— Ved Universitetet i Agder har vi praktisert blind sensur som innebærer at sensorer som skal behandle klager, ikke blir gjort kjent med den opprinnelige karakteren. To tredjedeler av karakterene som det i fjor ble klagd på ble stående uforandret. Det er vi godt fornøyd med, sier assisterende studiedirektør Marianne Øhrn Johannessen ved UiA.

I motsetning til UiA har Universitetet i Oslo et stort sprik mellom karakterene som ble gitt før og etter klage.

Det store karakterspriket ved Universitetet i Oslo oppstod etter at Kunnskapsdepartementet sommeren 2014 påla alle utdanningsinstitusjoner å innføre såkalt blind klagesensur, slik de altså har hatt ved UiA i flere år.

1400 klager

Det ble i fjor klagd på 1400 karakterer ved UiA. Det tilsvarer under tre prosent av alle karakterene, og er ifølge Marianne Øhrn Johannessen et tilfredsstillende tall.

De fleste uforandret

— Vi er godt fornøyd med at to tredjedeler av UiA-studentene som klagde på karakteren beholdt den samme karakteren som de fikk i førstegangssensuren. Mellom 20 og 25 prosent oppnådde en bedre karakter, mens 10 prosent fikk en svakere karakter, sier Marianne Øhrn Johannessen.

Ved Universitetet i Oslo økte andelen som fikk endret karakteren etter å ha klaget fra 25 til 50 prosent etter at ordningen med blind sensur ble innført. Mens det tidligere nesten ikke var noen som fikk endret karakteren sin med mer enn én karakter, var det under blind klagesensur tilfellet for hele 10 prosent. Ved Universitetet i Agder har de ingen oversikt over hvor stor andel av de som fikk endret karakteren endret med mer enn én karakter.