det rett ut – mange av demonstrantene oppførte seg som irriterende drittunger. For første gang på alle de demonstrasjonene jeg har vært på i Brasil, følte jeg meg mer trygg på politiet sin side.
Derfor opplevdes snuoperasjonen også så voldsom. Å se voksne menn, i svart og solid beskyttelsesutstyr, brøle som dyr og slå etter uvæpnede ungdommer strir imot alt samfunnet krever av en gruppe som har fått tillit av samfunnet til å utøve makt. Med denne makten følger det ansvar.
Hva med de som blir igjen? Les journalist Alf Ole Asks sak om politivold og mødre fra Rio de Janeiro: I OL-byen står politiet bak hvert femte drap
Et ansvar om å oppføre seg bedre enn en gjeng frustrerte tenåringer.
Politidrap
Dette var en forholdsvis liten demonstrasjon med langt ifra de mest graverende eksemplene på politivold. Likevel var maktfordelingen så skjev, og opplevdes så urettferdig, at det nå er lettere å forstå intensiteten i det brasilianske politihatet.
For volden i denne demonstrasjonen er bare småtteri mot de mer alvorlige sakene. Særlig er situasjonen ille i «favelaene». Landområder der fattige har bygget boliger uten formelt å eie tomten de bygger på. Oppryddingen, eller «pasifiseringen», av disse områdene har krevd svært mange liv forut for mesterskapene.
Før jeg reiste til Rio, lagde jeg denne oppsummeringen av ting jeg mener det er greit å vite under OL: 5 ting du må vite om Brasil mens OL pågår | Helene Skjeggestad
Ifølge Amnesty Internationalhar det vært en økning i antall politidrap i Rio de Janeiro i år sammenlignet med i fjor. Tallene er sjokkerende. Ifølge Institutt for offentlig sikkerhet i Rio de Janeiro, har politiet i byen drept 49 mennesker i juni 2016, 40 i mai, og 35 i april – mer enn én person pr. dag. Siden OL ble tildelt Rio i 2009, har politiet drept mer enn 2600 mennesker i byen.
Voldsmonopolet til politiet krever tillit – en tillit som er med på å opprettholde maktbalansen i et demokrati. Den tilliten er smuldret bort i store deler av Brasils befolkning.
To sider av saken
Det er ikke lett å være politi i Brasil. En ting er at den manglende tilliten og respekten vanskeliggjør hverdagen. Men det er også en farlig jobb. Ifølge Amnesty International har 228 sivil— og militærpoliti mistet livet på arbeid i årene 2006–2015 i staten Rio de Janeiro.
Landet er inne i en negativ spiral der befolkning og politi får stadig mindre tillit til hverandre.
Konsekvensene
I det ene øyeblikket spilte barn fotball. Eldre satt og spilte sjakk ved siden av. Det neste øyeblikket hadde politiets tåregass sørget for å legge plassen øde. Det stakk fremdeles i halsen min etter tåregassen, og fotografens øyne var fremdeles røde da vi så en ung jente ligge på gresset. Hjelpere fra Røde Kors hjalp henne så godt de kunne. Øynene var igjen og munnen åpen.
«Hun har astma og ble truffet av tåregassen», sa flere som sto rundt jenta. De hadde fått det bekreftet av hjelpearbeiderne, men ingen ville oppgi jentas navn. Da ville navnet hennes bli knyttet til demonstrasjonen, og det kunne bli brukt mot henne senere i livet.
Hun kommer seg sakte. Raseriet og frustrasjonen til de sjokkerte vennene tar ikke slutt. De snakker engelsk, går med fargerike klær. De ser ikke ut som black blocs, men nå har de også politiet som fiende. Politihatet sprer seg. Det voksende raseriet rammer ikke bare politiet, men truer også hele stabiliteten i det brasilianske samfunnet.Twitter: Heleneskjegg
Følg meg også på Snapchat: Skjeggesnap
Interessert i flere kommentarer fra samme kommentator? Her er et utvalg:
Det er lettere å tilgi noen som er god i sport
| Helene Skjeggestad
«Er OL-medaljene verdt pengene?»
Den viktigste kampen i EM foregår utenfor banen | Helene Skjeggestad
5 ting du må vite om Brasil mens OL pågår | Helene Skjeggestad
Dilma Rousseff har vært en elendig president for Brasil | Helene Skjeggestad
Kan fotballen redde Europa? | Helene Skjeggestad