Da det ble klart at jeg skulle dekke OL i Rio de Janeiro, bestemte jeg meg for ikke å utelukke de positive sidene ved mesterskapet.

Det ble også gitt lovende løfter i forkant: Brasil skulle ha mye mer moderat pengebruk enn Sotsji i 2014. I Rio skulle de største utgiftene tas av det private. Det skulle være gjenbruk av arenaer fra VM, og byen skulle få et løft i infrastrukturen.

Og så må vi ikke glemme festen. Brasil er et herlig land, og det er få land som kan fester bedre.

Men etter å ha vært i Rio de Janeiro kan jeg ikke late som lenger. Dette mesterskapet er ikke bra for Brasil.

Miljøvern?

I åpningsseremonien fikk miljøsaken stor oppmerksomhet. Det er selvfølgelig bra med informasjon rettet mot millioner av seere, og det er riktig at miljøtiltakene ble kommunisert som en arv fra lekene.

Men det er en stor forskjell på liv og lære. Godt kjent er vannkvaliteten i Guanabara-bukta. Den er så dårlig at den kan være farlig for utøvernes helse.

Til tross for a det allerede fantes en golfbane tilknyttet byen, er det bygget en ny bane i et naturreservat, ifølge Kirkens Nødhjelp.

Og for å bygge Transolímpica, ble 200.000 kvadratmeter av Atlântica-skogen – et truet økosystem – ødelagt.

Rasisme og forskjeller

Under presentasjonen av Brasils historie under åpningsseremonien natt til lørdag norsk tid, sier kommentatoren at her er det innslag fra alle folkegrupper: «Det er et fantastisk lagspill som får dette til å fungere».

Kanskje på scenen under åpningsseremonien, men den triste sannheten er at smeltedigelen Brasil sliter med rasisme og forskjellsbehandling. Særlig hvis man er en ung, svart mann. De svarte utgjør 26 prosent av befolkningen. Er du ung, svart mann og bor i et fattigstrøk, har du tre ganger så stor sjanse for å bli drept enn om du er hvit.

Pengebruk

Selve Maracana-stadion, hvor åpningsseremonien ble gjennomført, er et landemerke i Rio. Men etter at den er blitt renovert, har billettprisene blitt tre ganger høyere. Det er ikke lenger et sted for hele byen.

Og pengebruken? Offentlige myndigheter hevder at private står for 57,4 prosent av utgiftene til dette mesterskapet. Folkekomiteen for VM og OL har imidlertid gjort egne utregninger som viser at offentlige utgifter er på 62,1 prosent.

Er det én ting som går igjen blant de brasilianerne jeg har snakket med i Rio, så er det pengebruken. Særlig at det brukes så mye penger når helsevesenet sliter og skolene forfaller.

For å sitere 16 år gamle Lara Pecis Cunha, som jeg møtte under en anti-OL-demonstrasjon fredag: «Alt henger sammen med alt. Uten bedre utdanning, får vi ikke gjort noe med den skremmende kriminalitetsstatistikken. Vi trenger pengene som nå brukes på OL for å få landet på rett vei. Istedenfor blir det bare verre».

Misfornøyd befolkning

Det er ikke annet å vente på en anti-OL-demonstrasjon, men misnøyen er også stor i andre deler av befolkningen. Ifølge en undersøkelse fra Datafolha er 50 prosent av Brasils befolkning imot at OL arrangeres. Det er dobling fra en tilsvarende undersøkelse fra 2013, ifølge Financial Times.

Åpningsseremonien var visuell vakker og interessant. Og jeg har stor respekt for deltagerne og idrettsprestasjonene. Likevel ble jeg sittende med en vond smak i munnen. Kontrasten fra gatene i Rio de Janeiro er så stor. De ulike versjonene av Brasil så forskjellige.

OL skulle ha samlet folket til fest. Istedenfor er det en fest for turister og den rike delen av byen. Derfor er jeg blitt en festbrems – dette mesterskapet kommer på helt feil tidspunkt for Brasil.

Twitter: Heleneskjegg

Følg meg også på Snapchat: Skjeggesnap

Interessert i flere kommentarer fra samme kommentator? Her er et utvalg:

| Helene Skjeggestad

Den viktigste kampen i EM foregår utenfor banen | Helene Skjeggestad

5 ting du må vite om Brasil mens OL pågår | Helene Skjeggestad

Dilma Rousseff har vært en elendig president for Brasil | Helene Skjeggestad

Kan fotballen redde Europa? | Helene Skjeggestad