Nydelige, vakre og søte er de. Men når spedbarnstiden er over og det lille vidunderet begynner i barnehagen, så er det bare å stålsette seg for sykdommene som kommer som perler på en snor.

Spesielt den første vinteren i barnehage er tøff, det kan de fleste småbarnsforeldre bekrefte. Barnets immunsystem er umodent og trenger øvelse for å bekjempe infeksjoner.

Du må regne med at barnet vil bli rammet av blant annet forkjølelse, influensa, omgangssyke, vannkopper og ørebetennelse.

Når vi snakker om barnesykdommer mener vi en gruppe svært smittsomme sykdommer som det er vanlig å få i barnealderen, ofte får barnet også utslett. Tidligere fikk barn i Norge meslinger, kusma og røde hunder. Dette er barn i dag vaksinert mot gjennom MMR-vaksinen som man får på helsestasjonen.

Folkehelseinsituttet (FHI) understreker at det er veldig viktig at barn får disse vaksinene, fordi disse sykdommene kan ha farlige komplikasjoner.

— Det er mye bedre for kroppen å få en vaksine enn å bli syk. Vi anbefaler heller ikke å oppsøke smitte av vannkopper gjennom smitteringer ol. Men å pådra seg milde infeksjoner og sykdommer som omgangssyke og influensa, det er en del av det å vokse opp, sier overlege Trude Arnesen ved FHI.

Disse 20 matvarene styrker barnets immunforsvar.

Smittes i barnehagen

Mange familier har erfart at den førstefødte ikke var noe syk før de begynte i barnehagen. Da raste til gjengjeld sykdommene på. Barn nummer to eller tre vil derimot bli utsatt for virus gjennom storesøsken og vil oftere være litt syk i sitt første leveår. De kan slippe litt lettere unna når de begynner i barnehagen.

Ifølge helsedirektoratet er det normalt med opp til en luftveisinfeksjon i måneden i vinterhalvåret.

Forkjølelse, halsbetennelse og ørebetennelse er nesten dobbelt så vanlige hos barnehagebarn sammenliknet med barn som ikke går i barnehage. Mage/tarm-infeksjoner forekommer opp til tre ganger så hyppig hos barnehagebarn. I tillegg oppstår det stadig vekk utbrudd i barnehager av blant annet hodelus, brennkopper og ulike utslettsykdommer, ifølge FHI.

Arnesen kan berolige alle foreldre med at det er godt for immunforsvaret å øve seg på ufarlige mikrober.

— Immunsystemet blir flinkere til å bekjempe mikrober det har lært seg å kjenne igjen. De minste barna møter mange mikrober for første gang. Dette er en av grunnene til at de lettere blir syke, sier Arnesen til foreldre.no.

Vask hendene!

For de aller fleste er det ingen komplikasjoner ved de vanlige infeksjonene utover ubehag i noen dager og at foreldrene må være hjemme med barna. Men det kan selvsagt være problematisk å være så mye borte fra jobben og det er jo ikke alltid så hyggelig å være syk.

Og noen forholdsregler kan man ta.

- Håndvask er det viktigste, vask hendene ofte. Da begrenser du smitten. Barnehagebarn blir oftere syke fordi de er så tett sammen med andre innendørs, der spres smitten lettere, sier Arnesen.

Helsesøster Beate Kristin Strømsvik ved helsestasjonen i Drammen forteller at det er veldig varierende hvor mye syke barn er.

— Det er noen som går gjennom hele barnehagelivet uten annet en litt snufsete nese, mens andre er hjemme med stadig nye sykdommer. Det er veldig individuelt hvordan kroppen vår takler virus og sykdommer, sier Strømsvik til foreldre.no.

Men de fleste av oss må regne med at barnet pådrar seg forkjølelse og omgangssyke, men hvor hardt man rammes av dette er også veldig individuelt. Strømsvik forteller at de aller fleste barn takler disse ufarlige sykdommene godt.

— De farlige sykdommene, meslinger, kusma, røde hunder og kikhoste får man i dag vaksine mot. Det er veldig viktig at man følger vaksinasjonsprogrammet, så slipper barnet å bli utsatt for disse sykdommene. Vannkopper derimot er det fint om barnet har før skolealder, man blir hardere rammet hvis man får det som voksen.

syk2-4iIX6p0Orz.jpg

Hold barna hjemme

At man blir mer syk om vinteren er en kjent sak, men det er ikke sant at man automatisk blir syk av å ha på seg for lite klær og fryse.

