På listen over tidstyver som byråkratene selv vil fjerne, står 153 forslag om å avskaffe ulike forskrifter og lover, og 103 innspill om å kvitte seg med dårlige IT-løsninger.

"Hele prosessen er en sløsing med tid og ressurser" , skriver departementenes Sikkerhets— og Serviceorganisasjon og foreslår å fjerne tungvinte regler for oppfølging av langtidssykemeldte.

"Sene og utydelige tilbakemeldinger fra overordnet departement" , bemerker Konkurransetilsynet, som synes at "mye blir satt på vent" her i Norge.

"Kommunene, boligutbyggere, organisasjoner og andre målgrupper for tilskudd opplever å møte en ukoordinert stat og må bruke unødig tid på å orientere seg" , slår en byråkrat i Husbanken fast.

Dette er noen av de 1200 innspillene som 1. november kom på bordet til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) fra statsrådene i Solberg-regjeringen for å redusere byråkratiet.

Mange av forslagene kommer fra byråkrater som er lei av å håndtere unødvendige regler, dårlige datasystemer, bortkastede møter, meningsløse prosesser og rapportering av unødvendig statistikk.

— Dette er forslag som departementene og etatene mener de kan gjøre noe med selv, sier kommunal – og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

— Noe av dette er veldig enkelt. Det er bare å gjøre det. Noen endringer vil ta litt tid. Og på noen områder er det målkonflikter. Det som en etat mener er en tidstyv, vil for andre handle om personvern, regnskap eller styring, sier Sanner.

Slik kverker du en tidstyv

I kontorene til selskapet Visma Software på Skøyen demonstrerer administrerende direktør Erlend Sogn overfor Sanner og næringsminister Monica Mæland (H) hvordan fjerningen av en enkelt regel kan spare milliarder av kroner:

I dag må norske arbeidstagere og selskaper fylle ut 8 millioner reiseregninger, bruker 2,4 milliarder kroner å fylle ut og behandle 8 millioner reiseregninger.

Fra i sommer fjernet Skattedirektoratet kravet om å beholde originale kvitteringer. Dermed kan dette gjøres mye enklere enn før:

Sogn tar bilde av en taxiregning med mobilen. Regningen lagres i en nettsky. Et par tastetrykk senere er reiseregningen klar.

— Vi har ventet lenge på denne lovendringen, sier Sogn.

— Dette viser at du kan bruke mobilen til mer enn Facebook.

— Det vi ser her er at mindre byråkrati bidrar til innovasjon i arbeidslivet, sier næringsminister Mæland.

Slik kan milliarder spares

På listen over byråkratiske ordninger som skal vekk, står flere tiltak som kan spare enorme mengder tid og penger:

  • 1) Tinglysning: Kartverket bruker 16 millioner papirark hvert år på tinglysning av fast eiendom og andeler i borettslag. Hver dag kjører lastebiler med rundt 5000 tinglysingspapirer til Kartverket på Hønefoss og avdelingskontoret i Ullensvang.

  • Nå har Statens kartverk fått penger til innføre elektronisk tinglysning, noe som vil spare samfunnet for 1,3 milliarder kroner.

  • 2) Bostøtte: Husbanken sender 500.000 brev hvert år om bostøtteordningen. Ansatte i kommunene bruker 50.000 timer bare på å punche søknadsdata.

  • En ny dataløsning skal gjøre det lettere å søke, slik at kommuneansatte slipper å kaste bort arbeidstid på å skrive av fra skjema til skjerm.

  • 3) Plan- og bygningsloven: 20 prosent av alle byggesaker gjelder garasjer eller uthus inntil 50 kvadratmeter, og gebyrkostnadene er meget store.

  • Nå skal det ikke lenger være nødvendig med kommunal saksbehandling i slike saker.

Nå begynner den vanskeligste jobben

Mange av forslagene Sanner har fått på bordet, krever omfattende lovendringer og reformer. Et gjennomgående trekk er også at byråkratene er flinkere til å peke på byråkrati hos andre etater enn hos selv.

— Hittil har vi sett mest på interne prosesser. Nå skal vi se på hvordan vi skaper en enklere hverdag for brukerne, innbyggerne, næringslivet og frivillige organisasjoner, sier Sanner. Han sier at kravet om å fjerne unødvendig byråkrati også blir et satsingsområde for Regjeringen neste år.

- Det har kommet mange tiltak på bordet. Kunne ikke mye av dette byråkratiet vært fjernet for lenge, lenge siden?

— Det er ingen som har bedt byråkratene om å gjøre dette før. Det har vært en mentalitet hvor det ene kommer oppe på det andre. Det har skapt en byråkratisk hverdag for våre byråkrater, brukerne og næringslivet, sier Sanner.

- Blir mye lettere sagt enn gjort

— Det blir mye lettere sagt enn gjort for Sanner å redusere byråkratiet, sier professor Åse Gornitzka ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

- Regler, lover og byråkrati kommer ofte etter reformer som hver for seg kan være velbegrunnede. Utfordringen er at reformene legger seg oppå hverandre lag på lag, noe som fører til en kompleks forvaltning, sier Gornitzka.

— Dette er ikke den første regjeringen som kommer til regjeringskontorene med ønsker å reformere forvaltningen. De vil vise handlekraft gjennom kampen mot byråkratiet.

Hun viser til at mange nye krav og regler er motivert ut fra demokratiske hensyn.

— Målet er ofte at demokratiet og de folkevalgte skal holde forvaltningen ansvarlig.

- Må vi fire på demokratiet for å få mindre byråkrati?

— Det er vel heller slik at demokrati er avhengig av et velfungerende byråkrati. Det er mulig å gjøre reformer i forvaltningen, men det er vanskeligere gjort enn sagt. Det er ikke alltid du har kontroll over resultatet.

- Har du orden i saken, kan du rapportere

Forsker Kristin Reichborn-Kjennerud ved Høyskolen i Oslo og Akershus har forsket på byråkratenes møte med Stortingets kontrollorgan Riksrevisjonen, som ofte oppfattes som en tidstyv.

— Riksrevisjonen skal undersøke at skattebetalernes penger brukes effektivt og til det formålet Stortinget har bestemt. Da trengs åpenhet om pengestrømmene, sier Reichborn-Kjennerud.

- En virksomhet som har orden i systemet, vil ikke ha så store problemer med å svare på spørsmål og rapportere. Fungerer byråkratiet dårlig og har mye rot, så blir det vanskeligere.

— Men dersom måleindikatorene er dårlige og ikke reflekterer viktige sider ved virksomheten, blir dette en symbolsk og formalistisk øvelse. Samtidig kan ikke Staten bare gi folk penger, uten å kontrollere hvordan de brukes.

Les også: