I et intervju på en amerikansk blogg deler Rebecca Zeller sine erfaringer om hvordan det er å være mor i Norge. Zeller er gift med norske Martin Torbergsen, og sammen har de barna Jonas (6), Selma (snart 4) og Felix på bare seks uker.

— Her har jeg følelsen av at det bare er én riktig måte å gjøre det på. Og alle gjør det på den måten, sier Zeller som viser at «alle» norske foreldre tar det for gitt at leggetid er etter Barne-TV klokken 19, at godteri er bare på lørdager, at pølser og brød blir servert i alle barnebursdager, at alle er ute i ti minusgrader og at alle barn skal gå i barnehagen.

— Jeg er enig i mye av det Rebecca Zeller sier. «Sånn gjør vi det her»-holdingen er veldig fremtredende i Norge, sier Elisabeth Cope.

LES OGSÅ:

- Norske foreldre har én måte å oppdra barna på som de mener er den eneste rette.

Hun er norsk mor i USA, og har også oppdratt barna i Australia og Irland.

— Da jeg var utvekslingsstudent i Virginia som ble jeg overrasket over hvordan 4-åringen i huset fikk være oppe hele kvelden, fikk sove til langt utpå dagen, aldri hadde sovet en natt i egen seng og at foreldrene ikke engang hadde vurdert barnehage, sier hun og tilføyer:

— Men nå går denne jenta på videregående og har et fantastisk forhold til sine foreldre. Hun gjør det også sterkt på skolen og sosialt. Det kan heldigvis gå greit med barna som ikke sover fra syv på kvelden til syv om morgenen også.

Cope er en av flere norske mødre i utlandet som har delt sine erfaringer med Aftenposten, og som forteller om store forskjeller i synet på hva som er god barneoppdragelse.

Spansk disiplin og fasade

Marte Frimand-Anda har nettopp flyttet tilbake til Norge etter to år i Spania med sønnen på 3,5 år og en datter på to. Hun forteller om store forskjeller mellom norske og spanske barnehager.

— I Norge har vi tre dagers innkjøring, og foreldrene blir gradvis borte. Her var vi nødt til å levere hylende barn, snu ryggen til og gå med en gang den første dagen. Dessuten holder de barna inne om det blåser litt, eller om det er et par regndråper i lufta. Samtidig er de mer opptatt av disiplin og irettesettelse. Barna skal hele tiden sitte stille og spise pent. Oppfører de seg dårlig må de sitte på en stol og tenke over det de har gjort galt. Det kalles timeout. De begynner også på skolen det året de fyller tre. Da lærer de å skrive, å telle og å regne. Faglig ligger de derfor langt foran norske barn, sier Frimand-Anda.

Hun har selv har blogget om kulturkræsj mellom norsk og spansk oppdragelse.

Særlig er hun opptatt av spanjolenes tilsynelatende problemfrie familiehverdag, og dyrkingen av den flotte fasaden. Hun tegner et bilde av spansk oppdragelse som er stikk i strid med det liberale bildet Rebecca Zeller og Elisabeth Cope forteller om fra USA.

— Jeg er vant til norske barselgrupper, hvor en diskuterer alt fra nattevåk til ammeproblemer og barn som ikke sover. Da jeg var i småbarnsgrupper i Spania merket jeg at alle var så utrolig lykkelig og glade. En dag sa jeg at jeg var sliten og lei. Det falt ikke i god jord. En skal ikke snakke høyt om at det er slitsomt å ha barn, eller snakke særlig negativt om morsrollen. Samtidig er barna langt mer et statussymbol, som vises frem som veloppdratte og høflige. Som norsk mor får jeg vondt når jeg ser spanske mødre som kjefter på barna fordi de møkker til klærne sine, sier hun og legger til:

— Det er deilig å være tilbake i Norge. Oppdragelsen, familielivet og fasaden - hele morsrollen, er mer avslappet her hjemme.

