Vi har i alle år siden beskyttet menneskerettighetene. Norge var for eksempel blant de første land som avskaffet dødsstraffen. Vår humanitære innsats etter den russiske revolusjon er velkjent ute i verden. Nansen-passet som hjalp russiske flyktninger til Vest-Europa huskes fremdeles. Vi har arbeidet som fredsmeklere, vi har i våre dager reddet hundrevis av flyktninger fra drukningsdøden i Middelhavet, og slik kunne vi regne opp mange aktiviteter hvor vårt land har arbeidet for menneskers rett til et verdig liv.

En ung dommer i Oslo byrett forteller oss at vi bryter menneskerettighetene ved å gi massemorderen Breivik for strenge soningsforhold.

På denne bakgrunn kan Breivik-dommen være bitter å svelge. En ung dommer i Oslo byrett forteller oss at vi bryter menneskerettighetene ved å gi massemorderen Breivik for strenge soningsforhold. Dommen har skapt et nesten unisont krav om at rettens slutning bør ankes. Nå er det skjedd, regjeringsadvokaten har levert anken med blant annet den begrunnelse at det ikke er lagt nok vekt på andre deler av soningsforholdet.

Går inn i Breiviks spill

Jeg er tvilende til om det var riktig å anke byrettens dom.

Etter min mening går vi inn i Breiviks spill når vi anker. Breivik synes å være i sitt ess når han er midtpunktet for begivenhetene, når han får stå i rollen som profet for et nytt, diktatorisk samfunn. Han beviste sin hyllest til nazismen da han i begynnelsen av rettssaken gjorde Hitler-hilsen. Under ankesaken tror jeg han igjen vil fråtse i oppmerksomheten og kjæle for sitt ego. Nye rettssaker vil skape den publisitet han synes å ønske. Saken må eventuelt gjennom to rettsinstanser, lagmannsretten og høyesterett. Til slutt kan Breiviks sivile søksmål bli vurdert av den Europeiske Menneskerettskonvensjonen.

Les også :

Byrettens dom var en smekk over fingrene for Kriminalomsorgen, det vil si den norske stat som står ansvarlig for oppsynet med fanger her i landet. Vi måtte kunne godta smekken fra byretten, med den sikre støtte vi har i oss selv som en nasjon som verner om menneskets ukrenkelighet. Vi ville kommet best ut av saken hvis vi hadde sagt OK, vi kan gjøre noen justeringer. Vårt internasjonale glansbilde av fredfylte Norge ville ha fått en ripe, men det har vi råd til.

Byrettens dom var en smekk over fingrene for Kriminalomsorgen, det vil si den norske stat som står ansvarlig for oppsynet med fanger her i landet.

Godta justeringer, det høres greit ut. Samtidig må sikkerheten tas vare på, og det er ikke så enkelt. Det var dette dilemma Kriminalomsorgen sto overfor. Den måtte være helt sikker på at Breivik ikke kunne rømme, at han ikke kunne øve vold mot fengselspersonell, at han ikke kunne påvirke andre osv. Det var først og fremst kriminalomsorgsmessige kriterier som ble lagt vekt på. Hans verdi som menneske skulle også beholdes. Man ble stående med den strenghet som byretten ikke godkjenner.

Sjarme og hensynsløshet

Gjennom historien kjenner vi mange eksempler på hvordan folkeforførere har fått til grusomme handlinger, for eksempel ved å starte kriger, utføre folkemord, drive raseforfølgelse osv. Talegaver, sjarme og hensynsløshet har vært faktorer som har satt folkemengder i bevegelse. Breivik skapte assosiasjoner til den verste av folkeforførerne i vår tid, da han demonstrerte sin Hitler-hilsen. Vi må ikke glemme at Adolf Hitler grunnla sitt rike og sine planer om folkemord mens han sonet fem måneders fengsel i Bayern etter det såkalte ølkneipekuppet. Han hadde tilgang til det meste under soningen. Hans sekretær Rudolf Hess besøkte ham omtrent daglig. Hitler skrev Mein Kampf i løpet av disse månedene. Boken gikk som kjent ut i millionopplag. Han planla store endringer i samfunnet. Til å begynne med var hans utslettelse av jødene en nokså skjult agenda, men det som sivet ut gikk hjem hos store deler av befolkningen.

Les også :

Les også :

Breivik har nok ikke samme ordflom, sjarme og farlige øyne som Adolf Hitler. Men Breivik har likevel klart å produsere sine epos i fengslet, og han har evnen til å skape oppmerksomhet utover sine forferdelige handlinger. Det farligste er likevel at Brevik vil kunne reise grupper, kanskje også en minifolkebevegelse for et nytt og diktatorisk samfunn. Som Hitler, vil Breivik også kunne fange mennesker i et samfunn i endring. Vi må huske at Norge nå er i en vanskelig og usikker tid, med betydelig arbeidsløshet, nye ungdomsmiljøer, kjempestore innvandringstall og politiske skiftninger. Hos oss finnes et ukjent tall fremmedkrigere. Dette er forhold som gjør det lett å piske opp stemninger, lett å få folk til å lytte. Man kan selvfølgelig svartmale tilstanden, og det gjør jeg kanskje, men sammenligningen mellom depresjonen i Tyskland i mellomkrigstiden og tilstanden i Norge er likevel ikke så fjern.

Burde godtatt Breivikdommen

Breivik har sjøl bedt om sammenligningen ved å vise sin Hitler-hilsen. Parallellen brukes her for å understreke behovet for sikkerhetsregimet. Kriminalomsorgen har nok tenkt på den innflytelsen Breivik kan skape hvis han får anledning til å påvirke mennesker. Det finnes mange ubefestede sjeler i dette landet, mennesker som gjerne vil få noe nytt å støtte seg til, mennesker som kan styres og overtales. Dette hindres han i nå. Staten Norge burde godtatt Breivikdommen og svelget den lille smekken dommeren i Oslo byrett ga oss. Med nennsomhet kunne vi gjort noen justeringer av regimet, uten at Breiviks påvirkningskraft ble farlig.