David Villa of Spain celebrates after the penalty shoot-out Foto: Digitalsport

WIEN: 23.20 fredag kveld: Iker Casillas har akkurat reddet straffene til Daniele De Rossi og Antonio Di Natale. Cesc Fabregas gjør seg klar. Og sender Gianluigi Buffon feil vei, foran egne fans, og alt løfter seg i Wien.

Supporterne jubler, spillerne jubler, og de som har sans for å bryte statistikk: de jubler nok, de også.

Se bare på dette:

  • Spania hadde ikke slått Italia i en kamp av betydning siden 1920 (!)

  • Spania hadde ikke vært i en mesterskaps-semi siden 1984

  • Spania hadde tre ganger tidligere på 22. juni tapt en straffekonk i en kvartfinale

  • Samtidig: Spania har ikke vunnet noe siden 1964

Ikke bare hadde spanjolene slitt mot Italia i de siste ni innbyrdes oppgjørene av betydning. Ikke bare hadde de slitt med kvartfinaletrøbbel siden 1984. Og ikke bare hadde 22. juni vært sett på som en helvetesdato, etter straffekonkexit både i VM 1986, EM 1996, og VM 2002. Men med seieren etter straffer sent søndag kveld kan spanjolene nå også drømme om å fjerne nok et spøkelse: Ved å ta en tittel igjen, for første gang på 44 år (!)

Fortjent i Wien

Og det var ikke noe å si på at Spania vant kampen, heller. I en ganske kjedelig kvarfinaleforestilling var det nettopp spanjolene som ville det mest. David Silva brente alene fem brukbare muligheter – ett av dem med et skudd rett utenfor i 1. ekstraomgang.

Marcos Senna skjøt som en hest sparket både da Buffon måtte gi retur etter et frispark i det 77. minutt, og også da Buffon glapp et skuddforsøk i egen stolpe rett etterpå. Og "El Nino" Torres: jo da, han hadde noen dragninger som igjen viste hvor god han er til å komme seg i avslutningsposisjon, i kveld også.

Og for å ha nevnt det: Innbytter Santi Cazorla ville nok ha slitt med å glemme skuddet rett utenfor med venstrefoten rett før straffkonkurransen, om det ikke hadde vært for Casillas. Og Fabregas.

Tamme italienere

Og italienerne. Vel, de falt litt for eget grep. For det virket etter hvert som at det var dem som ønsket straffespark mest. I samfulle 120 minutter var det nemlig ganske tamt. Innbytter Mauro Camoranesi hadde én stor sjanse, da Casillas måtte ty til en benparade etter timen. Mens Luca Toni sto i veien da Fabio Grosso fosset inn i feltet med fri skuddmulighet rett før.

Italia satte riktignok inn del Piero mot slutten. Men trener Donadoni hadde antakelig tenkt seg veteranen på det femte og avgjørende straffesparket.

Straffesparket Del Piero aldri fikk tatt. For da var flere av de spanske spøkelsene allerede på vei ut av stadion.