Hafjell (Aftenbladet): — Etter en halv runde forsto jeg at beina ikke ville lystre. Det ble mer og mer syre for hver runde, og resten av løpet handlet stort sett bare om smerte. Slik er det av og til. Jeg hadde rett og slett ikke dagen, og må akseptere at jeg ble slått av åtte konkurrenter, sier Gunn-Rita til Aftenbladet etter målgang i sykkelparken i Hafjell lørdag.

Hun ble slått med 3,20 minutter av gullvinner Catharine Pendrel fra Canada, som ledet fra start til mål, og var 2.35 etter bronsevinner Lea Davison fra USA i mål.

Kan ha blitt lurt

Hverken hun eller ektemann og trener Kenneth Flesjå hadde en god forklaring på hvorfor kroppen ikke ville lystre i VM på hjemmebane, der Gunn-Rita så gjerne ville ha gledet tilhengere og selv med en VM-medalje.

Men de har en liten mistanke:

— Før verdenscupkonkurransen i Canada i juli ble Gunn-Rita syk, og måtte gå 10 dager på penicillin. Da mistet hun noen verdifulle treningsdager. Så smalt hun til med en sterk andreplass i verdenscupfinalen i franske Meribel 24. august. Da var det bare sveitsiske Jolanda Neff (21) som var foran 41-åringen fra Bjørheimsbygd.- Vi kan ha fått en litt uønsket formtopp i det løpet, og blitt lurt av det. Men helt sikre er vi ikke. Gunn-Rita følte seg veldig bra i dagene forut for løpet på Hafjell, sier Kenneth og Gunn-Rita.

Snakket pent til kroppen

I Meribel slo Gunn-Rita alle de åtte jentene som kom foran henne på Hafjell lørdag. Likevel tok den norske veteranen nederlaget pent:

— Jeg prøvde å være snill med kroppen, ved å fortelle at «joda, dette går seg til», men visste vel innerst inne at det ikke nyttet. Beina ble bare tynge og tyngre jo eldre rittet ble, sier hun.

Hun var 21 sekunder bak bronsen etter at den første av seks runder var passert. Siden økte forspranget. Gunn-Rita startet som nummer ti, syklet seg opp til en sjuendeplass, mens det til slutt ble en niendeplass.

— Det var synd jeg ikke kunne glede de mange som kom for å heie på meg, selv om det totalt sett var færre tilskuere enn jeg hadde ventet. Det er vel ikke gjort den beste PR-jobben på forhånd. Verdenscupløpene trekker mange flere tilskuere, sier Dahle Flesjå.

Satser mot Rio

For noen år siden snakket hun om VM på Hafjell som et verdig karrierepunktum. Nå tyder alt på at hun satser videre mot OL i Rio i 2016. — Kroppen er ikke noe problem, Merida er interessert i å forlenge kontrakten, så får vi se om Cyckleforbundet vil gi meg mer støtte. Det er vi avhengig av. I år har det stort sett bare vært Kenneth, meg og våre foreldre som har stilt opp, sier 41-åringen.

Den endelig avgjørelsen blir tatt i oktober.

— Det at sønnen vår, Bjørnar (5), begynner skole neste år, er ikke noe hinder. Vi får kutte ut to-tre verdenscupritt og være litt mer hjemme enn tilfellet har vært i år. Så langt har vi vel bare 35-40 dager på hjemmebane. Det går ikke med en skoleelev. Men for oss er dette blitt en livsstil, og lysten er til stede – uavhengig av denne nedturen i VM, sier Gunn-Rita.