Saken Anders Behring Breivik anla mot den norske stat om uverdige soningsforhold, skapte sterke reaksjoner. Mange mente det var forkastelig at både det offentlige og media brukte tid på anklagene fra en terrorist med så mange liv på samvittigheten.
Dommen fra Oslo tingrett som ble kjent onsdag ettermiddag, har også skapt mye debatt. Det er ikke rart. Stikk i strid med det de fleste hadde trodd, fikk terroristen medhold på ett av punktene. Dommeren mener staten har brutt artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som slår fast at Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. For mange er det absurd at en som har drept og skadet så mange, og ikke har vist noen tegn på anger, kan få seg til å snakke om umenneskelig behandling. Og til og med få medhold i det fra en norsk domstol.
Men i vårt rettssamfunn har alle krav på en behandling i tråd med norske lover og internasjonale menneskerettigheter — også terroristen fra 22. juli 2011. Og det er ingen tvil om at Behring Breivik har hatt og til dels fortsatt har et svært strengt soningsregime. Men det betyr ikke at dommen nødvendigvis er rett. Dommeren har brukt skjønn i sine vurderinger av terroristens anklager opp mot artiklene i EMK.
For de fleste som fulgte rettssaken før påske, er disse vurderingene overraskende. Ikke ett av vitnene som uttalte seg, støttet terroristens sak. Heller ikke det eneste vitnet som hans egen advokat hadde hentet inn. Tvert imot konkluderte rettspsykiater Randi Rosenqvist med at Behring Breivik ikke hadde noe å klage på når det gjaldt soningsforholdene, opp imot det sikkerhetsregimet som er naturlig for en som er dømt for slike handlinger. Helsepersonell slo også fast at terroristen fortsatt er farlig, at han er ikke til å stole på og han har ikke tegn på alvorlige isolasjonsskader.
Med en så enstemmig konklusjon fra den faglige ekspertisen, bør en høyere rettsinstans ta en ny vurdering av denne saken.