— Vi blir først og fremst mer syke om vinteren fordi vi er mer innendørs og oppholder oss mye tett sammen. Det er uansett lurt å ha på ulltøy innerst, når man er kald og svekket, kan man være litt mer mottakelig for å bli syk, sier Arnesen.

Hun oppfordrer alle foreldre til å overholde reglene for hvor lenge barn må holdes hjemme fra barnehagen, for eksempel to døgn etter at de sist hadde diaré.

— Hvis barnet har en lett forkjølelse og eller er i god almenntilstand, så kan de gå i barnehagen. Men har de feber eller er i dårlig form og ikke kan delta i vanlig lek, så skal de være hjemme.

På Folkehelseinstituttets nettside kan du lese de offisielle anbefalingene for når barn skal holdes hjemme og flere hygieneråd.

Almenntilstanden er viktigst

Når du skal vurdere hvor sykt barnet er og om man skal oppsøke lege så er det barnets almenntilstand som er viktig. De trenger sjelden tilsyn av lege så lenge formen er ok og med noen dagers hvile hjemme, vil de komme seg.

Det er lurt å se på om barnet orker å leke og er litt aktiv eller om han bare vil slappe av og sove. Drikker han og tisser flere ganger om dagen så er det et godt tegn.

Et febersykt barn som ikke vil drikke og som ikke har våte bleier eller går på do, kan være tegn på at barnet ikke får i seg nok væske og det kan gi fare for dehydrering. Da bør man kontakte lege.

Små barn får lett feber. Den normale temperaturen kan variere fra barn til barn. Men mer enn 37,5 grader om morgenen og 38 om kvelden anses å være forhøyet temperatur, ifølge Folkehelseinstituttet.

Av hensyn til seg selv bør barn med feber få være hjemme fra barnehage og skole, de vil ikke orke å være med på alt som skjer der.

Ved forkjølelse er det en del barn som får litt puss i øyet. Det er i utgangspunktet ikke noe som skal behandles og barna kan også gå i barnehagen. Hvis barnet har en kraftig øyekatarr med rikelig puss, bør det imidlertid holdes hjemme. Da vil også almenntilstanden til barnet normalt være dårligere og det i seg selv gjøre at man blir hjemme.

DE VANLIGSTE SYKDOMMENE HOS BARN

Influensa

En virussykdom som gir høy feber, ømme muskler og ledd, hodepine, tett nese og sår hals. Barn kan også få magesmerter og oppkast. Symptomene kommer plutselig, og varer som regel en uke.

Behandling: Følg med på barnets allmenntilstand, gi rikelig med drikke og sørg for hvile. Du kan gi febernedsettende.

Halsbetennelse

De fleste halsinfeksjoner skyldes virus. Symptomer er halssmerter, vondt å svelge og noen ganger feber. Dersom barnet har høy feber, betente mandler og forstørrede lymfeknuter på halsen kan infeksjonen skyldes streptokokk-bakterier.

Behandling: Halsbetennelser som skyldes virus, går over av seg selv. Gi mye drikke og mat som er lett å svelge, for eksempel suppe, smoothie og yoghurt og litt iskrem til ekstra trøst. Antibiotika kan være nødvendig hvis den skyldes streptokokkbakterier, dette må sjekkes hos lege.

Omgangssyke

Skyldes virus og smitter veldig lett, særlig blant barn. Mange kaster opp i én til to dager, diaré kan vare i opptil en uke. Omgangssyke er ikke farlig i seg selv, men kan føre til uttørring, som kan være alvorlig, særlig for barn under to år.

Behandling: Sørg for rikelig med drikke til barnet, gjerne i små mengder om gangen. Noen anbefaler eplejuice og farris blandet sammen, eventuelt svak solbærsaft. Det kan være godt med noe lett, salt mat som kjeks eller potetgull. Spedbarn bør ammes, gjerne oftere enn vanlig.

Ørebetennelse

Svært vanlig hos barn. Ørebetennelse er en følgetilstand i forbindelse med forkjølelse eller influensa, som kan gi feber og kraftige smerter i øret. Smertene forverres når barnet ligger, som regel på grunn av væske i mellomøret som presser på trommehinnen.

Behandling: Som regel vil ørebetennelsen gå over av seg selv, men i enkelte tilfeller kan barnet trenge antibiotika. Det kan hjelpe å sove med hodet høyt, man kan for eksempel heve hodeenden av sengen ved å legge bøker under beina.

Falsk krupp

Noen barn får hevelse i øvre del av halsen ved forkjølelser og de vil da kunne få pustevansker. Det vanligste er at barnet, i starten av en forkjølelse, våkner med hoste og tung pust et par timer etter at det har lagt seg på kvelden. Hosten er ganske typisk og beskrives gjerne som “bjeffende”.

