Påtalenemnda i Antidoping Norge legger ned påstand om at Therese Johaug utestenges i 14 måneder. Johaug går i så fall glipp av Lahti-VM i februar, men rekker OL i 2018. Utestengelsesperioden vil gjelde fra 18. oktober i år, skriver nemnda i en pressemelding. Innstillingen ble offentliggjort tidlig tirsdag ettermiddag. Nemnda har lagt ned følgende påstand:

«Therese Johaug dømmes til tap av retten til å delta i konkurranser og organisert trening, samt retten til å ha valgte og oppnevnte tillitsverv for en periode av 14 – fjorten – måneder, med virkning fra tidspunkt for ilagt suspensjon 18.10.2016.»

— Jeg er glad for at påtalenemnda har trodd på det jeg har sagt. Men jeg forstår ikke at det som har skjedd kan gi grunn til 14 måneders utestengelse, sier Therese Johaug om påtalenemndas innstilling.

Utestenges Johaug i 14 måneder med virkning fra oktober, rekker hun akkurat ikke neste års sesongstart, men OL i 2018 er godt innenfor. OL i Pyeongchang starter i februar 2018.

Vil argumentere for ingen utestengelse

Nå er det domsutvalget i idrettsforbundet som skal dømme langrennsstjernen. Når en påtalebegjæring kommer dit, får utøveren tre ukers frist til å uttale seg. Deretter vil en muntlig høring bli berammet av domsutvalget.

Johaugs advokat, Christian B. Hjort, sier at de fortsatt vil kjempe for at 28-åringen ikke utestenges.

— Påtalenemnda har lagt til grunn at hun har fått dette anvist for en medisinsk lege engasjert av Norges Skiforbund, som har lang erfaring innen idrettsmedisin og ekspert på området. Jeg er uenig med påtalenemnda i at det gir grunnlag for utestengelse. Jeg vil argumentere på vegne av Therese for domsutvalget, at det ikke er grunnlag for utestengelse, sier Hjort til Aftenposten.

Testet positivt

Therese Johaug testet positivt for doping 16. september, men har ikke erkjent å ha gjort noe galt. Tidligere landslagslege Fredrik S. Bendiksen har derimot tatt på seg all skyld i saken. 28 år gamle Johaug har fått i seg det forbudte stoffet clostebol, angivelig etter bruk av kremen Trofodermin. Hun skal ha brukt kremen til å behandle en solbrent leppe.

Verken Johaug eller Bendiksen la merke til et stort «doping»-merke på krem-pakken som ble kjøpt inn på samling i Italia. Det ble heller ikke sjekket opp om kremen hadde ulovlige stoffer.

I sin innstilling har Påtalenemnden vektlagt at Johaug fikk et medikament av en lege med lang erfaring innen idrettsmedisin.

De mener at hun dermed ikke har «forsettlig eller grovt uaktsomt brutt dopingbestemmelsene», men derimot har utvist «ubetydelig skyld».

Påtalenemnden mener imidlertid at Johaug kan klandres for ikke å ha foretatt ytterligere undersøkelser av legemiddelet hun fikk og benyttet, særlig siden forpakningen var merket med «DOPING».

Nemnden mener at en utøver som i mange år har tilhørt verdenseliten bør være kjent med kravet til utøvers aktsomhetsplikt.

Langrennsesset er for tiden utestengt. Hun har ikke konkurrert denne sesongen.

Stoler på Johaugs forklaring

Nils Kiær, prosessfullmektig hos Antidoping Norge (ADN), sier Påtalenemnden føler seg sikker på at ADN har gjort de undersøkelsene som er nødvendige for å ha et korrekt bilde av hva som har skjedd.

— Har dere vært i Italia eller snakket med produsenten av legemiddelet?

— Jeg vil ikke gå inn på hvilke etterforskningskritt vi har gjort.

- Er dere sikre på at det sto «DOPING» på pakken?

— Det er vi sikre på.

- Stoler dere 100 prosent på forklaringene til Johaug og Bendiksen?

— Vi legger til grunn at det ikke er forsettlig doping. Vi har vurdert forklaringene opp mot mengden av stoffet som ble funnet i prøven, og mener det skyldes behandlingen med salve for en sårskade.

- Så dere legger forklaringene deres til grunn?

— Ja, vi har funnet grunn til å gjøre det.

- Hvordan har dere jobbet for å finne alternative forklaringer?

— Jeg vil ikke gå inn på etterforskningen, men det er vår oppgave å få alle fakta på bordet, både de som er til gunst og de som ikke er til gunst for utøveren.

Har sett til «idrettens høyesterett»

Kiær sier at det primært er dommer i Idrettens Voldgiftsrett (CAS) som ligger til grunn for påtalebegjæringen om 14 måneders utestengelse. Han vil imidlertid ikke gå inn på hvilke konkrete dommer det er snakk om.

— Nei, det vil vi legge frem for domsutvalget.

Han sier du aldri finner en dom som passer hundre prosent opp mot en ny sak.

— Vi vurderte først om det var snakk om forsettlig doping eller grov uaktsomhet. Det fant vi at det ikke var. Da ville dommen blitt fra to til fire år. Vi mener det er snakk om ubetydelig skyld, da er strafferammen ett til to år.

14 måneders utestengelse betyr at Johaug vil rekke OL i 2018 om det også blir endelig dom. Kiær sier dette ikke har vært med i vurderingen, heller ikke politiske motiver som at ADN må komme frem til en dom som blir godtatt internasjonalt.

— Nei, vi har et selvstendig ansvar. Vi skal komme frem til påtalen på en samvittighetsfull og god måte. Så disse tingene har ikke vært med i vurderingen.

- Har dere funnet noen relevante saker i Norge for utmålingen?

— Nei, det er CAS som er «høyesterett» i antidopingarbeidet, så det er der man finner relevant rettspraksis.

Fikk lignende straff

Den italienske syklisten Stegano Agostini ble utestengt i 15 måneder da han testet positivt for clostebol i august 2013. Han brukte en krem for behandling av et utslett. Agostini ble sparket av laget sitt Cannondale og valgte å forlate sykkelsporten etter avsløringen.

Totalt 27 utøvere er tatt for bruk av clostebol, ifølge dopinglist.com. Brorparten har fått ett års utestengelse eller mer.

Relevant for saken er også at Den internasjonale olympiske komiteen (IOC) vurderer å endre sitt regelverk. Det vil kunne gjøre at doptatte utøvere automatisk utestenges i det påfølgende OL. Dette kan slå inn for Johaugs del om IOC endrer koden i løpet av noen måneder.

(Aftenposten/NTB)

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor blant annet langrenn og sjakk er tema: