I 2013 fikk en amerikansk studie stor oppmerksomhet i norske og utenlandske medier. Den konkluderte med at de som hadde en kroppsmasseindeks (BMI) på 25-30, tilsvarende overvekt, lever lenger enn normalvektige (BMI 18,5-25).

Studien viste også at personer med lett fedme ikke hadde høyere risiko for tidlig død enn normalvektige, og at bare personer med sykelig fedme (BMI ≥35) hadde økt risiko for tidlig død.

Har du prøvd dette?

Dagfinn Aune er forsker ved Imperial College London. Foto: Privat

30 millioner deltakereStudien fikk en del kritikk, og et forskerteam hovedsakelig fra NTNU i Trondheim bestemte seg for å gjøre en ny, større studie på temaet. Denne ble nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftetBritish Medical Journal. Der ble den også kommentert på lederplass.

Studien viste at friske ikke-røykere har lavest risiko for tidlig død dersom de har en BMI mellom 20 og 24. — Vår studie knuser myten om at overvektige lever lenger enn normalvektige. Funnene våre viser at BMI som tilsvarerovervekt og fedme øker risikoen for å dø tidlig, sier førsteforfatter Dagfinn Aune.

De analyserte 230 studier med til sammen 30 millioner deltakere. Av disse døde 3,7 millioner i løpet av oppfølgingsperioden. Dette er mer enn ti gangerflere deltakere og dødsfall enn i den amerikanske undersøkelsen.

Røyk og kronisk sykdom

I Aune og kollegaenes analyser av heledatamaterialet, var en BMI på 25 forbundet med den laveste dødeligheten. Men da de gjorde ytterligere analyser, fikk de andre resultater:

  • Da de fjernet alle som har røykt i løpet av livet fra analysene, var risikoen for tidlig død lavest ved en BMI på 23–24. * Da de også fjernet alle som hadde kronisk sykdom da dataene ble hentetinn, var risikoen lavest for personer med en BMI på 22–23. * Hvis man kun inkluderte de studiene med lang oppfølgingstid, kunne friske ikke-røykere med en BMI på 20–22 regne med å leve lengst.

Slik forklarer Aune noen av grunnene til at BMIen sank da de gjorde de nye analysene:

– Røykere har en sterk økning i både sykelighet og dødelighet fra mer enn 30 ulike sykdommer enn ikke-røykere. Samtidig har de generelt lavere BMI enn ikke-røykere. Kronisk sykdom kan føre til plutselig vektnedgang, samtidig som kronisk syke har økt dødsrisiko. Dette kan også påvirke resultatene, sier Aune.

Han mener det er nødvendig å ekskludere røykerne og de som allerede er syke fra analysene for å få pålitelige resultater.

— Liten forskjell

- Hvordan vet dere at det ikke er andre ting enn BMI som påvirker dødeligheten i metaanalysen deres?

— Vi gjorde undergruppeanalyser for å se om studiene hadde justert for andre potensielle risikofaktorer som alder, utdanning, sosioøkonomisk status, alkohol, fysisk aktivitet, kostholdsmønster, inntak av fett, og frukt og grønnsaker. Det viste seg å være liten forskjell i resultatene om studiene hadde justert eller ikke for disse faktorene, sier Aune.

Det som hadde mest innvirkning var om de hadde justert for røykestatus, antall sigaretter per dag, eller hvor lenge det var siden de hadde sluttet å røyke.

Jøran Hjelmesæth.

— Veldig god studieJøran Hjelmesæth har lest Aune og kollegaenes studie. Han er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold, og professor ved Universitet i Oslo.

— Det er en av de største studiene som er gjort på dette. Den var veldig god, og det er morsomt at det er nordmenn som gjør det i et så anerkjent tidskrift, sier Hjelmesæth.

Han mener de gjør lurt i å justere for røyking og kronisk sykdom. Samtidig påpeker han at alle slike studier har en svakhet:

— Selv om man vet at lavere BMI gir lavere dødelighet, så har man ikke bevis for at BMIen er årsaken. Det kan like gjerne skyldes at de er bedre utdannet, spiser sunnere, er mer fysisk aktive, eksempelvis, sier Hjelmesæth.

Aune sier dette om det Hjelmesæth påpeker:

— Selv om vår studie ikke kan si noe om de underliggende mekanismene, er det mange andre studier som har undersøkt dette. Det er blant annet vist sammenhenger mellom overvekt/fedme og kolesterolnivå, triglyserider,blodtrykk, inflammasjon, insulinresistens og hormonelle endringer som kan forklare økt risiko både for hjertesykdom, slag og enkelte kreftformer, sier Aune.

Jan-Magnus Kvamme. Foto: UNN

Høyere BMI hos eldreI en tidligere norsk studie på BMI og dødelighet hos eldre personer over 65 år, fant man lavest dødelighet hos dem med moderat overvekt, altså BMI mellom 25 og 27 hos menn og 25 og 30 hos kvinner.

— Det kan være flere mulige forklaringer på at dette er noe forskjellig hos eldre. Det kan både være slik at de som allerede er blitt over 65 år tåler overvekt bedre. En annen forklaring kan være at det tar lang tid før helseskader av overvekt utvikler seg. Eldre har naturlig nok kortere forventet levetid og dermed utgjør ikke moderat overvekt noen stor risiko for denne gruppen, sier studiens førsteforfatter, Jan-Magnus Kvamme.

Han er seksjonsoverlege ved Medisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og førsteamanuensis ved Norges Arktiske Universitet (UiT).

BMI som mål

BMI har fått kritikk fordi det ikke tar hensyn til muskulatur, beinmasse og fettmasse. Enkelte har også ment at det fungerer dårlig på høye og lave mennesker.

Aune sier dette om BMI som mål på fedme:

–Fordi BMI ikke skiller mellom muskelmasse og fett, er det ikke et perfekt mål på fedme. For eksempel kan kroppsbyggere ha høy BMI, men likevel lav fettprosent. Men for de aller fleste er det en klar sammenheng mellom BMI og fettprosent, sier Aune.

Advarer mot BMI-hysteri: - Jeg ville trolig vært sykelig tynn

Hos eldre kan BMI være en dårligere markør for fettprosenten. Dette skyldes at man får høyere risiko for å gå ned i vekt, tape muskelmasse og bli syk jo eldre man blir. Da kan det være smart å i tillegg måle midjeomkretsen eller midje-til-hofte ratio, sier Aune.