Behandling: Ha det kjølig på soverommet og la barnet sove med hodet høyt. Hvis det våkner og er plaget, ta det med ut i kald luft. Hvis det er behov for behandling, vil legevakten kunne gi barnet inhalasjoner med medisiner som åpner luftveiene.

Bronkitt

Skyldes som regel virus, og gir hoste dag og natt, som forverrer seg ved anstrengelse. Noen barn kan hoste til de brekker seg. Barnet kan være tungpustet og ha sårhet i brystet, samt hoste opp blodblandet eller gulgrønt slim dersom sykdommen varer i mer enn en uke.

Behandling: Bronkitt går som regel over av seg selv. Ved tørrhoste kan hostedempende medikamenter gis. Gi slimløsende midler dersom barnet er plaget av seigt slim. Sørg for at barnet får i seg rikelig å drikke. Ved kraftige hosteanfall bør barnet tas opp av sengen for å forhindre pustebesvær. Oppsøk lege dersom barnet får høy feber, blir svært medtatt, har vondt for å puste eller puster veldig raskt.

RS-virus

Et forkjølelsesvirus som ofte går som en liten epidemi mellom jul og påske. Rammer både barn og voksne, men rammer de minste hardest. Barn under to år kan få hoste med astmatisk preg, kiking og tette luftveier, og enkelte blir så dårlige at de må på sykehus.

Behandling: Sørg for at barnet får i seg nok drikke, og oppsøk lege dersom barnet får pustebesvær.

Brennkopper

Brennkopper er en ufarlig, men svært smittsom bakteriell infeksjon i de øvre lag av huden. Den rammer mange barn i småbarnsalderen og man kan få den flere ganger. Gir ikke smerter eller feber, men sår på huden som er røde i bunnen og med gullig væske som senere størkner og gir skorpedannelse.årene dukker gjerne først opp i ansiktet, rundt munnen, øker raskt i størrelse og sprer seg etter hvert rundt om på kroppen.

Behandling: Antibakterielle kremer påsmøres under dekke av plaster. Dersom sårene fortsetter å bre seg, kan det bli nødvendig med antibiotika. Fordi sykdommen er svært smittsom er det viktig med god hygiene og at barnet holdes hjemme.

Vannkopper

Vannkopper forårsaker et kløende utslett, går over i løpet av en uke og man får det bare én gang. Det er vanlig å føle seg syk og å ha feber. Utslettet begynner ofte som runde røde flekker på brystet for deretter å spre seg over hele kroppen. Flekkene blir raskt til væskefylte blemmer. Etter noen dager danner det seg en skorpe som så faller av. Man er mest smittefarlig 1–2 døgn før blemmene kommer, men det kan smitte så lenge det kommer nye utslett.

Behandling: Barn som får vannkopper blir som regel bra igjen av seg selv. Det kan være aktuelt å forsøke et liniment kalt Hvitvask NAF fra apoteket. Den er reseptfri og demper kløe. Paracetamol kan dempe smerter og feber.

Den femte barnesykdom (erythema infectiosum)

En virussykdom med utslett, forårsaket av et parvovirus (B19). Sykdommen er vanligvis mild, gir et typisk utslett uten samtidig feber eller påvirket allmenntilstand, eventuelt bare beskjedne forkjølelsesplager. Den er smittsom i uken før utslettet opptrer.

Behandling: Tilstanden skal ikke behandles. Den går over etter få dager og medfører ingen fare for komplikasjoner hos barn.

Hånd-fot-munnsyke

Dette er en virusinfeksjon med utslett i munn, hender og fotsåler. Den forekommer først og fremst hos barn under 10 år, er svært smittsom og kan opptre som mindre epidemier.

Behandling: Sykdommen er ufarlig og går som oftest over etter 2-4 dager. Utslettet blir vanligvis borte og huden er fin igjen etter en ukes tid.

Kikhoste, meslinger, kusma og røde hunder er omfattet av vaksinasjonsprogrammet som alle norske barn får tilbud om. Disse kan dermed unngås ved å gi barnet vaksinene.

Kilder: Norsk folkehelseinstitutt, Norsk helseinformatikk, Helsedirektoratet, syktbarn.no

Les også:

Så mye kan du drikke uten at barna merker det

Håvard Tjora ber deg tenke nytt om leksene

Rydd opp og gi bort leker og klær her

Artikkelen er skrevet av og publisert på Klikk.no.