Alice Aadnøy Stensland står og tripper. Straks skal hun og nevøen Benjamin Donovan sykle 170 kilometer og 2100 høydemeter.
— Jeg sov nesten ikke i natt. Jeg er veldig spent, men gleder meg, sier 45-åringen fra Bergen.
Men hadde du sagt for to år siden at hun skulle sykle Bergen-Voss lørdag, ville hun ledd. Da var rusmidler hennes beste venn og verste fiende.
— Det føltes som om jeg hadde gått meg vill i en tom, mørk kjeller. Avhengigheten var en besettelse som styrte meg, sier Stensland.
Mobbet som ung
Da hun var ung, var hun en urolig sjel med mye angst. Hun ble mobbet og bar på mye sorg. Da hun var 15 år, begynte hun å drikke. Senere ble det andre rusmidler. De tok vekk angsten, og ble løsningen på problemene. På kort sikt. For etter en stund innfridde ikke rusen lenger. Den ble bare nødvendig for at hun skulle føle seg frisk.
— Jeg visste at det var galt å ruse meg, og jeg tenkte at jeg skulle stoppe før det gikk galt. Men hvem gir seg «i svevet». Du må jo lande først?
Men Stensland landet ikke før det hadde gått nesten 30 år. Da ble hun atter en gang innlagt til behandling. Men denne gang fikk hun ikke tilbakefall. Da hun kom ut, ble hun ikke sittende alene med tankene i leiligheten. I stedet ble hun en del av Arna Aktiv.
— De ga meg en ny sjanse til å leve, sier Stensland.
- Slik kan en trent kvinne se ut
— Selvfølelse og selvverdi
Arna Aktiv er et aktivitetstiltak for personer med ruslidelser. Fem dager i uken møtes de, til turer, sykling og løpeturer. Men også til arbeidsaktiviteter.
— I starten kastet jeg opp langs veien og alt føltes veldig tungt. Men etter hvert snudde det. Jeg følte meg bedre for hver dag som gikk og oppdaget at jeg var veldig sterk. Nå gjør treningen meg rolig, glad og forventningsfull. Jeg har også fått selvfølelsen og selvverdien tilbake, sier Stensland.
For henne har det også vært godt å være sammen med andre i samme situasjon, og få rutiner og kontinuitet i hverdagen.
— Det er godt å være med andre i samme situasjon. Vi motiverer og hjelper hverandre frem. Samtidig får du en etterlengtet normalitet. Når du har vært i det syke og ikke-funksjonelle, så er det veldig godt å være i det friske, sier hun.
Mindre behov for rusmidler
Jan Runar Trandal forteller at de ofte ser at rusmisbrukere har stor effekt av fysisk aktivitet. Han er miljøterapeut og koordinator ved Arna Aktiv.
— Noen sier det har vært avgjørende for at de ble rusfri og kom ut i ordinær jobb. Andre sier at fysisk aktivitet gir dem bedre psykisk helse og mindre behov for rusmidler, sier Trandal.
Han er imponert over hvor langt Stensland har kommet. Nå har hun også blitt en ressurs for andre.— Hun har kjent på alle utfordringene livet som rusmisbruker fører med seg, og er flink til å sette ord på det. Samtidig er hun flink til å se og inkludere de andre, sier Trandal.
Ødelagt sykkel
De første kilometerne på sykkelen går greit for Stensland. Men så får hun uventede problemer. I det hun girer ned, blir bakgiret ødelagt. Det viser seg umulig å reparere.
— Er det mulig? Nå er løpet kjørt, sier Stensland.
I en og en halv time jobber hun for å skaffe en ny sykkel. Men når hun nesten har gitt opp, dukker Miriam Kleppa opp. Hun har måttet bryte, på grunn av ryggen.
— Jeg så henne der og fikk med meg at hun prøvde å få tak i ny sykkel. Da tenkte jeg at jeg kunne hjelpe til og at det kunne komme noe godt ut av situasjonen, sier Kleppa.
Stensland er henne evig takknemlig.
— Hva er oddsene for at hun måtte bryte på samme sted, hadde samme sykkel og størrelse på sykkelen, samme pedalsystem, og at hun ønsket å låne en vilt fremmed sykkelen sin. Det er fantastisk, sier hun.
Lykkelig sykler hun videre. Drøyt 100 km unna å nå årets store mål.
- Ungdommer ned i 15-årsalderen doper seg for å få finere kropp
Redd for å dø
Tidligere var Stensland ofte redd for å dø. Med god grunn. Personer med rus— og psykiske problemer lever kortere enn normalbefolkningen. Man vet også at overdrevet alkoholinntak, røyking, stress, usunt kosthold og inaktivitet regnes som sentrale årsaker til livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og kronisk lungesykdom.
— Spørsmålet er om fysisk og psykisk helse blir sett i sammenheng, og at kroppen glemmes når man behandler rusavhengige og psykisk syke, spør spesialrådgiver Toril Moe.
Hun har fått Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeid med fysisk aktivitet og helse, og har nærmere 35 år bak seg ved Gaustad Sykehus.
Flytter fokus
Samtidig viser forskning at fysisk aktivitet bedrer humøret, gir energi, reduserer stress og bedrer forholdet til egen kropp. Det gir også gode mestringsopplevelser, som igjen kan bidra til økt selvbilde og selvfølelse. Moe mener flere behandlingstilbud bør ha et større fokus på fysisk aktivitet, ikke bare samtaleterapi og medisinbruk.
— Mange rusavhengige sover dårlig, har mye smerter og konstant trang til rus. Å være fysisk aktiv, flytter fokus fra rusbehovet og gir positive opplevelser. Det kan sette i gang tanker og følelser, og bidra til adferdsendring, sier hun.For å lykkes med å bli rusfri, må vedkommende selv ville det, ta grep og ansvarliggjøres. Det er også viktig at aktivitetstilbudet finnes i nærmiljøet, er rimelig, og kan drives sammen med andre. Om man gjør noe man har drevet og lykkes med før, vil det bli lettere å komme i gang, forteller Moe.
- Ble min medisin
I målområdet på Voss står mamma, pappa, søster og to venninner og venter på Alice Aadnøy Stensland. Det bryter ut vill jubel når Stensland og nevøen kommer i mål, drøyt åtte timer etter de forlot Bergen.
— Jeg er helt knust i kroppen, men har det fantastisk. Jeg var så sliten at jeg tenkte at det ikke ville gå, sier Stensland.
Nå ser hun fremover. I oktober er det to år siden hun ruset seg for siste gang.
— Jeg trodde ikke jeg skulle overleve. Men fysisk aktivitet ble min medisin for å vende tilbake til livet, sier hun.
- 80-90 prosent av maten i butikken kan gjøre deg syk