— Ønske om en lett fødsel blir brukt som unnskyldning, men jeg tror drømmen om en liten baby handler mer om status, selv om ingen sier det rett ut, sier Hanne (29).
Hanne bor i en større norsk by, men ønsker å være anonym. I hennes venninnegjeng, som består av ressurssterke kvinner i 30-årene, er det for øyeblikket flere som venter barn.
Hanne er urolig for at presset om å legge på seg lite, trene under hele svangerskapet og komme kjapt tilbake i form etter fødselen, nå kan ha spredt seg til fokus på det nyfødte barnets vekt.
Flere av venninnene hennes har vært åpne på at de ikke ønsker seg babyer som veier mer enn 3000 gram, forteller 29-åringen.
Gjennomsnittsvekten for norske nyfødte er 3500 gram.
Trebarnsmor Lillann Solberg er enig i at det tilsynelatende er knyttet høyere status til det å få en liten baby enn en stor.
— Jeg kjenner igjen tankegangen om at det er mer positivt å få små babyer enn store. Du hører mye stolthet i stemmen til de som omtaler sine små nyfødte. Det er ofte de samme mødrene som snakker om sine superlette fødsler uten smertestillende, sier Solberg.
- Strever med å være så perfekte
Tine Aaserud er jordmor i Rælingen og styremedlem i Jordmorforeningen. Hun har ikke selv opplevd at gravide har uttalt at de ønsker seg små babyer, men er enig i at det kan virke som det er status å ikke øke for mye i vekt og ikke få for store barn.
— Gravide i dag strever med å være så perfekte på alle måter, og det er et voldsomt fokus på kropp, vekt og kosthold. De siste årene har det blitt en tendens til å vise at man kan kontrollere inntaket av mat og trene mye. Dette kan nok medføre status også i svangerskap og barsel, sier Aaserud.
Drukner i størrelse 50
Om dette er en ny tendens blant mødre, gir den grunn til bekymring, mener 29 år gamle Hanne.
— Når gravide begrenser eget matinntak fordi de ønsker at babyen skal være liten, er det bekymringsverdig. Du kan ikke bestemme hvor stort barnet skal være. Og når du forventer at babyen skal være liten, hva skjer hvis babyen viser seg å være stor? Blir du skuffet over barnet allerede idet det blir født? spør hun.
- Hva tror du er årsaken til at venninnene dine ønsker seg små babyer?
— Jeg har vært bekymret for at det handler om frykt for overvekt, men jeg tror det er like mye det at små babyer som ser ut som de drukner i klær i størrelse 50, er søte. Jeg kjenner flere som har uttrykt lettelse over å ha fått et lite barn, sier Hanne.
Jordmorforeningen: Genetiske forskjeller
Leder i Den norske jordmorforening Marit Heiberg mener en utvikling der gravide blir opptatt av å begrense babyens fødselsvekt, er uheldig.
— Gjennomsnittlig fødselsvekt for norske barn er 3500 gram, og det er først når barnet er over 4500 gram at det regnes som stort. Det er først og fremst genetiske forskjeller som bestemmer hvor store barn vi føder, og det er ikke positivt å føde et barn som er mindre enn det genetisk sett skulle vært, sier hun.
Hun mener gravide i økende grad føler press for å fremstå som vellykket, og at et slikt overdrevet fokus på vekt henger sammen med en tanke om at alt skal være perfekt.
— Overdrivelser er aldri positivt. Mange tror at små babyer gir lettere fødsler, men det stemmer ikke. Et barn som har hatt dårlig ernæring i magen vil ikke ha lagret det den trenger for å klare seg de første dagene etter fødselen. Å begrense eget matinntak kan være skadelig for barnet, påpeker lederen i Jordmorforeningen.
En rekke eksperter har advart mot at slanking i svangerskapet kan være farlig både for mor og barn.
Minst mulig gravid
Hanne sier hun ble svært overrasket da hun oppdaget slike holdninger blant sine venninner.
— Jeg oppfatter at de kjører et veldig strengt regime mot seg selv. Svangerskap er blitt en konkurranse der målet er å vise minst mulig at man er gravid, til tross for at man er gravid. Det er viktig å trene, spise sunt og holde seg i form, men målet kan ikke være at man skal dra på joggetur i åttende måned og ikke merke noen forskjell. Det er jo helt absurd, sier hun.
Selv merket hun ikke noe særlig til dette presset da hun var gravid for snart tre år siden. Hun tror årsaken er at hun ikke hadde noen å sammenligne seg med, ettersom ingen av hennes venninner var gravide samtidig. Hun er glad hun slapp unna, og kunne konsentrere seg mer om det som skjedde inni magen enn utenpå.
— Skal vi virkelig gå og holde inn magen i sjette måned? Babyen bryr seg jo ikke om du har sprettrumpe i uke 40 eller flat mage en måned etter fødselen. Fokuset ser ut til å ligge på trening, vekt og prestasjon. Bør vi ikke heller nyte tiden og fokusere på det fantastiske ved å bli foreldre? spør hun.
Dessuten: Stor mage betyr ikke nødvendigvis stor baby.
- Skambelagt å få stor baby
Lillann Solberg har selv født tre store barn, og opplevde som førstegangsmor å få beskjed av helsesøster om å begrense tilgangen til morsmelk for sin sønn mens hun fortsatt fullammet.
- Samfunnet generelt idealiserer de tynne, og små, tynne mennesker blir sett på som mer vellykkede. Den assosiasjonen er der, enten vi liker den eller ikke, også for gravide og babyer, sier hun.
Solberg får støtte av en annen småbarnsmor Foreldre.no har snakket med, som sier at hun helst ikke snakker om fødselsvekten til sine barn.
— Min personlige erfaring er at det er skambelagt å få store babyer. Det fokuseres så mye i media på at høy fødselsvekt er negativt, at det blir noe man ikke har så lyst til å snakke høyt om, sier hun.
Feil fokus
Jormor Tine Aaserud poengterer at jordmødre vil ha vanskelig for å fange opp gravides tanker om babyens fødselsvekt, ettersom det ikke er politisk korrekt å si til jordmor at man ønsker seg en liten nyfødt. Hun tror dette er noe gravide heller snakker om med venninner.
De siste årene har den gjennomsnittlige fødselsvekten på norske barn gått litt ned, etter flere år med vekst. Fødselsvekten til norske barn er nå på samme nivå som på 1980-tallet.
Hun understreker at sunt kosthold og mosjon er bra for helsen både til mor og barn. Men det blir likevel helt feil hvis fokuset er på babyens vekt og ikke helse, poengterer hun.
— Tenk på kvinner i andre deler av verden som ikke har nok mat til seg og barna. Og så er det oss, som har alt, og som likevel ønsker oss et barn som er mindre enn normalen.
Slitsomt med liten nyfødt
Hanne er nøye med å presisere at venninnene hennes ikke ønsker seg premature eller syke barn, bare friske barn som er små. Noe av grunnen tror hun kan finnes i medias stadige fokus på overvekt, svangerskapsdiabetes og at høy vekt hos mor fører til at babyen blir stor. I en verden der store babyer kobles til mors overspising, gir det dermed status å ha fått en baby som er mindre enn normalen.
Men Hanne, som selv fødte et lite barn, vet at det ikke nødvendigvis er noen dans på roser.
— Små babyer må ammes ofte, de gråter mye og kan ha en litt vanskelig start på livet. Jeg opplevde det som veldig slitsomt at barnet mitt var lite, og det er virkelig ikke noe å ønske seg.
Kan kaffe gi lav fødselsvekt? Vi gir svar på syv myter om svangerskap og fosterutvikling.
Les også:
Dette gjør det enklere å være gravid
Debatt: Er jeg den eneste i verden som ikke er perfekt gravid?
Saken er skrevet av og publisert på Klikk.no.