Hvilke felter dreier debatten seg om?

SVAR: Saken dreier seg om fire felter: Ivar Aasen, Edvard Grieg, Gina Krog og Johan Sverdrup. De ligger i et område kalt Utsirahøyden om lag 140 kilometer vest for Stavanger.

Utbyggingen av de tre første feltene er i gang. For feltet Johan Sverdrup er planen at utbyggerne skal levere plan for utbygging og drift (PUD) tidlig i 2015. Johan Sverdup er det største oljefunnet som blir bygd ut siden 1980-tallet. Ved maksimal produksjon vil feltet alene stå for 25 prosent av oljeproduksjonen på norsk sokkel. Levetiden er beregnet til 50 år. Feltet skal bygges ut i flere faser.

Kostnaden ved å bygge ut første fase av Johan Sverdrup er anslått til 100-120 milliarder kroner. Forventet produksjonsstart er 2019. Hvorfor er det aktuelt å bruke elektrisitet på Utsirahøyden?

SVAR: Å utvinne olje og gass krever mye elektrisitet. Det vanligste er å bruke gass fra utvinningen til å produsere elektrisitet med gassturbiner ute på feltene. Dette gir store utslipp av klimagasser.

Bruk av ren vannkraft fra land vil bidra til å kutte utslippene på norsk sokkel. Den sparte gassen vil bli solgt til Europa og brukt der.

Av de gjennomførte utbyggingene etter 2005 får fire felter allerede elektrisitet fra land.

Hva er de viktigste argumentene for og mot å forsyne Utsirahøyden med elektrisitet fra land ?

SVAR: Målet er å kutte utslipp av klimagasser. Kostnadene er det viktigste motargumentet. Skeptikerne sier dette blir svært dyrt, og at utslipp kan reduseres mye billigere ved andre tiltak.

Spørsmålet er utredet mange ganger i mange år, og kostnadsanslagene varierer mye mellom utredningene. Statoil anslår kostnaden ved å elektifisere hele Utsirahøyden til 12,5 milliarder kroner.

En rapport konsulentselskapet Add Energy har laget for kraftbransjen konkluderer med at strøm fra land er «betydelig rimeligere» enn Statoils anslag.

Ifølge kraftbransjen er alternativene med strømutbygging fra land til hele Utsirahøyden i én eller to utbygginger begge «samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin».

Vil lavere utslipp på norsk sokkel bety lavere globale utslipp?

SVAR: Olje— og energidepartementet skriver til Stortinget at både oljeutvinningen og elektisitetsproduksjonen er underlagt kvoteplikt i EUs kvotesystem. Det samlede utslippsnivået blir derfor bestemt av det samlede antallet kvoter.

Det betyr at mindre utslipp på norsk sokkel betyr at flere kvoter blir ledige på markedet for andre utslipp. Lavere utslipp på sokkelen blir dermed motsvart av økte utslipp andre steder i kvotesystemet. Bare redusert samlet kvotemengde kan redusere samlede utslipp, skriver departementet.

Hva med norske, nasjonale klimamål?

SVAR: Stortinget har vedtatt et klimaforlik som betyr at norske utslipp av klimagasser skal reduseres fra 52,7 millioner tonn i 2012 til 45-47 millioner tonn i 2020. Forkjemperne for elektrifisering fra land hevder at dette nasjonale målet ikke kan bli nådd uten nye tiltak raskt.

Anslagene tyder på et gap på 8 millioner tonn klimagasser ned til målet i 2020 uten nye tiltak. Hvis hele Utsirahøyden blir drevet med strøm fra land, vil det isolert sett redusere utslippene i 2020 med 0,8 millioner tonn.

Er det enten alt eller ingenting når det gjelder strøm fra land til Utsirahøyden?

SVAR: Nei. Også Regjeringen skriver at den «har som mål» at den sørlige delen av Utsirahøyden skal forsynes med kraft fra land. Den «legger til grunn» at Sverdrup-feltet skal drives med strøm fra land fra produksjonsstart i utbyggingsfase 1, men vil ikke binde seg opp for senere utbyggingsfaser.

Statoil er operatør for Johan Sverdrup og går inn for bruke elektristet fra land til bare til dette feltet og uten nå å legge til rette for bruk av strøm i senere utbyggingsfaser.

Uenigheten på Stortinget dreier seg om: Skal Storinget bestemme at det skal legges til rette for kraft fra land for hele Utsirahøyden fra første dag med utvinning fra Johan Sverdrup-feltet?