«Er det riktig at vi er friske og ved god helse i Norge? Jeg konkluderer med det motsatte og påstår at en av de viktigste grunnene til det er innholdet i maten». Slik innleder Eva Fjeldstad boken «Takk for maten?», som kom i salg denne uken.
I den går sosionomen og homeopaten hardt ut mot maten du får kjøpt i butikken. Hun mener den inneholder altfor mye antibiotika, sprøytemidler og konserveringsmidler — og at dette er med på å ødelegge tarmene.
— Disse giftstoffene dreper tarmbakteriene våre. Med ødelagt tarmflora vil vi på kort eller lang sikt få mange ulike sykdommer, mener Fjeldstad.
- Vil bli syk
Hun viser til ny forskning som har vist en sammenheng mellom sykdommer som ME, fibromyalgi, autisme, leddsmerter, allergi og depresjoner, og forstyrrelser i tarmbakteriebalansen, for lite «gode» bakterier, og irritasjon av tarmslimhinna som gjør tarmen «lekk».
— 80-90 prosent av maten du får kjøpt i butikken inneholder giftstoffer som kan gjøre deg syk. Spiser du den hver dag gjennom et liv, så vil du bli syk. Om du «bare» får irritabel tarm eller får andre mer alvorlige sykdommer, kommer an på hvor godt immunforsvar du har. Forskerne vet nå også at allergier kommer av for lite bakterier, og særlig de «gode» bifidobakteriene, mener hun.
Minst tomat i de billigste ketchupene
— Tarmen vår blir rundjult
Legen Tore Midtvedt er professor emeritus i medisinsk mikrobiell økologi ved Karolinska Institutet i Sverige. I 50 år har han forsket på tarmbakterier og hvordan de påvirker oss. Tidligere i vår leste han boken til Fjeldstad, og sa seg villig til å skrive forordet i boken.
— Hun har helt rett i at tarmen vår blir rundjult dag ut og dag inn av konserveringsmidler og desinfeksjonsmidler som dreper bakterier. Ut fra forskning begynner vi også å ane at dette ligger bak sivilisasjonssykdommer som autisme, leddgikt, sukkersyke, kroniske hjertesykdommer, med flere, sier Midtvedt.
- Er du enig med henne i at 80-90 prosent av maten i butikken kan gjøre oss syke?
— Den kan gjøre det, men det er ikke sikkert den gjør det. Det avhenger av forholdene den møter i tarmen. Men det som er sikkert, er at maten vi spiser i den vestlige verden blir farligere og farligere for flere og flere. Det var ikke farlig da konserveringsmidler og desinfeksjonsmidler ble brukt i ett eller to produkter. Men det blir farlig når det blir brukt i nesten alle produkter, sier Midtvedt.
- Maten er trygg
Mattilsynet avviser påstandene fra Fjeldstad og Midtvedt. De forteller at de baserer sine råd og beslutninger på det fremste av vitenskapelig kunnskap her hjemme og i Europa.
— Maten som omsettes gjennom godkjente kanaler i Norge er trygg. Vi har få utbrudd av matbårne sykdommer. Vi avdekker få brudd på grenseverdiene i frukt, grønnsaker og planter. Men vi følger hele tiden med på det som skjer innen forskning på aggregert eksponering, og kommer det ny kunnskap, endrer vi våre råd. Generelt kan man si at, jo ferskere og mindre prosessert mat, desto færre og mindre mengder av tilsetningsstoffer brukes, sier Randi Edvardsen, sekssjonssjef i Mattilsynet.
Hun påpeker at det finnes nyttig informasjon om tilsetningsstoffer på Matportalen.no, blant annet artikkelen «Kan eg unngå tilsetjingsstoff?»
