Lærerne kan ikke pålegges økt tilstedeværelse på skolen hvis man ikke blir enige lokalt. Gjennomslaget for dette prinsippet er hovedgrunnen til at streiken nå er over.

Et lite forbehold må tas. Avtalen skal ut på ny uravstemning blant Utdanningsforbundets medlemmer, og ved et nytt nei blir streiken gjenopptatt.

Jeg har svært liten tro på at det vil skje. Tvangselementet er borte i den nye avtalen. Dette kan Utdanningsforbundet selge inn som en tilstrekkelig viktig seier til at de får flertallet med seg. De fleste vil også rygge tilbake fra tanken på en streik som vil være dypt upopulær hvis den gjenopptas.

Trakk seg

KS trakk til slutt kravet om mer bundet arbeidstid når partene ikke blir enige lokalt. Det var fornuftig, ikke bare for å få slutt på streiken, men også fordi det i et mer samlende perspektiv kunne gjort mer skade enn gavn å tvinge frem endringer nå.

I Danmark sto lærerne oppe i en tilsvarende konflikt i fjor og måtte til slutt godta mer bundet arbeidstid. Resultatet er blant annet et lærerfrafall på 10-15 prosent det siste året.

Frustrasjonen er skapt av misforholdet mellom krav og forventninger på den ene siden og reell skolehverdag på den andre

Dette er viktig å ha med seg i en situasjon hvor det i dag arbeider nesten 40.000 lærere utenfor det norske skoleverket, og landet vil mangle 22.700 grunnskolelærere om 20 år, ifølge ferske prognoser fra Statistisk sentralbyrå.

Jeg er i hvert fall sikker på at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har hatt slike tall i bakhodet når han og andre Høyre-topper gjentatte ganger pekte på at begge parter hadde ansvar for å finne en løsning, men samtidig lot det skinne gjennom at KS måtte jenke seg.

Frustrasjon

Skolepartiet Høyre puster i dag meget lettet ut. Samtidig bør det tas initiativ for en gjennomgang av KS-prosessene som førte frem til krav og forhandlingsmandat. Mye tyder på at kravene var bedre forankret på byråkratisk nivå i kommunene enn på politisk.

Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied og styreleder i KS Gunn Marit Helgesen har stått mot hverandre i denne konflikten. Men på pressekonferansen i går uttalte de seg på en måte som viser at de er enige om en viktig ting. Bak den tillitskrisen det har vært så mye snakk om, ligger en dypt og mer generell frustrasjon i Skole-Norge.

Rydde opp

Jeg tror diagnosen er riktig. Frustrasjonen er skapt av misforholdet mellom krav og forventninger på den ene siden og reell skolehverdag på den andre. Det er ikke bare kommunene og KS som er ansvarlig for dette misforholdet. Staten er også en part.

For fem år siden la tidsbruksutvalget frem en rapport som identifiserte forstyrrende tidstyver, med mange forslag til tiltak som skulle gjøre det enklere for lærerne å konsentrere seg om kjerneoppgavene. Den rødgrønne regjeringen la rapporten i en skuff.

Mer fleksibel arbeidstid for lærerne var blant Høyres løfter før stortingsvalget i fjor. Nå under streiken har partiet måttet innrømme at det var en glipp siden arbeidstid er kommunenes bord.

Fra rikspolitikerne kommer vakre, men ofte uforpliktende ord om lærernes betydning for å skape en bedre skole. De kolliderer mot adskillig gråere kommunale realiteter

Resultatet er at troverdigheten synker og frustrasjonen stiger. Dette må det ryddes opp i for at tilliten kan gjenoppbygges.