Tysk disiplin - og lek og godis

Solveig Schacht oppdrar barna sine i Tyskland, og både bekrefter og tar livet om myten om den tyske disiplinen. Riktignok sier hun at foreldre i Tyskland er mer opptatt av manerer og bordskikk enn norske, men hvem skulle tro at det var fritt frem for godteri i en vanlig tysk kindergarten.

— Barnehagene kan ikke forby foreldrene å sende med barna godteri i barnehagen, og det er opp til barna om de ville dele godtene med andre. Dessuten får alle varm middag, inkludert dessert, sier Schacht og legger til:

- Det skal sies at alle barna i barnehagen må pusse tenner etter middagen.

Hennes erfaring er at mye av det som gjøres i norske barnehager gjøres fordi det er det letteste for de ansatte, mens barna i Tyskland selv bestemmer i langt større grad enn i Norge.

— De bestemmer selv om de vil ta middagslur, om de vil leke ute eller inne, om de vil ta med seg egne leker i barnehagen og ikke minst når de skal spise. Sindre var vant til at de voksne bestemte dette, men etter noen dager ble han veldig flink til å ta seg mat når han trengte det. Vi synes at dette er veldig viktig å lære seg tidlig, sier Schacht.

Den største forskjellen mellom Norge og Tyskland, mener hun, er den tyske holdningen om at barn bør være mest mulig sammen med, og rettledes av, foreldrene. Derfor foregår alle fritidsaktiviteter for barn i perioden 14-17, samtidig som langt flere tyske mødre er hjemmeværende.

På pappas julebord

Slik er det også i USA, forteller Elisabeth Cope.

— I Norge er det vanlig å ta ett års barselpermisjon, og å tenke at barn i 1-3 årsalderen bør tilbringe mye tid i barnehage. Her i USA ser jeg at foreldrene er hjemmeværende så lenge de kan. Da min datter begynte i førskolen hadde 70 av 90 barn en hjemmeværende forelder. Amerikanere lever heller enklere enn å ha to foreldre i arbeid for å reise på ferie, ha nye biler og fine hus. Det er like vanlig både blant lavt og høyt utdannede mødre, sier Cope.

Hun mener amerikanerne er flinkere til å kjøpe barneklær på garasjesalg eller i bruktbutikker, og at det er større rom enn i Norge for å ta valg utenom normen.

— Det betyr ikke så mye om man velger å amme 3-åringen, å gi morsmelkerstatning til sin 6 måneder gamle baby, å ikke vaksinere barna eller å føde hjemme, sier Cope som også peker på at amerikanske barn i større grad enn her hjemme blir inkludert i voksenlivet.

— Da min man var på julebord med jobben var alle barna invitert. De fikk sitt eget julebord med barneaktiviteter, og arbeidsplassen hadde ordnet med barnevakter. Det er også greit å ta med barn i bryllup, på fest og restaurant - også sent på kvelden. Da jeg var hjemme i Norge på ferie fikk vi beskjed på flere restauranter på Majorstuen at det ikke var tillatt med barn. I USA er det vanlig å se barn på restauranter, også sent på kvelden.

Italiensk intimitet

Det samme forteller Cathrine Jordfald, som oppdrar sine to små barn i Firenze i Italia.

— Nordmenn legger barna klokka seks på kvelden og lar dem aldri være med ut. I Italia bruker vi lite penger på barnevakt. Skal vi noe sted tar vi med oss barna. Det gjør ingenting om legger seg litt sent, sier hun.

På den annen side erfarer Jordfald at italienske barn opplever mindre frihet og mer intimitet enn norske.

— Norske foreldre er veldig lite fysiske med barna, men gir dem stor frihet. Italienske mødre lar nesten aldri barna være i fred, også kysser de dem på munnen flere ganger om dagen, sier tobarnsmoren som til slutt slår et slag for den norske pappaen.

— Italienske menn normalt er veldig lite innblandet i oppdragelsen til barna. Barna er derfor mye mer knyttet til mammaen enn pappaen sin. Jeg mener at det ikke finnes bedre fedre enn nordmenn.