- Slik kan en trent kvinne se ut
Konserveringsmidler
Akseptabelt Daglig Inntak (ADI) er den mengden av et tilsetningsstoff man trygt kan spise hver dag hele livet uten helserisiko. Fjeldstad mener det er lett å overskride denne grensen i Norge, og bruker en fiktiv dagsmeny for Anna (7) på 25 kg som et eksempel:
Frokost: 2 brødskiver, en med syltetøy og en med smøreost. Ett glass jorbærbiola.
Lunsj: To skiver med Kavli mager skinkeost (smøreost), og en Tine "Rislunsj".
Middag: Pølser med lomper, sennep og ketchup og litt potetsalat. Til dette får hun en halv liter Villa Farris. Hun får også en bit Coop eplekake etter middag og en "Farris og Juice".
Kvelds: En brødskive med smøreost og et nytt glass jordbærbiola.
— Majones og alle majonessalater, sennep, ketchup, dressinger og syltetøy har høy ADI for sorbat og benzoat. Det har også brus og saft. Lomper, noen brødvarer, margarin, kaker og andre bakevarer har høy ADI for sorbat. Hvordan kan våre myndigheter hevde at ikke en gang storforbrukere har muligheten til å overskride ADI-verdi, når en jente på 25 kg overskrider med nesten 50 prosent ved et vanlig norsk kosthold, lurer Fjeldstad.
— Ikke fare for
Mattilsynet svarer følgende på Fjeldstads spørsmål:
— Med et normalt sammensatt og variert kosthold, er det ikke fare for å stadig overskride det akseptable daglige inntaket. Om man overskrider dette noen enkeltdager, regnes det ikke som helseskadelig. Når ADI for stoffer fastsettes, legges det også inn en sikkerhetsmargin på 100. Det vil si at man tar utgangspunkt i det laveste nivå hvor uønskede effekter kan registreres, og så deler man dette på 100, sier Randi Edvardsen.
De mener konserveringsmidler er et viktig og nyttig hjelpemiddel for å hindre at det vokser bakterier som ødelegger maten, eller bakterier som kan gjøre oss syke.
— De aller fleste virker ikke når de kommer i tarmen, og de skal ikke virke på de «snille» bakteriene. Vi er ikke kjent med risikovurderinger som antyder at konserveringsmidler påvirker tarmen slik det påstås, sier Edvardsen, som avviser at det er aktuelt å forby disse midlene.
Fjeldstad mener dette utsagnet er dårlig fundert.
— Når det er kjemiske stoffer som er «antiseptisk steriliserende» i matvarene (som benzosyre og benzoat), og alle bakterier i maten dermed blir drept, slutter ikke disse stoffene å virke når de kommer ned i tarmen. Min påstand er at mye av årsaken til helseproblemene i Norge skyldes bruk av konserveringsmidlene. Disse stoffene finnes ikke i maten i andre land, for eksempel Tyskland, påpeker Fjeldstad.
Organisert idrett passet ikke for dem. Så startet de sitt eget lag.
— Unngå ferdigmat
Både Midtvedt og Fjeldstad mener Mattilsynet bør bruke føre var-prinsippet og forby bruk av midler de ikke vet om er farlige. De mener også at det bør bevilges mer penger til forskning på langtidseffektene av slike midler.
— I dag er det mye som svikter. Utviklingen går fortere enn hva regelverket klarer å følge med på. Eksempelvis narasin i kylling. Nå har vi nettopp fått vite at det har vært flere infeksjoner med slike multiresistente bakterier i Norge. Hvor mange infeksjoner skal vi få før vi skal begynne å forby, spør Midtvedt.
Fjeldstad håper boken vil få flere til å unngå ferdigmat, og til å kreve økologisk mat i butikkene. Hun håper også at forbrukerne vil legge press på produsentene til å lage sunnere mat.
— Selvfølgelig hadde det beste vært om alle kunne begynt å spise giftfritt med en gang, men det er en umulighet. Det vil ta flere år, om det skjer. I mellomtiden kan vi gjøre alt vi kan for å få forbrukermakta til å fungere mest mulig effektivt og gjøre det beste ut av den matsituasjonen som er, sier Fjeldstad.